Heis flagget når det rives ned!

Når et prideflagg rives ned, er det verdiene våre som utfordres, skriver barneombud Mina Gerhardsen. Foto: John Trygve Tollefsen

DEBATT: I noen skolegårder vaier regnbueflagget for første gang. Men alle får ikke henge i fred. Når flagg og likeverd rives ned, er det godt at å se at skolene bygger opp igjen.

Barneombudet er glad for at rektorer over hele landet hørte oss si «heis flagget!» i juni, og at skoler og barnehager markerer Pride tydelig. For elever som kjenner på utenforskap eller som vokser opp med skeive foreldre, er regnbueflagget mer enn et symbol. Det er et signal: Du hører til. Du er velkommen her.

Utfordrer verdiene våre

Samtidig som flaggene heises, blir dessverre noen av dem revet ned, ødelagt eller satt fyr på. Flagget er blitt stjålet på Inderøya og 30 ganger i Rakkestad. Påtent på Skøyen i Oslo. Flaggstenger er saget ned i Alta og på Holmlia i Oslo. Tatt ned i Bergen. Vandalisert i Stavanger. Dette får barn med seg. Det skaper utrygghet og frykt, og det rammer særlig de barna som allerede kjenner på å være annerledes.

I møte med hets, trenger barn at lærere og andre voksne viser hvor vi står. Skolen er ikke bare en kunnskapsarena. Den er et verdifellesskap.

Noen mener at Pride ikke hører hjemme i skolen, og at skolen skal være «nøytral». Men skolen er ikke verdinøytral. Den skal aktivt fremme likeverd, respekt og inkludering.

Når et prideflagg rives ned, er det verdiene våre som utfordres. Derfor er det avgjørende hvordan skolene reagerer når dette skjer. Rektorer heiser flagget på nytt, og foreldre og elever engasjerer seg. Elevråd har selv tatt grep. I Kabelvåg heiste de flagget selv da skolen ikke gjorde det, og fortalte lokalavisen at det var for at barn og unge skulle kunne puste lettere.

Mye hat

Å gjøre det trygt for noen er å gjøre det trygt for fellesskapet. Det verste som kan skje, er at voksne trekker seg unna. At skolen blir mer stille, mer forsiktig, og at standpunktene blir mindre tydelige for de barna som vet at de skiller seg ut. Dette er barn som stadig hører «homo» som skjellsord i skolegården og følger med på et ordskifte som i det siste har blitt tøffere.

Unge sier til oss at det er tungt å være ung og skeiv om dagen. Det er mye hat. Derfor trengs voksne som ser, lytter og støtter.

Mange kommuner jobber aktivt med å styrke samhold, inkludering og mangfold, slik som i Rakkestad. Der begynte de å stripse fast flaggene etter flere netter med hærverk. Heldigvis sier de voksne der at flaggene kommer opp igjen uansett, sånn at ingen står alene.