Harald Eia som viserektor ved Universitetet i Oslo? Ja, takk!

Vi er annerledes fra de andre teamene, skriver artikkelforfatterne. Fra venstre: Heidi Beate Bentzen, Stefan Krauss, Giske Ursin, Beate Rygg Johnsen og Harald Eia. Foto: Universitetet i Oslo

Kritikken av Harald Eia demonstrerer hvorfor han er den ideelle kandidaten til stillingen.

Se nederst i artikkelen for navn på innleggsforfatterne.

Leder av medisinsk studentutvalg Oline Sæther uttrykker i et debattinnlegg i Aftenposten meninger om Harald Eia, vår viserektorkandidat for formidling, og «Team Ursin» generelt.

Vi er dypt uenige. Kritikken av Eia demonstrerer hvorfor Eia er den ideelle kandidaten til stillingen: Han skaper oppmerksomhet og debatt. Det er det et universitet trenger.

Demokratisering av fornuft

Universitetet i Oslo (UiO) bør bli mer synlig i samfunnet. Her er Eia ideell med lang erfaring med formidling av emner av bred offentlig interesse.

Vi lever i en tid med økende forakt for vitenskap og forskning, hvor en ledende forskningsnasjon begynner å sensurere forskningssøknader etter politiske kriterier.

Det er en tid med trusler mot det vi kan kalle den kognitive samfunnspakten, altså respekten for rasjonalitet, kunnskapsbaserte resonnementer og vitenskapelige innsikter. Da er universitetenes tydelig nærvær i offentligheten av avgjørende betydning for å forsvare demokratiet.

Demokratiets grunnorm er evnen til å endre politikk etter innvinning av ny kunnskap. Folkestyret er å betrakte som en demokratisering av fornuft. Det er denne grunnormen som er under press nå. Eia vil bidra til å styrke UiOs stemme i en tid hvor det er essensielt.

Ikke sunt med konstant resirkulering

Vi er annerledes fra de andre teamene. Vår styrke er at vi har brukt mye av, men ikke hele, vårt arbeidsliv ved UiO. Vi kommer inn med erfaring fra internasjonale toppuniversiteter, næringsliv og andre deler av samfunnet, inkludert fra tunge lederstillinger.

Vi har inngående kunnskap og erfaring med forskningsledelse, akademia og innovasjon, i tillegg til lang erfaring med å arbeide produktivt opp mot statsforvaltningen/departementene og med respekt for gode og velfunderte tradisjoner.

Vi tror ikke det er sunt for universitetet med konstant resirkulering av de samme menneskene frem og tilbake mellom dekanatene og rektoratet. Ledelsen trenger bakkekontakt med virkeligheten både ved UiO og utenfor.

Vi tror heller ikke det er bra med team som består utelukkende av professorer, en veldig liten gruppe av de 33.300 menneskene ved UiO. Vi har riktignok med noen av landets tyngste professorer, og vår rektorkandidat Giske Ursin er innvalgt medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Men vi har som første og eneste team i tillegg med vitenskapelig ansatte på flere trinn av karrierestigen og i alle aldre, en teknisk-administrativt ansatt – og ja – en student. Vi reflekterer universitetets sammensetning, hvilket gir oss særlig gode forutsetninger for å forbedre alle de ansattes og studentenes hverdag. I tillegg har vi med Eia.

Mer finansiering fra private givere

Kampen om ressurser øker. Ved å være synlige og vise hvordan forskningen kommer samfunnet til gode, har vi større mulighet for å nå frem. Vårt team er veldig gode på å skaffe penger til forskning. Vi skal minne myndighetene på hva universitetene kan bidra med i den store samtalen, men vi skal også vise næringslivet, stiftelser og private storgivere hvorfor UiO er verdt å satse på.

«Team Ursin» er nemlig opptatt av at vi ikke kun skal basere oss på skattebetalernes penger, men skape økt vekst i form av institusjonsgaver uten restriksjoner fra private givere. UiOs økonomiske situasjon er bekymringsfull. Vi skal derfor kopiere internasjonale toppuniversiteter og arbeide målrettet med bedring av økonomien på måter som ikke kommer i konflikt med den akademiske friheten.

Kunnskapsdepartementet har gitt UiO i oppdrag å innhente mer finansiering også fra private kilder, og vi er det eneste teamet som presenterer resultater kombinert med en overbevisende plan – som også inkluderer formidling – for å få dette til.

Ikke all forskning har eller skal ha umiddelbar anvendelse. Men et enormt problem er at mye forskning ikke kommer samfunnet til gode selv hvor det burde ha gjort det. Altfor mye forskning formidles kun vitenskapelig og ikke til folk flest. Forskningen brukes ikke til samfunnsforbedringer eller til utvikling av nye produkter, løsninger og arbeidsplasser. Det er ikke greit.

Så ja til «Team Ursin» med Harald Eia – ja til høye ambisjoner!

Innlegget er signert av:

Giske Ursin, lege, professor II, Universitetet i Oslo og direktør for Kreftregisteret

Stefan Krauss, lege, professor og Senter for Fremragende Forskning-leder, Universitetet i Oslo

Heidi Beate Bentzen, jurist og forsker, Universitetet i Oslo

Beate Rygg Johnsen, biokjemiker og seksjonssjef, Universitetet i Oslo

Harald Eia, sosiolog og vitenskapsformidler

Bernt Hagtvet, statsviter og professor emeritus, Universitetet i Oslo