Helse­direktoratet vil ikke bruke «ultra­prosessert» om mat

Følger man de nasjonale kostrådene, vil man automatisk ekskludere en rekke usunne, ultraprosesserte matvarer. Bearbeidede kjøttprodukter er for eksempel ikke anbefalt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

«Ultraprosessert» brukt om mat og drikke egner seg ikke til å gi kostråd, mener Helsedirektoratet.

• NTB

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at det var rekordstor interesse og enormt engasjement rundt onsdagens opplysningsmøte om ultraprosessert mat og kostråd. Flere enn 1000 var påmeldt til webinaret, og rundt 100 var fysisk til stede i salen.

– Vi holdt møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer. De som gir råd til andre om kosthold og helse, de som jobber i barnehager og befolkningen lurer litt på om det er farlig å spise ultraprosessert mat, sier Granlund.

Smågodt og godteri er ofte ultraprosessert, og ikke anbefalt primært på grunn av sukkerinnholdet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hovedspørsmålene er «hvordan skal jeg råde folk om dette?» og «hvorfor er det ikke noe om ultraprosesserte matvarer i kostrådene?». Granlund har ett svar på et komplisert spørsmål:

– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det.

Fakta:

• Mat og drikke kan bearbeides for å forlenge holdbarhet, forbedre smak, farge og konsistens og fjerne bakterier. Dette kalles prosessering.
• Prosessering innebærer å endre matens opprinnelige form eller egenskaper gjennom ulike metoder.
• Slik bearbeiding betyr ikke at maten blir mer eller mindre sunn.
• Kostrådene anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innenfor alle matvaregrupper.
• Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, og det er heller ikke eget kostråd om dette.
• Begrepet ultraprosessert mat brukes som oftest om industriframstilt mat, med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat.
• Tilsetningsstoffer brukes for å påvirke blant annet holdbarhet, konsistens, smak og utseende.
• Under definisjonen faller for eksempel brus og energidrikker, kjeks- og kakemikser, iskrem og godteri, frossenpizza, pølser og nuggets, frokostblandinger som ikke er rene kornblandinger, industribakt brød og smaksatt yoghurt.

Kilde: Helsenorge

Trenger ny klassifisering

Ifølge Norske Spisefakta fra Ipsos, ønsker 72 prosent av Norges befolkning å unngå ultraprosessert mat, og mange ønsker seg en egen merkeordning for ultraprosessert mat.

Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt.

Søtet og smakstilsatt yoghurt havner i kategorien prosessert mat, men er ikke nødvendigvis usunn for det. Foto: Emilie Holtet / NTB

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.

– Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene, sier folkehelsedirektøren.

Holder fast

Granlund sier til NTB at bruken av begrepet ultraprosessert ikke er så veldig nyttig.

– Vi mener man heller bør se på de produktene som er bearbeidet med sukker, salt og fett og som man ikke anbefaler. Det er nettopp det vi har gjort i kostrådene, sier Granlund.

– For eksempel rådet om å spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter. Eller å få i seg minst mulig søtet drikke, kake, kjeks og snop og chips, som er bearbeidede produkter med mye sukker og salt. I brødkategorien sier vi spis hovedsakelig grove kornprodukter og minst mulig fine kornprodukter, og de fine kornproduktene er jo mest bearbeidet og har minst næring, sier Granlund.

Slå på mørk modus i artikler