3 days ago
11
Arbeiderpartiet får krass kritikk fra både opposisjon og samarbeidspartnere for det nye budsjettet.
Publisert 12.05.2026 09:27 Sist oppdatert 1 minutter siden
Saken oppsummert
- Regjeringen møter kritikk for uansvarlig pengebruk i revidert nasjonalbudsjett.
- Arbeiderpartiet planlegger å bruke 579 milliarder kroner fra oljefondet i år. 400 millioner mindre enn det foreslåtte i statsbudsjettet.
- Opposisjonen mener budsjettet bidrar til høyere priser og renter.
- Det er usikkerhet om budsjettpartnerne vil bli enige om endelig budsjett.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Til tross for nedjusteringen av midler fra oljefondet, møter regjeringen kritikk fra opposisjonen for uansvarlig pengebruk.
Tirsdag legger regjeringen frem en revidert versjon av nasjonalbudsjettet.
Allerede nå er det klart at Arbeiderpartiet vil bruke 579 milliarder kroner fra oljefondet i revidert nasjonalbudsjett i år.
Det er 400 millioner kroner mindre enn i det foreslåtte statsbudsjettet fra 2025.
Her sparer de pengene
– Stikk i strid med det som trengs
Finanspolitisk talsperson i KrF, Jørgen Kristiansen, er ikke imponert over nedjusteringen.
– Det fremstår som om Stoltenberg allerede har gitt opp å få ordentlig kontroll på den norske økonomien, sier Kristiansen i en uttalelse til TV 2.
Kristiansen mener regjeringens pengebruk er «uansvarlig høy» og at budsjettet bidrar til høyere priser og renter.
– Stikk i strid med hva som trengs nå. Folk med lave inntekter, unge og barnefamilier med høy gjeld blir taperne. Vi trenger en mer moderat pengebruk med kutt i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, og skattekutt for folk og bedrifter, sier Kristiansen.
MDG: – Bare tull
Ett av partiene Arbeiderpartiet er avhengig av støtte av, MDG, er heller ikke fornøyd med det som hittil har kommet frem i revidert nasjonalbudsjett.
Partiets finanspolitisk talskvinne Ingrid Liland peker på at regjeringen legger opp til nye investeringer og leteaktivitet, noe hun mener vil bidra til å holde rentene oppe.
– Samtidig som mange vanlige folk må stramme inn på grunn av renteøkningene, legger regjeringa opp til investeringsfest for oljeselskapene. Det er tydeligvis bare tull når regjeringa sier at de vil ha rentene ned. Støre og Arbeiderpartiet har akkurat varslet at de vil lyse ut enormt mange nye leteområder for olje- og gass, sier hun.
Politikeren mener store investeringer i oljenæringen er en underkommunisert grunn til høy prisvekst.
– Investeringene skaper økt etterspørsel i markedet som driver opp lønningene for noen få, men samtidig øker prisene for alle, sier Liland.
Samtidig understreker hun at det regjeringen legger frem i dag kun er regjeringens forslag og derfor et utgangspunkt for forhandling.
– Vi skal bidra til et ansvarlig budsjett, men vi skal selvfølgelig ha gjennomslag for kollektivtransport og klimaomstilling, slår hun fast.
Skryter av eget gjennomslag
Senterpartiet, som også er en av regjeringens samarbeidspartnere, mener derimot at budsjettet gir rom for å hjelpe folk og bedrifter.
Partiets finanspolitiske talsperson, Bjørn Arild Gram, peker på at makrotallene i det reviderte budsjettet viser at avgiftskuttene på bensin og diesel, som Senterpartiet stod bak, er noe økonomien har tålt godt.
Nå er det stor spenning knyttet til hvorvidt budsjettpartnerne Sp, MDG, Rødt, SV og Arbeiderpartiet kommer til å bli enige om et revidert nasjonalbudsjett.
– I forhandlingene kommer vi til å kjempe for tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien, sikrer næringslivet og trygger viktige velferdstjenester som skole, barnehage og eldreomsorg, sier Gram.
Økonomer: Slik påvirker det renta
Ordknapp SV
Svs finanspolitiske talsperson, Marthe Hammer, sier lite om hva hun mener om nedgangen i oljepengebruk.
– Vi trenger et budsjett som tar inn over seg usikkerheten mange nå står i, sier hun og fortsetter:
– Folk med helt vanlige inntekter går med klump i magen fordi en allerede tøff hverdag rammes av global uro og renteøkninger, da handler det i stor grad om hvordan vi bruker penger, ikke kun hvilke penger, sier Hammer.
Finanspolitisk talsperson i Rødt, Mímir Kristjánsson, mener tallene som er lagt frem viser at 2026 vil by på en prisvekst som vil spise opp mer av lønnsveksten.
– Det betyr at behovet for å sikre folks hverdagsøkonomi er helt kritisk, særlig for de med lave og middels inntekter. Det kan handle om økte minsteytelser, lavere skatt på lave og middels inntekter eller grep for å kutte i regningsbunken til folk. Også kommuner og sykehus rammes av prisveksten, mens statens inntekter fortsetter å øke, sier Kristjánsson til TV 2.
English (US)