Har ventet i årevis på erstatning for statens menneskerettsbrudd: – Uverdig

Etter besøk i helseavdelingen i fengselet. Etter familie- eller advokatbesøk.

Praksisen var alltid den samme. «Luis» ble tatt inn på et lite rom, bedt om å kle seg helt naken og sette seg på huk. Som regel ikke med annen grunn enn at det var rutine.

– Man venner seg egentlig aldri helt til det. Sånn som jeg opplevde det, og jeg vet veldig mange andre innsatte opplevde det, så var det veldig nedverdigende, sier «Luis» til NRK.

Han var i fengsel og varetekt i perioden 2018-2023, i forbindelse med en voldsdom som ble avsagt i 2021.

«Luis» er ikke hans egentlige navn. Han ønsker å være anonym av hensyn til familien. NRK kjenner identiteten og straffehistorikken hans.

– Du er veldig blottlagt, og man føler seg rett og slett veldig sårbar. Du mister litt følelsen av verdighet. Jeg følte det var veldig uverdig, måten det ble gjort på, sier han.

– Nedverdigende

Høyesterett slo i mars 2024 fast at rutinemessige kroppsvisitasjoner i Bergen fengsel var i strid med menneskerettighetene.

I juni samme år fikk de tre innsatte i saken tilkjent erstatning. Dette åpnet opp for at mange flere kunne søke erstatning, eller om fratrekk på dommen.

Justisdepartementet har siden januar 2025 lovet å få på plass en ordning for å utbetale erstatning. Men ordningen har uteblitt.

Luis ble også dømt til å betale voldsoffererstatning, et beløp som stadig blir høyere på grunn av renter. Han mener det er et paradoks at staten er så nøye med å kreve inn penger fra tidligere innsatte, samtidig som de ikke betaler det de skylder.

– Der er staten nådeløs. De skal ha pengene sine. Og da mener jeg at når staten bryter menneskerettighetene, så staten bryter loven i andre enden, og de blir dømt for det i Høyesterett, så må staten også ta ansvar.

Luis forstår ikke hvorfor Justisdepartementet bruker så lang tid på å få ordningen på plass.

– Det handler ikke først og fremst om penger, det handler om en anerkjennelse av det som skjedde med denne formen for kroppsvisitasjon. Det var feil.

Ingen har oversikt over antall krav

Potensielt tusenvis venter på utbetalinger de har krav på, sier advokatfullmektig Aleksander Hatlem i Elden til NRK.

– Hvis dette var noe departementene eller staten prioriterte, så kunne de fått på plass dette for lenge siden. Man har hatt kunnskap lenge om at disse kroppsvisitasjonene var ulovlige. Det er vanskelig å se hvorfor det skal ta så lang tid, sier Hatlem.

Han påpeker at innsatte i norske fengsler ofte er ressurssvake, og at flere innsatte har psykiske lidelser eller utviklingshemmede.

– Det er en sårbar gruppe som trenger informasjon og hjelp til å få håndhevet sine rettigheter for å få rettferdighet etter menneskerettighetsbruddene.

– Det er mange som har blitt utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner uten å vite at de har et krav, eller hvor de skal henvende seg. Det er mange som faller av lasset når prosessen tar så lang tid.

Kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer i Justisdepartementet skriver i en e-post til NRK at departementet tar Høyesteretts avgjørelse på alvor.

– Departementet prioriterer dette arbeidet. Innen kort tid vil alle personer som har fremmet eller varslet erstatningskrav som begrunnes i menneskerettsstridige kroppsvisitasjoner i fengsel, motta informasjon fra staten om veien videre, skriver han.

NRK har spurt om hva som menes med «kort tid», men Buer ønsker ikke å svare på dette.

– Departementet er klare over at mange har ventet lenge på å få erstatningskravet sitt avgjort og eventuelt utbetalt. Vi har forståelse for at flere begynner å bli utålmodige, og jobber med å legge til rette for at saksbehandlingen kan starte opp, og ferdigstilles, så raskt det lar seg gjøre, skriver Buer.

Avdelingsdirektør Line Wilberg i Kriminalomsorgen skriver at praksisen med rutinemessige kroppsvisitasjoner ble avsluttet i 2020.

– Kriminalomsorgen har stort fokus på menneskerettigheter, og jobber med så vel praksis, retningslinjer, rutiner, føringer, kompetanseheving samt innspill til justeringer i gjeldende lovverk for å forhindre at brudd på disse finner sted, skriver Bræin i en e-post til NRK.

Vurderer massesøksmål

Foreldelsesfristen for økonomiske krav er egentlig tre år. For sine over 180 klienter har Elden fått utsettelse på fristen. Men Hatlem påpeker at ofrene for ulovlig nakenvisitering er langt flere enn de de representerer.

– Mange risikerer kanskje å miste kravene sine, sier han.

Buer i Justisdepartementet sier staten har innvilget avbrudd eller forlengelse av foreldelsesfristen til alle personer som har bedt om det.

– Utover dette kan departementet ikke på nåværende tidspunkt si noe konkret om hvordan foreldelsesreglene vil anvendes i enkeltsaker.

Ingen har oversikt over hvor mange som har blitt rutinemessig nakenvisitert i norske fengsler.

Buer skriver at Kriminalomsorgen har kartlagt kriminalomsorgens rutiner og praksis for kroppsvisitasjoner bakover i tid. NRK har bedt om innsyn i denne, men foreløpig fått avslag.

Hatlem kaller dette hårreisende, og mener oversikten bør være enkel å skaffe. Hvis ikke ordningen snart kommer på plass, vil Elden vurdere massesøksmål, opplyser Hatlem.

– Det er noe vi vurderer, men så har vi avventet på denne ordningen som har blitt varslet.