Her er det viktigste om våpenhvilen i Gaza

5 hours ago 2

Fem dager etter at våpenhvilen startet, går Hamas etter rivaler, Israel holder tilbake nødhjelp og Trump truer med å «gå inn og drepe Hamas».

Espen Rasmussen

Oppdatert lørdag 18. oktober kl. 12:44

Synes du det er vanskelig å få oversikt over det som skjer i Gaza akkurat nå? Hvordan går det med våpenhvilen som Trump annonserte?

Her er det viktigste:

1 Hvor står våpenhvilen nå?

Hamas friga alle de 20 gjenlevende israelske gislene mandag som en del av våpenhvileavtalen.
Samtidig friga Israel 1700 palestinske fanger som var arrestert etter 7. oktober 2023 samt 250 personer med livstidsdommer.
Også døde gisler skal leveres til Israel, ifølge avtalen. Levningene etter 18 gisler skal fortsatt mangle.
Israel har begynt å trekke sine styrker tilbake til linjer definert i avtalen.
Nødhjelp har begynt å komme inn, men er fortsatt for lite til å dekke det enorme behovet, ifølge FN.
Avtalen er skjør, og avhengig av at begge parter oppfyller sine forpliktelser, som blant annet innebærer frigivelse av døde gisler og tilbaketrekning av styrker.

2 Hvorfor er det kamper mellom Hamas og rivaliserende grupper?

Kampene startet mellom Hamas og rivaliserende palestinske grupper etter at våpenhvilen trådte i kraft fredag.

Lørdag og søndag ble minst 27 drept da Hamas-krigere kjempet mot væpnede medlemmer av Dughmush-familien, en mektig klan i Gaza som har blitt beskyldt for å ha samarbeidet med Israel under krigen.

Og mandag henrettet maskerte, bevæpnede menn, noen med grønne pannebånd tilknyttet Hamas, åtte palestinere offentlig i Gaza by.

– Hamas sender et budskap: «Vi er her. Vi er den eneste myndigheten i Gaza», sier den palestinske politiske analytikeren Tamer Qarmout til New York Times.

De henrettede ble anklaget for å samarbeide med Israel.

Hamas har advart om at de vil gå etter «kriminelle gjenger» som truer «sivil fred».

Torsdag gikk Donald Trump ut på sin sosiale-medier konto Truth Social og truet Hamas:

«Hvis Hamas fortsetter å drepe folk i Gaza, noe som ikke var avtalen, så har vi ikke noe valg, ut over å gå inn og drepe dem.»

Palestinere frykter nå at et maktvakuum kan bli verre enn Hamas-styret:

– At Hamas dreper dem de kaller kollaboratører, svekker ikke nødvendigvis Hamas lokalt. Gruppen sees ikke som en mafia eller profittjegere, men som ideologisk drevet, forteller Tuastad.

Trumps plan kort fortalt

Gisselbyttet markerer første fase av Trumps plan for å få slutt på den dødeligste krigen i historien til den israelsk-palestinske konflikten.

Andre fase krever at Hamas avvæpnes, at israelske styrker trekker seg bredere tilbake fra Gaza, og at en internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres i det palestinske området.

Alle de 20 punktene

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
Gaza gjenoppbygges til fordel for egen befolkning, som har lidd mer en nok.
Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonal eksperter.
En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetssone beholdes.
Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

3 Kommer det inn nødhjelp nå?

Israel har redusert antallet lastebiler med nødhjelp som får komme inn i Gaza, etter at Hamas ikke har levert tilbake alle døde gisler i henhold til avtalen.

FNs humanitære sjef Tom Fletcher oppfordrer Israel til å åpne flere grenseoverganger for å tillate en massiv økning i nødhjelp, ifølge BBC.

– Det er viktig at vi ikke kaster bort den enorme fremgangen som er gjort gjennom den USA-meglede avtalen, sier Fletcher.

Tom Fletcher

FNs nødhjelpssjef

Ifølge Reuters har FN 190.000 tonn med forsyninger som venter på grensen, og israelske myndigheter har sagt at 600 lastebiler har fått tillatelse til å kjøre inn i Gaza.

Fletcher ber om at over 50 internasjonale frivillige organisasjoner, inkludert Oxfam og Flyktninghjelpen, må få lov til å bringe inn nødhjelp, og sier at saken har blitt tatt opp med Israel, USA og andre regionale partnere.

– Vi kan ikke levere i den skalaen som er nødvendig uten deres tilstedeværelse og engasjement, sier Fletcher.

FN ønsker en dramatisk økning i humanitær hjelp til Gaza, og sier at lastebilene som ble klarert for å komme inn i Gaza ikke er i nærheten av det som trengs for å lindre den humanitære situasjonen.

4 Får sivilbefolkningen det bedre?

Nesten alle Gazas 2,2 millioner innbyggere er drevet fra hjemmene sine, og hungersnød forekommer i nord, ifølge globale overvåkningsgrupper.

Over 68.000 mennesker er, ifølge palestinske helsemyndigheter, drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, blant dem over 20.000 barn.

Selv om noe nødhjelp har kommet inn de siste dagene, er det fortsatt ekstremt lite medisinsk utstyr, ernæring og medisiner tilgjengelig.

Noen kommersielle lastebiler har også kommet inn i Gaza de siste dagene, ifølge Al Jazeera, men de fleste palestinere har ikke mulighet til å kjøpe varene som er tilgjengelig på grunn av svært høye priser og mangel på penger.

FN har analysert krigens ødeleggelser, og konkludert med at 92 prosent av alle boliger i Gaza er blitt skadet eller helt ødelagt.

5 Når åpner grensene til Gaza?

Våpenhvilen skal sørge for at den viktige Rafah-grensen mellom Egypt og Gaza åpnes slik at syke og sårede palestinere kan reise ut for behandling.

Det israelske forsvarsorganet som kontrollerer Gaza-grenseovergangene, Cogat, har opplyst at «Forberedelsene til åpningen av Rafah-grenseovergangen for bevegelse av mennesker pågår i full koordinering mellom Israel og Egypt, i samsvar med avtalen.»

Israel har samtidig advart om at de kan holde Rafah-grensen stengt fordi tilbakeføringen av døde gisler går for sakte.

Ifølge Israels utenriksminister Gideon Saar skal grensen etter planen åpnes søndag. Han nevnte ikke noe nærmere om grenseovergangen kom til å bli åpnet for å slippe inn nødhjelp eller folk.

6 Hvordan går det med utleveringen av gisler?

I henhold til våpenhvileavtalen skal Hamas løslate alle de gjenværende israelske gislene, levende og døde, innen 72 timer etter at våpenhvilen ble kunngjort. De levende ble levert til Israel mandag.

Fredag meldes det at det mangler 18 døde personer. Disse ble tatt som gisler eller ble drept i det Hamas-ledede angrepet på Israel for to år siden.

Det skal være totalt 28 døde gisler som skal returneres, ifølge den første fasen av våpenhvilen.

Hamas' væpnede gren sa onsdag at gruppen har «oppfylt sin forpliktelse til avtalen ved å levere alle levende israelske fanger i sin varetekt, samt likene den kunne få tak i», ifølge The Guardian.

– Når det gjelder de gjenværende likene, krever det omfattende innsats og spesialutstyr for å hente og utvinne dem, uttalte gruppen.

Amerikanske rådgivere sier det kan ta uker å finne de gjenværende likene fordi Gaza er «pulverisert» og spesialutstyr trengs for å grave dem ut, ifølge The Guardian.

7 Er våpenhvilen sikker?

President Donald Trump har advart om at han vil vurdere å la israelske styrker gjenoppta kampene i Gaza dersom Hamas ikke oppfyller sin del av våpenhvileavtalen.

– Israel vil returnere til disse gatene så snart jeg sier ordet. Hvis Israel kunne gå inn og banke dritten ut av dem, ville de gjort det, sa Trump ifølge CNN.

Samtidig sa amerikanske rådgivere onsdag kveld at USA «kke tror Hamas bryter våpenhvileavtalen ved å ullate å utlevere døde gisler.

– Vi fortsetter å høre fra dem at de har til hensikt å respektere avtalen, sa en av rådgiverne.

Israels forsvarsminister Katz truet onsdag med å gjenoppta kampene hvis Hamas ikke respekterer de gjeldende vilkårene i avtalen.

Israel Katz

Israels forsvarsminister

– Hvis Hamas nekter å følge avtalen, vil Israel, i koordinering med USA, gjenoppta kampene og handle for å oppnå et totalt nederlag for Hamas, heter det i en uttalelse fra Katz' kontor.

Publisert: 18.10.25 kl. 12:44

Read Entire Article