Har diagnose, får ikke oppfølging

– Jeg har vært rolig utenpå, så det er aldri noen som har tenkt at jeg har ADHD.

Hele livet har Nathalie Hilmo følt på en indre uro. Hun blir lett overstimulert hvis det skjer mye rundt henne, forteller hun.

Men først da hun var 35 år bestemte hun seg for å finne ut hvorfor.

Fastlegen mistenkte etter hvert ADHD, derfor sendte hun en henvisning til distriktspsykiatrisk avdeling. De avviste henvisningen, og ville heller utrede henne for angst og depresjon.

– Alt ga på en måte mening, men det var ingenting som hjalp på det jeg følte.

Etter tre år med ulik behandling og flere sykemeldinger, valgte Nathalie å gå til en privat psykiater. 39-åringen forteller at hun fikk ADHD-diagnosen etter en grundig utredning.

Havner mellom to stoler

Nathalie sier at det føltes som å få livet i gave da hun fikk ADHD-medisin. Men den gir også noen bivirkninger som krever oppfølging.

Hun ønsket å få behandling gjennom spesialisthelsetjenesten, men det viste seg å være vanskelig. Hun er ikke alene om å oppleve dette.

NRK har hentet tall fra fire store sykehus, som viser at hver tredje til hver fjerde pasient blir avvist for ADHD-utredning.

Mange av disse velger å gå privat i stedet, og sliter med å få videre oppfølging i det offentlige etter å ha fått stilt diagnosen.

For Nathalie har det blitt dyrt. Først måtte hun ut med 18.000 kroner for utredningen, og nå har hun brukt samme beløp på oppfølgingstimer i etterkant.

Økning i antall klager

Pasientombudet får daglig inn klager som dreier seg om avvisning av ADHD-utredning ved offentlige sykehus.

De får også stadig flere klager fra pasienter som opplever det samme som Nathalie.

– Da har de gått privat, fått diagnose der, og så har den ikke blitt godkjent av det offentlige i etterkant, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt pasient- og brukerombud.

Mange pasienter trenger oppfølging for blant annet justering av medisiner og håndtering av bivirkninger.

Bruvik sier at de blir stående igjen med en diagnose, og ikke har råd til videre behandling.

For svake diagnoser

Overlege ved Nydalen DPS, Christine Bull Bringager, sier at det er en enorm økning i antall pasienter som vil ha ADHD-utredning, og at det ikke er kapasitet til å ta imot alle.

Hun påpeker også at for å få denne utredningen hos det offentlige må man oppfylle strenge diagnosekriterier.

– I psykisk helsevern må vi forholde oss til prioriteringsveilederen. Den er ganske tydelig på at hvis vi skal ta noen inn til utredning eller behandling av ADHD, skal det være alvorlig funksjonssvikt på alle områder i livet. På skole, i arbeid og sosialt.

Og mange av de som får avslag på henvisning, får avslag fordi man ikke vurderer funksjonssvikten som alvorlig nok, sier hun.

Hvorfor er det så vanskelig å få en videre oppfølging offentlig hvis du har fått en diagnose privat?

– Jeg skal ikke si at det er en feil diagnose, men den er kanskje satt på en ADHD som er av en litt mildere karakter enn det vi tenker spesialisthelsetjenesten i det offentlige skal konsentrere seg om.

Ikke rett til behandling

– Det ikke er noen automatikk i at en pasient som har fått en ADHD-diagnose privat og eventuelt begynt på medisiner, har rett til oppfølging i den offentlige spesialisthelsetjenesten, forteller Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus.

Det er en vurdering som må gjøres i det enkelte tilfellet. Nathalie har det mye bedre etter at hun fikk diagnosen.

– Det er jo ingen som vil ha ADHD. Men det var godt å få en forklaring, og få lov til å få medisin, sier hun.