Har bipolar lidelse - og lever godt med det

16 hours ago 1

En norsk undersøkelse viser at 94 prosent har hørt om bipolar lidelse, men kun 45 prosent vet hva det er.
Synne Skjelbred og Vetle Velstad lever godt med diagnosen og jobber for å redusere stigma.
Bipolarforeningen arrangerer åpne treff som har stor betydning for mange.

Kunnskapen om den psykiske lidelsen er imidlertid ikke helt på høyden, viser en større norsk undersøkelse.

Svarene viser at 94 prosent har hørt om bipolar lidelse, men at under halvparten av disse (45 prosent) oppgir at de kjenner til hva det er.

– Det å tulle om det fra scenen gjør det nok lettere å prate om. Det ufarliggjør det, sier Vetle Velstad (30) til VG.

Åpne treff

Vi møter han på hjemmebane på Papirbredden i Drammen. Han er standupkomiker på heltid, og har bipolar lidelse.

Den viktigste jobben han gjør, er å legge til rette for at andre med lidelsen kan treffes, snakkes og få den gode følelsen av at de ikke er alene.

– For noen er det første gang de snakker med andre som forstår, forteller Vetle.

Ved siden av ham sitter Synne Skjelbred (26) fra Svelvik. Hun har en master i innovasjonsledelse. I likhet med Vetle stiller hun opp fordi hun har bipolar lidelse - og vil vise at det går an å leve et rikt og fullverdig liv med diagnosen. Også hun er opptatt av å fortelle hva treffene med andre med samme sykdom betyr - for henne.

Synne ankommer med et bredt silkebånd over skulderen med teksten: Kandidat til Miss Norway 2026.

– Jeg vil vise at det er så mye mer enn en skjønnhetskonkurranse. En stor del av konkurransen er jo at man har en hjertesak. Og min hjertesak er å bryte ned stigma rundt sykdommen bipolar lidelse, sier Synne.

Hun gir standupkomiker Vetle et lynkurs i å gå som en modell på catwalken - for anledningen en plen ved Drammenselva.

Vetle skritter ut med det ene benet foran det andre, hofteutslag og brystkassen frem.

Tuller med diagnosen

Han tuller med sin diagnose fra standup-scenen. Hensikten er å få folk til å le - og ufarliggjøre bipolar lidelse.

Samtidig er han veldig opptatt av de åpne treffene som nå holdes for folk med bipolar lidelse over hele landet. Han har selv gått i bresjen for disse i Drammen.

– Hadde jeg kunnet truffet andre i samme situasjon den gangen jeg fikk diagnosen, hadde det hjulpet meg til å takle den, sier 30-åringen.

– Der kan det av og til være en gruppe som ler av bekmørke ting. Jeg kan si slike ting som at – det som er slitsomt med en opptur er jo at telefonen ikke kjenner meg igjen når jeg smiler, demonstrerer Vetle - så både Synne, Thea fra forbundet og intervjueren ler så vi sliter med å holde tråden.

Hovedfunnene

94 prosent har hørt om bipolar lidelse eller manisk-depressiv lidelse.
28 prosent svarer at de bare har hørt om bipolar lidelse, og 45 prosent svarer de kjenner litt til lidelsen.
21 prosent oppgir at de kjenner lidelsen godt.
Mer enn én av tre svarer at de ikke vet hvor vidt personer med bipolar lidelse lever med høyere selvmordsrisiko.
Et flertall av de spurte mener at personer med bipolar lidelse er som alle andre i lange perioder, og at man kan leve godt med lidelsen.
Når de presenteres for en person med bipolar lidelse, er de spurte mer tilbøyelig til å ta avstand jo nærmere relasjon det blir spurt om.
75 prosent tror det fortsatt finnes mange fordommer mot personer med bipolar lidelse
64 prosent mener personer med bipolar lidelse fungerer som alle andre i lange perioder.
3 prosent forbinder bipolar lidelse med å være farlig.
8 prosent forbinder bipolar lidelse med å være upålitelig.

(Kilde: Spørreundersøkelse fra Opinion for Bipolarforeningen våren 2026 - Hva vet befolkningen om bipolar lidelse? 1074 personer deltok)

Bipolar lidelse kjennetegnes av oppturer og nedturer i et sykelig stemningsleie innimellom det normale. Ved et sykelig stemningsleie, som ved depresjon eller mani, er hele sinnsstemningen låst over dager eller uker.

Hva er bipolar lidelse?

Samlebetegnelse på psykiske vansker som gir svingninger i energinivå og stemningsleie.
Disse er preget av en eller flere episoder med unormalt forhøyet energinivå og stemningsleie, og en eller flere depressive episoder.
Graden av svingninger varierer fra person til person.
Episodene er vanligvis adskilt av lengre perioder med normalt stemningsleie.
Mange lever godt med bipolar lidelse med rett behandling og egen innsats.
Nær halvparten av befolkningen har en psykisk lidelse i løpet av livet. Rundt 160.000 av dem har bipolar lidelse i Norge.

(Kilder: Rådet for psykisk helse og Bipolarforeningen.)

– Mange tror at bipolare har store humørsvingninger hele tiden. At man enten er høyt oppe eller lavt nede. Det er jo ikke nødvendigvis sånn det er. Mange har friske, lange, gode perioder, beskriver Thea Hajum Utvik.

Tre av fire tror det finnes mange fordommer mot bipolar lidelse. Men når vi ser på den faktiske rapporteringen er det mindre fordommer enn det folk tror:

64 prosent mener det stemmer svært godt eller godt at personer med bipolar lidelse har lange perioder der de er som alle andre.
Halvparten mener man kan leve godt med bipolar lidelse.

Thea Hajum Utvik i Bipolarforeningen er fornøyd:

– Dette er flere enn vi selv hadde trodd, selv om vi vet at det stemmer. De fleste har lange, friske perioder uten (p)sykdom. Med riktig hjelp og egeninnsats lever mange gode liv med bipolar lidelse, understreker hun.

Synne Skjelbred fikk diagnosen for tre år siden.

– Depresjonene begynte allerede fra da jeg var rundt 11 år. Så jeg har strevd med det siden jeg var ganske ung, da, sier hun.

– Men det var først for noen år siden jeg begynte å slite litt mer med manier og oppturer. Så skjønte etter hvert foreldrene mine, de rundt meg, og etter hvert meg selv, at her var det noe som ikke stemte. Så bidro fastlegen min til slutt til at vi skjønte at jeg har en bipolar lidelse, forteller Synne åpent og usminket.

Ting falt på plass for henne. Hun skjønte mer av seg selv. Men det åpnet seg også en frykt for hvordan det skulle gå med henne fremover.

– Kunne jeg reise og være ute med venner på kvelden? Nok søvn ble jo plutselig veldig viktig. Kunne jeg få barn, kunne jeg leve livet som alle andre, spurte Synne seg selv.

Så hadde hun en lang periode der hvor det svingte mellom «veldig store oppturer og lange nedturer».

– Man er jo ikke alene

Synne strevde. Men jobbet parallelt med masteren sin, og opplevde at å bli ferdig med den hjalp henne mer på plass i livet - og deale bedre med diagnosen.

Hun meldte seg også som frivillig i Bipolarforeningen - og traff andre med samme diagnose. Det hjalp henne mer enn hun hadde trodd å dele med andre.

– Man kan føle seg veldig ensom i det, men så er man jo ikke alene, formulerer Synne.

Hun synes det er oppløftende at fordommene er færre enn hun trodde - der ute.

– Det var jo noe jeg var veldig redd for da jeg gikk ut litt mer offentlig med at jeg var bipolar. Svelvik er et litt lite sted, ikke sant. Men så fikk jeg utrolig mye positiv respons, beskriver 26-åringen.

Vetle Velstad, som egentlig er fra Sigdal i Buskerud, kjenner seg delvis igjen i det Synne forteller. Han erfarte at bygda ikke alltid var så åpen for det utenfor A-4-formatet.

I hans tilfelle begynte det med en blytung depresjon. Han fikk antidepressiva, en type medisin han ikke tålte - og som syke med bipolar lidelse ikke skal ha.

– Så halvannen uke etterpå var jeg tvangsinlagt på psykiatrisk sykehus med psykose, forteller Vetle om feilmedisineringen.

Deretter fikk han riktig diagnose: bipolar lidelse.

Også han var redd for å møte fordommer.

– Men så har jeg sett hvor viktig det har vært at andre personer med bipolar lidelse har stått frem. Og treffene våre er uvurderlige, sier Vetle.

Litt mer impulsiv

Nylig fortalte stortingspolitikeren Jone Blikra i VG at det kan være en konsekvens av diagnosen at økonomiske vurderinger periodevis kan gå over styr i maniske perioder.

– Er det noe dere kjenner dere igjen i?

– Det er jo veldig individuelt, og varierer fra person til person. Men man kan kanskje bli litt mer impulsiv. Og kan miste den sperren som kan si at det er en litt dårlig idé å kjøpe en fiskebåt, svarer Velstad.

Hva er din holdning til å inngå en nær relasjon - som et vennskap eller forhold til et menneske med bipolar lidelse?

aDet har jeg ingen problemer med.bJeg er nok skeptisk.cUsikker på hva jeg skal svare.

Noen distanserer seg

Undersøkelsen fra Opinion for Bipolarforeningen viser også at folk kan ha en forestilling om at man distanserer seg sosialt - og helst ikke vil bli for nær mennesker med bipolar lidelse.

– Kjenner dere igjen holdningen?

– Ja, det er kan være en viss berøringsangst. Hvis du vil inngå et forhold, for eksempel. Noen kan rygge litt. Ja, det har vi pratet litt om på de åpne treffene våre. Det har jo skjedd at når man forteller at man har bipolar lidelse - så responderer kanskje den andre personen med at det var jo et hyggelig møte. Punktum.

– Og så er det jo de som har kjennskap til det fra før som ikke tenker at det er noe belastende. Det er jo kunnskapen det står på, sier Vetle Velstad.

Synne Skjelbred nikker.

Noen å snakke med?

Hvis du trenger noen å snakke med om bipolar lidelse kan du ringe Bipolarlinjen som er bemannet av noen som forstår, det vil si kun av andre med bipolar lidelse eller deres pårørende.
Linjen kan nås på telefon 21 99 65 00 (man., ons., tors kl 18-20)
Fra og med 10.august utvides åpningstiden på bipolarlinjen og det åpnes en bipolar chatt spesielt for å nå unge.
Mental helse kan også tilby chat og samtaler om psykisk sykdom.

Read Entire Article