Minister etter løftebrudd: – Jeg skammer meg ikke

6 hours ago 2

Støre-regjeringen lovet sletting av studiegjeld i 189 distriktskommuner fra 2025.
Nå er ordningen redusert til kun 88 kommuner.
Høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier stramme budsjettrammer tvang frem kutt.
Flere av Aps ordførere kritiserer regjeringens beslutning.

Regjeringen lovet i 2025 at dersom man bosatte seg i 189 av Norges distriktskommuner, så skulle 25.000 kroner av studielånet til dem som bosatte seg der slettes årlig.

På regjeringens egne hjemmesider skrev de at ordningen var igangsatt for de aktuelle kommunene.

Støre var selv i Strand – en av kommunene som skulle få ordningen, og lovet Hege Ringdal på 26 år at hun skulle få avskrevet studielån om hun ble boende.

Men:

Da statsbudsjettet ble lagt fram denne uken hadde antallet kommuner blitt mer enn halvert – til kun 88 kommuner.

Høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har kommet til VG i Akersgata for å svare på spørsmål om den gjeldsletteordningen.

– Gjeldssletteordningen kommer. Vi bruker 437 millioner kroner på å slette gjeld for folk som bor i distriktene. Men dette har vært et budsjett med stramme rammer, og for å øke forsvarsutgiftene og holde renten nede, så har vi måtte stramme inn på mange områder, også i denne ordningen.

– Også forstår jeg at folk sier at de er skuffet, når de har sett for seg at det skal komme mer, sier hun, og legger til at regjeringen ikke utelukker å utvide ordningen senere.

Ordningen ble annonsert

– Hvorfor tror du at de har sett for seg at denne ordningen skal komme?

– Fordi ordningen har blitt annonsert som om den skulle gjelde. Men det er mange partier som har valgløfter som ikke får plass i et budsjett.

I januar 2025 skrev regjeringen at ordningen var innført. På regjeringens egne nettsider kunne man lese:

«Frå i dag startar det: Bur du i ein av dei 189 kommunane i ordninga, og er i jobb, kan du etter eitt år få sletta 25 000 kroner av studielånet ditt. Over tid kan du spare fleire hundre tusen kroner. Du kan få sletta lån kvart år til det er nedbetalt.»

Ni måneder senere, viser det seg ikke å stemme.

– Det er blitt gjort en endring i statsbudsjettet.

– Endring – synes du det er et dekkende ord?

– Hva vil du kalle det?

– Løftebrudd?

– Det vil jeg ikke kalle det.

– Vondt og vanskelig

– Hvis jeg blir tatt i å ikke ha gjort noe jeg har lovet andre at jeg skal gjøre, så synes jeg det er pinlig og skamfullt. Men det virker ikke som det er noe dere er plaget med?

– Jo, absolutt. Dette er ikke noe vi har ønsket oss.

– Men jeg skammer meg ikke over å ha lagt fram et ansvarlig budsjett med riktige prioriteringer. Men jeg synes det er vanskelig at så mange er skuffet.

– Er det noen som mener du skal det?

– Ja, du.

– Jeg bare sier at jeg synes det er skamfullt når jeg ikke holder det jeg lover, også lurer jeg på om du kjenner på det samme.

– Nei, det føler jeg ikke på, men jeg synes dette er vondt og vanskelig, sier hun.

Hun understreker at regjeringen har valgt å prioritere kommunene lengst nord i landet, samt de minste distriktskommunene.

– Jeg vil gjerne fremstå ydmyk

– Hadde det ikke vært mer ærlig og redelig å fortelle velgerne dette før valget, når dere allerede hadde besluttet det – istedenfor å fortsette å reklamere for ordningen?

– Det kan du si om veldig mange budsjettsaker. Og vi offentliggjør ikke deler av budsjettet, før vi offentliggjør hele budsjettet, som vi gjorde tidligere denne uken. Det er sånn det funker.

– Det fremstår ikke som en særlig ydmyk tilnærming overfor menneskene som har gitt dere tillit og stolt på dere.

– Jeg vil gjerne fremstå ydmyk.

– Da vil det hjelpe om du for eksempel kan være ærlig om hva dere har gjort, og bare si i klartekst at dette er et løftebrudd til velgerne.

– Jeg vil si at det er en endring. Det er ikke et løftebrudd.

– Tenker du at det fremstår ydmykt?

– Jeg har full forståelse for at folk er skuffet, synes dette er vanskelig og hårreisende. Det forstår jeg.

Statsministeren beklaget

I går beklaget Støre at han før valget lovet gratis ferge – etter det var besluttet skrotet på bakrommet. Samtidig beklaget Vestre en kontroversiell valgkampvideo hvor han sa til velgerne at Høyre og Frp ville fjerne ordninger som gratis ferge og nedskriving av studielån i norske utkantkommuner, og at dette står på spill i valget.

Er det greit at regjeringen endrer løfter etter valget?

aJa bNeicDet kommer an på grunnen

De gjorde dette selv om de visste at regjeringen i statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken, ville fjerne gratisfergene og drastisk redusere ordningen med gjeldslette på studielån fra nyttår.

– Du er ansvarlig for sletting av studielån som dere nå har mer enn halvert. Har du noe å beklage?

– Nei, for jeg tenker at det er litt sånn det er når man lager et budsjett. Vi kan ikke legge fram budsjettet før vi legger det fram.

– Hvordan kan vi stole på noe av det dere sier nå, når dere i januar annonserte svart på hvitt at ordningen var innført?

– Fordi det kommer endringer hele tiden. Og endringene gjør vondt, de er vanskelige og de treffer folk.

Kritikk fra egne rekker

Flere av Aps egne ordførere er kritiske, og har brukt ord som «løgn», «bløff» «holdt for narr» om regjeringens kommunikasjon i denne saken.

– Jeg forstår kjempegodt at de er skuffet, og de står fritt til å bruke de ordene de vil, sier Aasland.

Ap-ordfører Roy Egil Stadheim fortalte til NRK at hans egen datter har sagt til han «pappa, du har løyet til meg». Han sier at han reiste rundt i Sogn og lovet kommuner som nå mister gjeldssletteordningen at de skulle få den.

– Jeg forstår at han er frustrert, men det er ikke naturlig at vi legger fram statsbudsjettet til noen før andre. Og det gjør vi i Stortinget, sier Aasland videre.

– Hvordan er det for deg som statsråd å se at dine partifeller i valgkampen lover velgerne en ordning, som dere på bakrommet allerede har besluttet at skal fjernes – uten at dere sier noen ting? Det fremstår ikke særlig redelig eller tillitvekkende.

– Nei, jeg skjønner det. Men det er sånn at man sier ikke noe om et statsbudsjett før hele legges fram, og det skjer etter valget.

– Nei, det stemmer ikke. Dere – og du – kom med den ene budsjettlekkasjen etter den andre i valgkampen. Så du kan ikke nå si at dårlige saker er hemmeligstemplet før valget, men ikke de gode.

Nettavisen Khrono hadde en egen sak med nettopp Sigrun Aasland med tittelen «Lekkasjedryss over høgskoler og universiteter før valget».

– Ja, det stemmer at vi har kommet med lekkasjer. Og i dette tilfellet så kommer ordninga med nedskriving av studielån, men i en nedskalert versjon. Jeg skulle ønske at vi kunne lagt fram hele ordningen som planlagt, men vi måtte gjøre tøffe prioriteringer.

Sp-krav

Senterpartiet krever at Arbeiderpartiet gjør retrett i saken om sletting av studielån og gratis ferge, hvis de skal sette seg ved forhandlingsbordet.

– Det må de som sitter på Stortinget bestemme. Regjeringen har levert fra seg budsjettet, og det er flinke folk som sitter der og forhandler, sier Aasland.

– Det kommer til å bli tøffe prioriteringer også fremover. Det er fordi vi må finne penger til de aller viktigste oppgavene. Husk at vi er et land som faktisk kan fortsette å utvide velferdsgoder. Det er ganske unikt.

– Hva er din tilbakemelding til dine partifeller og Ap-ordførerne som nå sier at «beklagelse er en start, men vi har sett folk i øynene og lovet folk dette, så da må vi faktisk levere på det»?

– Svaret er at dette er regjeringens forslag til budsjett, og nå skal det behandles i Stortinget, og skal forhandles om der.

Tips oss illustrasjon