Har Iran lurt USA og Israel?

Foto: Dado Ruvic / Reuters

Iran har nå lite å tape og mye å hevne. Det bør bekymre USA.

Iran har vært et kjempeproblem for verden i flere tiår. Det er én viktig grunn til det: 440 kilo med høyt anriket uran.

– Det ville vært en uholdbar trussel dersom disse terroristene skulle få tak i et atomvåpen, sa USAs president Donald Trump i sin tale til nasjonen natt til torsdag.

Den trusselen hevder Trump nå at han har fjernet. Både amerikanske og iranske myndigheter sier at uranet ligger begravd under en haug med stein og grus.

Men er det egentlig sant?

Et par uker unna

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har slått fast at Iran har anriket 440 kilo uran til over 60 prosents renhet. I tillegg har de i underkant av 200 kilo som er anriket til 20 prosent.

Grunnstoffet uran må ha en høy renhet før det kan brukes i et våpen, vanligvis opp mot 80–90 prosent. Men det er de første prosentene i denne prosessen som er mest krevende, ifølge ekspertene.

– Kritisk masse ved 90 prosent anriking er rett over 50 kg for en uranmetallkule. Med 60 prosent anrikning er den rundt 113 kg. Det betyr at man kan lage våpen også med det Iran har som er 60 prosent anriket, forklarer fysiker Halvor Kippe, som er tilknyttet Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

– Men det er rimelig å anta at Iran har lagt minst 90 prosent til grunn i sin forskning på våpendesign. Et våpen med 60 prosent anrikning vil kreve mer uran, og de andre komponentene vil også bli tilsvarende større.

Iranerne har jobbet med atomprogrammet sitt på tre forskjellige steder: Natanz, Isfahan og Fordow. IAEA har inspisert disse anleggene i en årrekke.

I juni i fjor ble anleggene bombet av USA og Israel. Etterpå sa Trump at iranernes mulighet til å lage atomvåpen var «tilintetgjort».

Hvor er de 440 kiloene?

Mesteparten av Irans høyest anrikede uran var plassert ved anlegget i Fordow. Det sa direktøren ved IAEA Rafael Grossi i sin rapport til FNs sikkerhetsråd i fjor.

Det store spørsmålet er om iranerne rakk å flytte på noe før bombene falt. Selv hevder regimet at uranet nå ligger begravd under tonnevis av stein. Men flere ting tyder på at det ikke nødvendigvis stemmer.

Den franske avisen Le Monde publiserte nylig satelittbilder som viste at lastebiler fraktet noe inn i fjellanlegget i Isfahan like før Israel og USA angrep i fjor. Eksperter mener at dette kan være det høyt anrikede uranet.

Selv om iranerne skulle ha lurt unna uranet, er det imidlertid andre utfordringer med å produsere et våpen. Anriket uran lagres i saltform, forklarer Kippe ved FFI. Saltet må varmes opp til gass for å kunne omdannes til metall.

Håp og frykt

Så hva er egentlig status nå? Det er mest fristende å stole på Trumps påstander om at Irans atombombeprogram er fullstendig knust og at USA har kontroll.

Samtidig tilsier all erfaring at den amerikanske presidenten ikke nødvendigvis snakker sant. Kan Iran ha beholdt kapasitet og ekspertise nok til å utvikle kjernefysiske våpen på litt sikt, til tross for angrepene fra Israel og USA?

Det er i så fall skremmende. IAEA er nå helt blokkert fra å inspisere anleggene. Israelsk etterretning har formodentlig fortsatt en slags innsikt. Men har de kontroll på hvor de 440 kiloene befinner seg?

Og hva kan et såret regime i Teheran, som nå har lite å tape og mye å hevne, finne på når amerikanerne reiser hjem igjen?

En livsfarlig oppgave

Trump skal ha vurdert å sende inn amerikanske spesialsoldater for å hente ut uranet. Det skrev The Wall Street Journal nylig.

Det vil være både svært vanskelig og livsfarlig. En slik aksjon vil være langt mer krevende enn den action-film-aktige kidnappingen av Venezuelas diktator Nicholas Maduro. Soldatene må for eksempel ha med seg eksperter på håndtering av anriket uran. De må ha utstyr til å utføre jobben. Og iranerne har hatt god tid til å forberede seg. De vil ikke gjøre det enkelt for amerikanerne.

I talen natt til torsdag sa Trump at de overvåket uranet med satelitter.

– Hvis vi ser at de prøver seg, vil vi ramme dem hardt med missiler. Vi har alle kortene. De har ingen, sa Trump.

Det tryggeste hadde selvsagt vært at landene fikk i stand en avtale. At iranerne slapp inn inspektører, ga opp sine ambisjoner om kjernefysiske våpen og konsentrerte seg om å gjøre livet bedre for en befolkning som har lidd i altfor mange år.

Det virker ikke spesielt sannsynlig. Men påsken er håpets høytid. Man får klamre seg til litt optimisme så lenge man kan.