Havvind ja – men ikke for enhver pris

Også for oss på Sørlandet er dette en mulighet for industrien, for arbeidsplasser og for en ny grønn verdiskaping. Nettopp derfor må vi gjøre dette riktig fra starten av.

For Kristelig Folkeparti handler ikke havvinddebatten om ja eller nei. Det handler om hvordan.

Regjeringen har lagt opp til et støtteprogram på 35 milliarder kroner for flytende havvind. Det er et enormt beløp. Likevel har Stortinget aldri fått en skikkelig, helhetlig behandling av saken. Programmet ble i praksis til gjennom noen korte avsnitt i en budsjettavtale. Slik kan vi ikke forvalte fellesskapets penger. Det er regjeringen selv som må ta ansvar for deres svake forankring av støtteprogrammet.

Når vi nå støtter kravet om ekstern kvalitetssikring, er det fordi vi vil at havvind faktisk skal lykkes – ikke feile.

Flytende havvind er fortsatt en umoden teknologi. Det betyr høy risiko. Da er det ekstra viktig å vite hva vi får igjen for pengene: Hvor mye kraft vil faktisk bli produsert? Hva blir kostnaden for vanlige strømkunder? Og hvilke ringvirkninger får dette for norsk næringsliv – også her på Sørlandet?

Alle store prosjekter på norsk sokkel kvalitetssikres. Det gjelder også klimatiltak, som karbonfangstprosjektet Langskip. Det ble gjennomgått flere ganger før beslutning – og nettopp derfor regnes det i dag som en suksess. Hvorfor skulle havvind være et unntak?

Noen fremstiller kvalitetssikring som en brems. Det er det ikke. Tvert imot er det en garanti for at vi velger riktig spor – og reduserer risikoen for både skattebetalere og næringsliv.

For næringen selv bør dette også være betryggende. Dersom prosjektene er solide, vil en grundig gjennomgang styrke tilliten og gjøre investeringene tryggere.

Vi må også våge å være ærlige: Havvind vil kreve betydelig statlig støtte i mange år fremover. Da skylder vi innbyggerne å bruke pengene klokt – og ikke love mer enn vi kan holde.