Har solgt seg ut av israelske selskaper

– Norges Bank Investment Management (Oljefondet) har redusert antallet israelske selskaper fondet er investert i og hentet hjem forvaltningen.

Det skriver Oljefondet selv i en pressemelding.

Ved utgangen av halvåret var fondet investert i 61 israelske selskaper. Elleve av disse selskapene er ikke en del av Finansdepartementets referanseindeks. 

– Vi har brukt de siste dagene på å selge oss ut av selskapene som ikke er en del av referanseindeksen og er nå ute av disse investeringene, heter det i pressemeldingen.

De elleve selskapene er utelukket på bakgrunn av «medvirkning til alvorlige normbrudd knyttet til virksomhet på Vestbredden», ifølge fondet.

På spørsmål om hvilke elleve selskaper det er snakk om, svarer kommunikasjonsrådgiver Une Solheim følgende:

– Det vil bli gitt mer informasjon under pressekonferansen vår i morgen tidlig, skriver hun. Oljefondets pressekonferanse holdes klokken 8 tirsdag. 

Sier opp forvaltere

Endringene skjer etter at Aftenposten sist mandag skrev at oljefondet i 2024 eide aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly som brukes i krigføringen mot Gazastripen.

Avgjørelsene om at oljefondet skulle selge seg ut av de elleve selskapene, ble tatt tidlig i forrige uke, ifølge fondet selv.

Da ble det også bestemt at Oljefondet «tar hjem alle israelske investeringer som har vært forvaltet av eksterne forvaltere». De sier altså opp avtalene de har hatt med eksterne forvaltere i Israel.

– Disse tiltakene tar vi i en helt spesiell konfliktsituasjon. Situasjonen på Gazastripen er en alvorlig humanitær krise. Vi er investert i selskaper som opererer i et land som er i krig, og forholdene på Vestbredden og Gaza har forverret seg den senere tiden, sier oljefondssjef Nicolai Tangen. 

– Derfor styrker vi aktsomheten vår ytterligere. Grepene vi gjør tar ned risikoen gjennom å forenkle forvaltningen i dette markedet og reduserer antallet selskaper som vi og Etikkrådet følger med på, sier han.

Stoltenberg: – Viktig

Det er Finansdepartementet som har bedt Norges Bank om en gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper.

– Dette er en viktig beslutning. Jeg er glad for at banken har fulgt oppfordringen og handlet raskt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding.

Stoltenberg mandag ettermiddag, etter at nyheten fra Oljefondet kom, en pressekonferanse om saken.

– De tiltakene som nå må iverksettes, øker aktsomheten, gjør det lettere å ha oversikt og følge de enkelte selskapene. Det pågår parallelt med dette et mer omfattende arbeid med mandatet og systemene. Der vil vi komme tilbake til ulike tiltak i tur og orden, sier Stoltenberg.

SVARTE: Jens Stoltenberg møtte pressen om saken mandag ettermiddag. Foto: Yngve Drangsholt / TV 2

Kan komme flere

Han understreker også at Oljefondet har et eget etikkråd som vurderer selskaper og kommer med anbefalinger til Norges Bank. 

– Jeg er trygg på at det systemet fortsetter, og derfor må vi vente nye anbefalinger fra Etikkrådet og nye uttrekk fra selskaper, sier Stoltenberg. 

Uttrekkene kan komme både fra israelske og ikke-israelske, ifølge finansministeren.

– Det avgjørende er ikke om de er israelske eller ikke, det avgjørende er om de medvirker til brudd på folkeretten eller ikke. 

Stoltenberg understreker at deres politikk ikke er å trekke seg ut av alle israelske selskaper. 

– Det er ikke slik at alle israelske selskaper medvirker til den ulovlige bosettingen, okkupasjonen av Vestbredden eller den ulovlige krigføringen, sier han.

– Derimot er det mange ikke-israelske selskaper som kan gjøre det. Derfor er vi også ute av en del ikke-israelske selskaper. 

– Mangler sidestykke

SV-leder Kirsti Bergstø mener tiltaket som nå er gjort, er «altfor smått». 

– Det er bra at Oljefondet nå trekker seg ut av noen av de israelske selskapene. Det skulle de ha gjort for lenge siden. Det er en sendrektighet over Norges folkerettslige forpliktelser overfor Palestina som mangler sidestykke, sier hun til TV 2.

– Her er det utvist en uakseptabel tålmodighet.

Hun mener Oljefondet må trekke alle investeringer fra Israel.

– Oljefondet er fortsatt tungt investert i folkemordet og når regjeringen etter snart to år med krav sier de skal rydde opp, så er en liste på 11 israelske selskaper ikke nok. Vi vet at Oljefondet er inne i langt flere selskaper, både israelske og andre, som vi burde vært ute av.

Mener Stortinget må møtes

Også Une Bastholm i MDG mener dette er et første viktig steg, men at mer må gjøres.

– Det neste som nå må skje, er at vi trekker oss ut av alle israelske selskaper og selskaper som selger våpen til Israel, for å hindre at vi er delaktige i et folkemord. Grusomhetene på Gaza og Vestbredden blir jo bare verre og verre, sier hun. 

SV og MDG får støtte fra Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Norges Bank sier nå at Oljefondet fortsatt er investert i 50 israelske selskaper. I tillegg kommer en rekke selskaper som kan bidra til folkerettsbrudd og folkemord på Gaza. Det er et politisk ansvar nå å avskjære fra at Oljefondet investerer i slike selskaper. Rødt fastholder derfor vårt krav om at Stortinget må møtes, for å ta grep.

Martinussen viser til at både Hans Petter Graver, som var med på å forme Oljefondets etiske retningslinjer, og tidligere oljefondssjef Knut Kjær har tatt til orde for å trekke Oljefondet ut av Israel. 

Rødt foreslo dette på Stortinget senest i juni, men det ble nedstemt av Ap, Høyre, Frp og KrF.