5 hours ago
1
80 år siden atombombene falt:
Overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki advarer mot økende atomtrusler og verdenslederes aksept for atomvåpen.
Publisert 06.08.2025 08:17
6. og 9. august er det 80 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen.
De to atombombene drepte mellom 150.000 og 246.000 mennesker. I tillegg slet de som overlevde bombene og etterkommerne deres, med traumer og senskader som kreft og misdannelser.
Rundt 100.00 overlevende er fortsatt i live.
Mange har skjult sine opplevelser for å beskytte seg selv og sine familier mot diskriminering. Andre har ikke klart å snakke om det som skjedde på grunn av traumer.
Noen overlevende har begynt å snakke ut sent i livet, i håp om å bidra til å øke presset for å avskaffe atomvåpen.
«Mamma, hjelp meg!»
– Til syvende og sist, så lenge atomvåpen eksisterer, vil ekte fred aldri komme, sier 83 år gamle Kunihiko Iida til nyhetsbyrået AP.
Han har, til tross for en rekke helseproblemer, viet pensjonistårene til å fortelle sin historie, og er frivillig guide i Hiroshimas fredsminnepark.
Iida var bare tre år gammel da angrepet skjedde, men minnene fra 6. august 1945 er krystallklare.
– Sitter jeg stille et øyeblikk, så kommer det plutselig tilbake, sier han.
Han var hos besteforeldrene, 900 meter fra stedet der atombomben slo ned.
Trykket var intenst. Han ble begravd under bygningsmassene og blødde over hele kroppen etter å ha blitt truffet av glasskår.
– Jeg ville rope: «Mamma, hjelp meg!» – men stemmen min kom ikke ut, forteller Iida.
Bestefaren fant ham etter hvert og fikk reddet ham ut, men faren var ikke over.
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
* Atombombene ble sluppet av USA over Hiroshima 6. august og Nagasaki 9. august i 1945.
* Årsaken var at USA ønsket å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår mot slutten av 2. verdenskrig. 15. august sendte den japanske regjeringen en formell kapitulasjon til USA.
* 80–90 prosent av Hiroshimas areal ble ødelagt, mens over en tredel av Nagasaki ble ødelagt.
* Mellom 60.000 og 80.000 mennesker ble drept momentant i Hiroshima, og minst 140.000 døde som følge av bomben i løpet av året. I Nagasaki døde omtrent 40.000 momentant.
* Verken før eller siden har atomvåpen vært brukt i krig.
Kilde: NTB
I løpet av måneden som fulgte, døde moren og hans fire år gamle søster, etter å ha fått neseblødninger, hudproblemer og utmattelse.
Iida slet også med flere senskader i skolealder, men han ble etter hvert bedre.
Traumene gjorde imidlertid at det tok ham 60 år før han klarte å snakke offentlig om det som skjedde.
Tidsvitnene forsvinner
86 år gamle Fumiko Doi, en overlevende fra Nagasaki, kan også fortelle i detalj fra den fatale dagen for 80 år siden.
Hun satt på et tog som var forsinket, og dermed fem kilometer unna episenteret for Nagasaki-bomben. Hadde toget vært i rute, ville hun vært rett ved nedslagsfeltet for atombomben.
Da det intense lysglimtet fra bomben kom, var det en soldat om bord som sa han hadde sett det samme i Hiroshima.
Han ropte ut at alle måtte søke mot skyggeområder.
Doi sier hun bøyde seg ned og holdt seg for øynene. Voksne passasjerer la seg over henne for å beskytte henne.
Da hun kikket rundt seg etterpå, var det som en dommedagsscene.
– Hår var brent, ansikter kullsvart og klærne svidd til aske. Alle så slik ut, forteller Doi til AP.
Gjennomsnittsalderen til atombombeoverlevende er nå rundt 86 år.
Tidsvitnene blir stadig færre, men historiene må bli fortalt, sier 74 år gamle Katsumi Takahashi, som også er frivillig guide i fredsparken.
– Det er viktig å snakke om atomvåpen på en rasjonell og tilgjengelig måte, for å hjelpe folk å forstå at de aldri må brukes.
Mange trusler
80-årsmarkeringen av bombene over Hiroshima og Nagasaki har en dyster ramme. Verdens atommakter har økt truslene om å bruke de svært dødbringende våpnene.
– I år har vi en veldig spesiell bakgrunn for markeringen. Det sikkerhetspolitiske landskapet er preget av at trusselen om bruk av atomvåpen har økt. De siste årene har trenden der atomvåpenstatene ruster ned sine arsenaler snudd, nå øker antallet operasjonelle atomvåpen, sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, ICAN Norge, til NTB.
Tidligere i sommer la det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri fram en rapport som viser at atomnedrustningens tid er forbi, og at verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre.
– Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, parallelt med at atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, legger til rette for et nytt våpenkappløp, advarte Sipri.
Sipri påpekte at den økte spenningen internasjonalt har ført til at de ni atomvåpenmaktene planlegger å øke sine lagre. Sipri mente at epoken med nedgang i antallet atomvåpen går mot slutten.
Ni land i verden hadde ved årsskiftet til sammen 9604 atomstridshoder klare til bruk. Det var 19 flere enn for ett år siden og over 330 flere enn for sju år siden, viste Nuclear Weapons Ban Monitor 2024 som ble lagt frem i mars.
Den samlede sprengkraften til disse våpnene tilsvarer hele 146.500 bomber av samme type som drepte 140.000 mennesker i Hiroshima i 1945.
– Det er ingen tvil om at vi er i en tidlig fase av en ny kald krig, sier Hans Kristensen, som leder atominformasjonsprosjektet ved Federation of American Scientists til nyhetsbyrået Reuters.
Han peker på indikatorer som økte motsetninger og mer fiendskap, avtaler som faller bort, oppbygging og modernisering av atomvåpen.
– Det er alle indikatorer på at det kan utvikle seg en fullskala atomkrig, sier Kristensen.
Farlig spenningsnivå
Widskjold peker på at det økte spenningsnivået og mistroen mellom stater kan utløse hendelser som kan starte en atomkrig.
– Da blir årets markering av Hiroshima og Nagasaki utrolig viktig for å minne verden om hvor farlig atomvåpen er! Vi må stå sammen med de overlevende etter atombombene i Japan. Vi må stigmatisere bruken av atomvåpen og be alle land om å slutte seg til atomforbudet.
Hun viser til at halvparten av verden har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, og at det bare er et lite antall land i verden som bruker atomvåpen som sin forsvarsstrategi, deriblant Norge gjennom Nato.
– Norge er svært tydelige på at ingen nye land skal skaffe seg atomvåpen. Det er bra og i tråd med folkeretten. Men det er en tydelig dobbeltmoral når vi samtidig tviholder på retten til å være beskyttet av britiske og amerikanske atomvåpen. Det gjør oss ikke tryggere, understreker Widskjold.
English (US) ·