Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av saker om rettssaken mot Marius Borg Høiby og om seksualforbryteren Jeffrey Epstein og hans nettverk.
Når ord som ellers ikke er en del av dagligtalen, som «overgrep», «voldtekt» og «menneskehandel» plutselig høres på trikken, rundt middagsbordet, på jobb og på skolen, kan det vekke vonde minner og assosiasjoner for de som har levd med ordene lenge.
Hedda Mathea (29) legger åpent og ærlig ut på sosiale medier om erfaringer hun ikke unner sin verste fiende. Hun har valgt å være åpen om en utrygg oppvekst fulgt av traumer og terapi.
På Instagram har 29-åringen 18.500 følgere og hun har utgitt tre bøker basert på egne livserfaringer og opplevelser. I offentligheten ønsker hun ikke å bruke etternavnet sitt. Derfor er det kun fornavnet hennes som er brukt.
Nå opplever hun at medietrykket og all oppmerksomheten rundt seksuelle overgrep kan virke retraumatiserende.
– Ikke vår byrde å bære
– Jeg tror alle som har opplevd overgrep vil føle en viss retraumatisering hvis de leser i det som kommer frem, sier Hedda.
– For man sitter og leser historier som er som tatt ut av ens egen historie, legger hun til.
Hedda beskriver den siste tiden med flere rystende avsløringer om mektige nordmenns bånd til Epstein, som skuffende og tung. Derfor har hun forsøkt å beskytte seg selv fra det ved å slette alle nyhetsapper.
Hun orket ikke å lese hver eneste push-melding. Trykket som triggerne skaper på innsiden blir for stort.
Å bruke mindre tid på mobilen er noe Hedda oppfordrer andre overgrepsutsatte til å gjøre.
– Det er forfriskende å ikke ha presset på seg til enhver tid, for det er ikke vår byrde å bære.
– Går an å ha det vondt og samtidig le
Rannveig Kvifte Andresen er daglig leder hos Dixi ressurssenter, og sier det er kjent for dem at mange blir trigget og retraumatisert i disse dager.
Hun beskriver den såkalte «tidssklien» som et fenomen mange opplever.
– Det er en opplevelse av at man sklir tilbake i tid til hendelsen hvor man selv var utsatt. Da kan det føles ut som at overgrepet skjer akkurat nå, selv om man vet at man er trygg.
Slik retraumatisering beskriver Andresen som et utbredt problem.
– Og når mediene har stort trykk på overgrepssaker, tar flere kontakt med oss i Dixi, inkludert de som trodde at de hadde lagt overgrepet bak seg, sier hun.
Samtidig understreker Andresen at det likevel er viktig at saker om overgrep omtales og belyses.
– Men det er nok flere enn man er klar over som synes det er ubehagelig.
Her kan du få hjelp
Har du vært utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller mistenker at det har skjedd, ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak eller politi.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et tilbud for barn og unge fra 0–20 år.
- Mental Helse kan nås på 116 123.
Andre hjelpetilbud:
- VAKE: Kirkelig ressurssenter (over 18 år). Telefon: 23 22 79 30 / 47 46 46 15.
- Dixi Ressurssenter: Telefon: 22 44 40 50. E-post: dixi@dixioslo.no
- Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM): Telefon: 22 42 42 02. E-post: post@ssmm.no
- VO-linjen: Vold- og overgrepslinjen. Telefon 116 006.
- Kirkens SOS: Telefon: 22 40 00 40. Har også chat-tjeneste.
- Unge relasjoner: Chat-tjeneste for deg mellom 16–25 år.
- Røde Kors samtaletilbud «Kors på halsen» er en tjeneste for barn og unge opp til 18 år, og kan nås på 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14–22. Har også chat-tjeneste.
Hvis man opplever at trykket blir for høyt, sier Andresen at det kan være lurt å ta en pause fra nyhetene og snakke med noen.
Samtidig forteller hun at 1 av 3 voldtektsutsatte aldri forteller noen om voldtekten.
– Men det finnes heldigvis mange hjelpetiltak der ute, telefoner, chatter og Dixi som man kan kontakte om man ikke vil snakke med noen man kjenner.
– Og det er lov å gjøre ting som er bra for seg selv. Om det er trening, å gå en tur eller å være med en venn. Det går an å ha det vondt og samtidig le.
– Monsteret finnes overalt
Hedda forteller at symptomer på retraumatisering kommer til syne ved at hun sover dårligere, spiser dårligere og får flere flashbacks.
Til tross for det, mener hun det er viktig at overgrep som tema belyses.
– Det er viktig at verden vet at dette skjer, og at det skjer hvor som helst, når som helst, i alle land på alle språk, i alle religioner og alle hudfarger. Det spiller ingen rolle, monsteret finnes overalt, sier hun.
I tillegg til å være åpen på sosiale medier, har Hedda skrevet bøker.
– Det er ikke vårt ansvar å dele så mye og snakke om overgrep for at folk skal åpne øynene og innse at det skjer overalt, også i Norge.
Les også: «Det er voldsomt å gå gjennom noe sånt for åpne dører»
Likevel har det vært viktig for Hedda å være åpen, fordi hun opplever at mange trekker seg unna temaet. Derfor oppfordrer hun pårørende til heller å være åpne og tilgjengelige.
– Ikke si at «folk opplever verre ting». Bare møt folk der de er og spør hva du kan gjøre for å hjelpe. Eller bare møt opp. Spis for eksempel en lunsj med vedkommende for å få fokuset på noe annet.
– Voldtekt og overgrep er utbredt
Camilla Ryther Johannessen er spesialsykepleier hos Sex og samfunn, og sier det er viktig at man tar triggere alvorlig.
– Snakk med en trygg person du stoler på eller finn et hjelpetilbud på Dinutvei.no, sier hun, og understreker viktigheten av pårørende.
Spesialsykepleier hos Sex og samfunn
– Alle som er i kontakt med mennesker, og særlig unge, bør være ekstra bevisst på at dette kan være en sårbar tid. Vi vet at voldtekt og overgrep er utbredt og at det er mange som kan være berørt.
Johannessens oppfordring er derfor å tørre å ta opp tematikken og stille seg til rådighet.
– En stor del av jobben vi som samfunn har, handler om å innse at overgrep skjer og at det ikke er så lett å vite hvem som er utsatt eller som utsetter andre.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.

3 days ago
16










English (US)