Helseministeren har rett. Vi fastleger kan gjøre en bedre jobb i sykmeldingsarbeidet vårt.

Hvis vi påstår at vi ikke har makt til å påvirke sykefraværet, har vi samtidig abdisert fra vår viktigste oppgave, mener fastlege Kaveh Rashidi. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Helseministeren har rett. Vi fastleger kan gjøre en bedre jobb i sykmeldingsarbeidet vårt.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener fastlegen må spille en større rolle i å redusere sykefraværet i Norge. «Jeg synes fastlegen gjøres til syndebukk», svarer Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Jeg forstår Rimes bekymring, men jeg mener vi bør kreve bedre rammer fremfor å avvise at fastlegen har en viktig rolle.

Vi fastleger står for nesten alle sykmeldinger i Norge. Selvfølgelig skal vi gjøre mer for å bidra til en friskere befolkning, selv om vi ikke er kilden til problemet.

Å fraskrive oss ansvaret, slik Rime gjør, er å snakke vår verdi ned. Hvis vi påstår at vi ikke har makt til å påvirke sykefraværet, har vi samtidig abdisert fra vår viktigste oppgave.

Helseministeren angriper ikke fastlegene. Poenget er ikke at vi gjør en dårlig jobb eller har skyld i sykefraværet. Poenget er at vi har muligheten til å være en del av løsningen.

Men for å få det til trenger vi hans hjelp.

Når pasienten ber om sykmelding, sier vi sjelden nei

En norsk studie basert på fokusgrupper med norske fastleger avdekket en ubehagelig sannhet: Vi sier sjelden nei når en pasient ønsker en sykmelding.

Dette gjelder også når vi mener at sykmelding ikke er godt nok begrunnet, eller når sykmelding ikke vil gagne pasienten.

I dybdeintervjuene forteller fastleger at sykmeldingsarbeidet oppleves som utfordrende. Hovedproblemene er at vi har for lite tid, og det kan oppstå konflikter med pasientene.

Vi gjør en god jobb, men rammene for arbeidet lar oss ikke være bedre.

En rapport fra Folkehelseinstituttet bekrefter dette. Her ser man at næringsdrivende leger, som får stykkpris pr. pasient, sykmelder oftere enn fastlønnede leger.

Jeg sier ikke dette som et angrep på næringsdrivende fastleger, jeg er det tross alt selv. Men det viser at vi kan endre vilkårene våre for å påvirke sykmeldingspraksis.

Dagens system er nemlig rigget slik at det ofte er enklere å skrive en 100 prosent sykmelding enn å ta den vanskelige samtalen om funksjonsevne, gradert arbeid og tilrettelegging. Samtidig ser vi i forskningen at det går an å redusere sykefraværet gjennom samtaler hos fastlegen.

Å snakke om livet, rett og slett.

Slapp og trett

Ja, for tilbake til økningen i sykefraværet. Hva skyldes økningen?

Det er ikke kreft, hjerteinfarkt, kols og diabetes. Diagnosene som tar mange liv, er ikke de som holder oss borte fra jobb. Økningen består primært i diagnoser som «slapphet/tretthet», «psykisk ubalanse stressreaksjon» og «depresjonsfølelse».

Løsningen på mange av disse problemene er å ha en fastlege du har tillit til, som kan gi av sin tid og se helheten i livet ditt.

Derfor håper og tror jeg at helseministeren straks følger opp med konkrete tiltak som gjør det enklere for oss å gjøre en bedre jobb.

Men skal ikke de syke få være sykmeldte?

La meg gjøre det klinkende klart: Å redusere sykefraværet er ikke et angrep på de syke. Hvis sykmelding er det beste for helsen din, skal du selvsagt få det.

Men for mange pasienter, særlig de med lettere psykiske plager eller muskel- og skjelettlidelser, er full sykmelding en bjørnetjeneste. Og dette er de to største gruppene av sykmeldte i Norge.

Passivitet og isolasjon kan forverre helsen og gjøre veien tilbake til arbeidslivet betydelig lengre. Derfor har vi leger også en medisinsk plikt til å gjøre alt vi kan for å holde folk i arbeid.

Når jeg skriver at målet er at vi sykmelder færre pasienter, så sier jeg det ikke av samfunnsøkonomiske årsaker selv om vi er helt nødt til å ha flere i yrkesaktiv alder i arbeid for å overleve som samfunn. Jeg sier det fordi arbeid er helse. I alle fall når arbeidet gir mestring, mening og er mulig å stå i.

Fastlegen er bare én aktør

Ofte når jeg skriver om sykefravær, blir jeg møtt av motsvar som peker mot at løsningen ligger andre steder.

Jeg er enig i at problemene ikke starter hos fastlegen, men vi må tenke langs flere baner samtidig. Én løsning utelukker ikke at vi også jobber med andre:

• Arbeidsplassene må bli rausere og bedre på tilrettelegging.
• Nav må ha raskere oppfølging og mindre byråkrati.
• Vi må ha et helsefremmende samfunn for befolkningen hva angår økonomi, fellesskap, arbeidsliv, familieplanlegging og mange andre faktorer.

Jeg sier ikke at hovedproblemet er at fastleger sier ja til sykmelding for lett, eller at vi bare er drevet av økonomiske insentiver. Men at Vestre peker på oss, er viktig fordi møtet vårt med pasientene betyr mye for hvor lenge de blir stående uten arbeid.

Vi sitter på nøkkelen

At vi fastleger blir pekt på, er ikke en anklage om at vi har skapt sykefraværet. Det er en anerkjennelse av at vi sitter på nøkkelen til å løse det.

Vi er ikke syndebukker og bør ikke innta en offerrolle. Ingen møter den sykmeldte så ofte, så nært og med den tilliten vi gjør. Vi tar gjerne ansvaret, men da må vi også ha mer tid og verktøy til å gjøre jobben riktig.

Så til helseministeren sier jeg: Takk for påminnelsen. Det tar jeg som et kompliment. Vi fastleger skal ikke føle oss krenket, men heller ta ledelsen på veien mot en friskere befolkning.

På mandag har jeg en stappfull pasientliste på fastlegekontoret. Hver gang sykmelding er et tema skal jeg ta en ekstra grundig prat med pasienten om det. Ikke fordi jeg skal holde folk ute av velferdsstaten. Men fordi jeg som lege skal hjelpe folk å bevare arbeidsevnen og helsen.