Hanne (34) ønsker ikke barn: – Hverken barn eller kjernefamilie frister

Fødselstallene synker, og samtalen om frivillig barnløshet er fortsatt preget av tabu. Hanne Leland vil gjøre det lettere å snakke om.

Musiker Hanne Leland ønsker mer åpenhet rundt temaet frivillig barnløshet. Foto: ALEKSANDER P. FRETHEIM

(Fædrelandsvennen) – Jeg tror at mange sitter med den følelsen om at de er alene om å velge bort barn, sier Hanne Leland til Fædrelandsvennen.

Den 34 år gamle vokalisten og låtskriveren fra Byremo i Agder ønsker å være en stemme for dem som har tatt det samme valget som henne: Forbli frivillig barnløse.

Å være frivillig barnløs – eller barnfri – betegner personer som bevisst har valgt å leve et liv uten barn.

– Man vokser gjerne opp med en forventning om at alle skal få barn og leve i en klassisk kjernefamilie. Det er liksom malen. Men jeg har egentlig alltid visst at jeg ikke ønsker meg egne barn, forteller Leland.

Det er fortsatt et tema som får lite plass i det offentlige ordskiftet, mener Leland.

– Han vet godt hvor jeg står

I Norge er det generelt lite forskning på frivillig barnløshet, og det finnes begrenset statistikk over hvor mange som bevisst velger å ikke få barn.

En studie basert på Tromsøundersøkelsen viser at andelen kvinner som har valgt å ikke få barn har økt over tid. For dem født mellom 1956 og 1975 har andelen steget til rundt 10 prosent.

Ifølge en undersøkelse fra Eurobarometer i 2011 svarte 7 prosent av menn, og litt over 5 prosent av kvinner mellom 18 og 40 år i EU at de ikke hadde planer om å få barn. Andelen var høyest i Østerrike, Tyskland, Sveits, Nederland og Luxembourg, der 10–15 prosent ikke ønsket barn.

Leland forteller at hun flere ganger har fått høre kommentarer som «det er egoistisk å velge å ikke få barn» eller «du kommer til å angre når du er 40».

– Det er først og fremst eldre og perifere bekjente, samt folk jeg ikke kjenner, som har kommet med negative kommentarer. Derimot har jeg fått mye forståelse og støtte fra familie og venner, understreker hun.

En norsk masteroppgave fra 2020 gir indikasjoner på at frivillig barnløse ofte møter lav sosial aksept og må forsvare sine valg.

– Jeg tror noen kanskje oppfatter det som om jeg ikke har tenkt grundig gjennom dette. Men det er et veloverveid og informert valg. Samtidig har jeg også opplevd positiv interesse – folk som er nysgjerrige og stiller spørsmål for å forstå mer, sier Leland.

Ifølge den samme masteroppgaven kan begrunnelsene for å leve uten barn varierer. Mange oppga at de enten ikke ønsket, eller hadde mulighet til å prioritere barn i livene sine.

For Leland handler det mest om at hun aldri har kjent på lysten til å ha barn.

Hanne Leland er aktiv som artist og låtskriver. Hun spiller ofte konserter i Storbritannia. Foto: Marius Sørheim

– Barna er fantastiske, og det byr meg ikke imot. Men hverken barn eller kjernefamilie frister, forteller hun.

– I tillegg passer det ikke inn i livet mitt – jeg bor midt i Oslo og jobber i musikkbransjen, så det hadde kanskje ikke vært ideelt, selv om det sikkert hadde gått fint hvis jeg hadde ønsket det.

34-åringen har vært i et stabilt forhold de siste ti årene, og partneren deler hennes syn:

– Jeg har alltid vært åpen om det. De fleste som kjenner meg, vet hvor jeg står. Han vet det også, og vi er enige.

– Mer egoistisk

Nylig uttalte blant annet Senterpartiets Torhild Røsand at «nå må de unge lage barn».

Leland kjenner til at barnløshet er et politisk tema. Ifølge henne fører det til et økt sosialt press om at det å få barn er det «riktige» valget.

– Å få barn uten å virkelig ønske det ville vært mer egoistisk enn å la være. Det å få barn uten et reelt ønske kan skape større utfordringer, mener hun.

– Å få barn uten å virkelig ønske det ville vært mer egoistisk enn å la være, mener Leland. Foto: ALEKSANDER P. FRETHEIM

– Hvis lavere fødselstall først og fremst sees som et problem fordi samfunnet trenger flere arbeidere i fremtiden, bør det håndteres politisk. Det er forståelig at en befolkningsnedgang kan bli utfordrende, men man kan bidra til samfunnet på mange andre måter – både økonomisk, sosialt og gjennom frivillighet.

Hun mener at folk som ikke ønsker seg barn, skal ikke føle at de må få det:

– Men kanskje burde innsatsen heller rettes mot å legge til rette for at de som vil ha barn, kan få flere – og bygge store familier, hvis det er ønsket, sier hun.

– Det burde finnes incentiver som gjør det lettere, for eksempel for familier med mange barn når de skal søke boliglån. I dag får man gjerne rundt én million mindre i lån pr. barn, og det er én av de tingene man burde se nærmere på.