Hatet fant han på nett

2 hours ago 2

Meninger
Kommentar

Det høyreekstreme hatet rammet Tamima. Nå har gjerningsmannen fått en svært streng straff.

Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.

E-post

Tamima Nibras Juhar ble brutalt drept på jobb i august i fjor.

Tirsdag 30. juni kl. 20:21

Djordje Wilms (18) drepte Tamima Nibras Juhar (34) fordi hun var mørkhudet, muslim og kvinne.

Onsdag ble han dømt til 19 års forvaring av Oslo tingrett.

Det er en uvanlig streng straff for en så ung person som tidligere ikke er straffet.

Årsaken er opplagt: En ekstrem brutalitet. Og et drap som var rasistisk motivert.

Til politiet kalte Wilms Tamima «en smittsom parasitt» etter pågripelsen. Han ble beskrevet som opprømt og uten anger.

Det er snakk om et høyreekstremistisk drap utført av en gjerningsmann med voldsfantasier, helt blottet for empati.

Dommen er vond å lese. Her står det at han planla å legge ut bilder av drapet på sosiale medier.

Tamimas familie ble i løpet av rettssaken advart mot å se på bildene av henne. Handlingene var så ondskapsfulle og medfølelsen for et annet menneske fraværende.

Dommen levner ingen tvil om at selv om ønsket om å utøve vold var der fra før, var rasismen og høyreekstremismen på nett utslagsgivende for at Tamima ble drept.

Han rettet den grufulle energien sin i en spesiell retning. Han ble høyreekstremist på nett.

Gjerningsmannen valgte kniv fordi han ønsket å se ut som en «militant som kjempet for hvit makt». For ikke å vekke mistanke, la han en demper på sine egne rasistiske synspunkter.

Det er altså ikke snakk om drap utført i sinne, men en kalkulert handling. Gjerningsmannen angrep en forsvarsløs kvinne, fordi han mente han kunne overmanne henne. Å drepe en mørkhudet muslim mente han var nødvendig, fordi han var rasist.

I dagene før drapet gjorde han nettsøk om straffutmåling og om hvordan forholdene er i fengsel.

Retten diskuterer den strenge straffen, erkjenner at unge mennesker kan endre seg, men peker på at det ikke er noen tegn på at risikoen vil avta.

Retten argumenterer med at kun forvaring holder for å verne andres liv, helse eller frihet.

Angeren han har vist, tolkes som strategi for å slippe forvaring. Tiltalte har også uttalt til helsesykepleier i fengselet at han ville gråte i retten for å unngå forvaring.

Hans trøblete bakgrunn og den sakkyndige vurderingen av ham diskuteres også i dommen.

Men at han begikk et rasistisk drap, kan ikke bortforklares med diagnoser.

Han sporet ofte samtaler inn på vold, hatet samtidig muslimer, så på YouTube, beundret Hitler og jødeutryddelsene, var inspirert av de høyreekstreme terroristene Anders Behring Breivik, Brenton Tarrant og Philip Manshaus.

Etter hvert innrømmet han straffskyld. Når han ikke gjorde det først, var det ikke fordi han nektet for drapet. Men fordi han mente det var nødvendig å drepe.

Planen var også å angripe en moské, men han kom aldri så langt.

Dommen nevner tiltak som sakkyndige mener kan redusere hans engasjement i voldelig ekstremisme: Å begrense kontakt med ekstreme miljøer og påvirkningskilder.

I teorien kan han sitte i fengsel resten av livet.

Det kommer an på hvordan han oppfører seg når minstetiden har gått ut, og om han innser hva han har gjort.

Dommen kan bli anket. Gjerningsmannens mål er i tilfelle å slippe forvaring.

Norge har nok en gang opplevd et grufullt drap utført av en gjerningsmann som var høyreekstrem, inspirert av blant annet 22. juli-terroristen og Manshaus.

Wilms hadde sittet på nettet og blitt radikalisert.

Lysten til å drepe kom først, men ideologien ga ham et mål.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article