Helsetjenesten må være forberedt på krig

– I en mer urolig verden må også vår felles helsetjeneste være bedre forberedt. Derfor ber vi i dag sykehus og kommuner om å forsterke sine helseberedskapsplaner, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

Også forsvarsminister Tore O. Sandvik fremhever hvor viktig det er å forberede helsesektoren på å håndtere krig og krisesituasjoner. 

– Det innebærer en plan for å kunne prioritere sengeplasser til krigsskadede pasienter, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik. 

Sverige og Finland ber innbyggerne være forberedt på krig

7000 sengeplasser til sårede i krig

I en krigssituasjon skal helsetjenesten støtte Forsvaret og totalforsvaret, og sykehus og kommuner har bedt om å få klarlagt hva som ventes av dem i en slik situasjon. 

Etter en utredning har utvalget for sivil-militært beredskapsarbeid tallfestet en forventning om at helsetjenesten må stille med 7000 sengeplasser til sårede i krig. 

– Tallet på 7000 er et anslag, og må tas med forbehold. Behovet vil avhenge av den konkrete situasjonen, men anslaget gir tjenestene en tallfestet forventning de kan planlegge ut fra, sier Vestre. 

Blodberedskap

Allerede under pandemien ble det klart at Norge hadde utfordringer knyttet til blodberedskap. Også på dette område vil Vestre at det skal tas konkrete grep med en gang. 

Vestre ber om at det skal innføres nukleinsyretesting i blodbankene. I dag må personer som har vært i kontakt med enkelte former for infeksjoner eller smitte måtte vente i uker eller måneder før de kan gi blodt trygt. Ved å innføre NUK-testing vil det være mulig å gi blod tidligere. 

– Forsvaret har ikke et eget helsevesen

Tiltaket om å styrke blodberedskapen ble etterlyst allerede under høringen til Stortingsmelding 5, da Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon NITO påpekte at alt utstyr til tapping og produksjon av blodprodukter blir importert, og det samme gjelder alle plasmaprodukter. 

– Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene, sier Vestre, og ber om at det legges frem en plan for NAT-testing innen 1. november. 

Fra pandemi til krig

Helseberedskap ble satt på dagsorden da Norge ble rammet av pandemien i 2020. I Stortingsmelding 5 (2023–2024) presenterte regjeringen sin strategi for «en motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig. Det er den første Stortingsmeldingen om helseberedskap. 

Her er oppdraget Vestre gir de regionale helseforetakene nå: 

• Helsetjenesten må ha beredskap for å kunne stille 7000 sengeplasser til disposisjon til sårede i krig – både sivile og militære.
• Bistå Forsvaret i å sørge for at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som er en del av styrkene som hovedregel skal benyttes til sanitet og ikke andre roller.
• Sikre nødvendig kompetanse i behandling av krigsskader sammen med Forsvaret.
• Samarbeide med Helsedirektoratet og andre relevante aktører om å utvikle planer for medisinsk evakuering med utgangspunkt i det nasjonale beredskapssystemet og arbeidet med langtidsplanen for sivil beredskap.
• Samarbeide med Helsedirektoratet om å utrede tiltak som er nødvendige for å opprettholde prioritert sykehusdrift i krigssituasjoner.
• Samarbeide med statsforvaltere om koordinering, prioritering og fordeling av pasienter i en krigssituasjon i Norge.
• Legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS.

Tiltakene skal gjennomføres innenfor de ordinære budsjettrammene, presiserer Vestre.