Hedda angrepet av to hunder: – Jeg så blodet sprute

– Jeg så blodet sprute, men jeg forsto ikke at det var fra meg før lenge etterpå.

Hedda Martine Fager Skjærvik fra Halden skulle bare på en kort gåtur med sin dansk-svenske gårdshund Milo på åtte år.

Hun hadde migrene, og frisk luft pleier å hjelpe.

De gikk inn i en nedlagt barnehage. Hun bar Milo inn den første porten, i tilfelle det var løse hunder der hun ikke så ved første øyekast.

– Det var da jeg så to mennesker sitte på en sklie. Plutselig kom en hund kom løpende mot oss i høy fart, før jeg rakk å reagere. Så kom det enda en.

– Da ropte eierne at jeg måtte løpe.

Det var Halden Arbeiderblad som omtalte saken først.

Glefs av ansiktet

Ifølge 26-åringen gjorde ropingen hundene enda mer oppspilt. Hun sprang mot porten igjen, og ble presset inn mot gjerdet.

– Jeg fikk helt panikk. Alt jeg tenkte på var å få hundene så langt unna Milo som mulig.

Ifølge Skjærvik hoppet begge hundene på henne. Dette skal ha gjort at hun glapp Milo et lite øyeblikk. Hun bøyde seg ned for å plukke han opp på refleks.

– Den ene hunden tok et glefs av ansiktet mitt. Da kjente jeg blodsmak i munn, sier Skjærvik.

Hun klarte å kaste Milo over gjerdet til en av de mange naboene som hadde kommet til unnsetning etter de høye skrikene.

– Sekundene etter angrepet husker jeg nesten ingenting av. Plutselig var jeg i ambulansen. Det var da jeg kjente på redselen. Det føltes ut som leppa mi hadde blitt borte. Jeg ble helt hysterisk.

– Det er kjempetrist

Veterinær Mona Johanson ved Trivium dyreklinikk i Fredrikstad beskriver hendelsen som svært beklagelig.

– Det er kjempetrist når sånt som dette skjer. Det er trist for de som blir angrepet, for hundene og for eierne. Det er trist for alle.

Hendelsen fant sted dagen før den nasjonale båndtvangen trådde i kraft, tirsdag 1. april. Johansen mener likevel at det er viktig å ha kontroll på hunden når den er løs, uavhengig av båndtvangen.

– Om ikke hunden kommer når du roper, må du bruke langline. Det er du som eier som har ansvaret for at slikt ikke skal skje.

Ifølge tall fra FHI som NRK har fått innsyn i, har antall bitt av dyr eller menneske hatt en svak økning de siste årene.

I 2024 ble det registrert 15.768 bitt av dyr eller menneske hos fastleger og legevakt.

Veterinær Johnson påpeker at det er viktig å velge en hunderase som man klarer å håndtere.

– Flere bør lese seg opp på hundehold, og hva slags hund som passer for den livsstilen man lever. Er du en sofagris, ikke skaff deg for eksempel en belgisk fårehund eller schæfer. Det er brukshunder man bør trene, sier Johanson.

Om ulykken først har skjedd, er hun tydelig på hva eier bør gjøre.

– Først og fremst: Få kontroll på hunden din. Gi kontaktinformasjonen din. Det er du som har ansvar som hundeeier, sier hun.

Milo har det fint i dag og har fått god oppfølging hos dyrlegen, sier Skjærvik:

Politiet: – Mistenkt er avhørt

Jourhavende jurist i Øst politidistrikt, Martha Bakken, bekrefter at politiet leverte en anmeldelse på forholdene mandag 31. mars. Saken ligger nå hos Felles straffesaksinntak (FSI) i Ski.

– En person har status som mistenkt, og vedkommende har blitt avhørt, sier Bakken til NRK. Den mistenkte har ikke fått oppnevnt forsvarer.

Bakken opplyser om at det også har blitt sendt en bekymringsmelding til Mattilsynet.

Begge hundene som angrep er tatt i forvaring. Rasene på hundene er ukjent.

Skjærvik forteller at hun enda ikke har vært i avhør på grunn av smertene i munn og ansikt.

Føler seg heldig

Hundeangrepet ga Skjærvik et kutt i leppa, hvor hun måtte sy flere sting. Hun fikk bitemerker i ansiktet, under øyet og nesa.

Hunden Milo fikk revet opp huden på venstre lår. Skjærvik forteller om løs hud som hang langs låret hans.

– Jeg sliter med å snakke, spise og drikke. Jeg får ikke til å le eller smile, uten at det gjør vondt, forteller Skjærvik.

Til tross for flere skader, beskriver hun seg selv som kjempeheldig.

– Alt i alt går det fint i dag. Det kunne ha gått mye verre. Det er hell i uhell, sier hun.

Nå ønsker 26-åringen å takke alle naboene som kom springende da de hørte skrikene.

– Det var ekstremt mange snille fremmede som kom til, tok hånd om oss og ringte ambulansen. Jeg vet dessverre ikke navnene deres, men jeg håper å finne ut av det. Jeg er så takknemlig.