Her er seks grunner til at Harald Eia ikke bør bli rektor ved Universitetet i Oslo

Harald Eia har ingen erfaring med hvordan Universitetet i Oslo fungerer som organisasjon, skriver Oline Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Harald Eia er dyktig på mye, men han har valgt å stille til valg sammen med et rektorteam som knapt har erfaring med å lede et universitet.

Sosiologen og komikeren Harald Eia vil bli rektor for formidling ved Universitetet i Oslo (UiO). Her er seks grunner til at studenter og ansatte ikke bør velge Eia til rektor.

1: Eia er en av Norges beste på formidling, men ...

Eia har aldri vært leder på et universitet før og heller ikke vært ansatt som forsker. Å være del av toppledelsen til Norges beste universitet er en stor jobb. Selv om han er god på å formidle forskning, har Eia ingen erfaring med hvordan UiO fungerer som organisasjon. Det bør være et minstekriterium å ha grunnleggende innsikt i hvordan et universitet fungerer før man tiltrer som en del av ledelsen.

2: Eia meldte seg til rektorvalgkamp i siste liten

Sammen med rektorkandidat Giske Ursin og tre andre pro- og viserektorer kastet Eia seg rundt dagen før fristen gikk ut og stilte for å bli UiOs nye rektorat for de neste fire årene. At de meldte seg i siste liten, er ikke ensbetydende med at de er dårlig forberedt på å lede UiO. Men slik de fremstår i debattene, er det for meg tydelig at de nettopp er uforberedt.

3: Eia vil få en studentrektor som kollega

Rektorkandidat Ursin var tidlig ute med å lansere at de også ville invitere en student inn i rektorteamet. Dette kom overraskende på alle – inkludert studentene selv. Lederen av studentparlamentet hadde hverken ønsket en slik løsning eller blitt spurt på forhånd om hva han syntes.

Selv om Ursin og Co. har klart å lande et forslag til hvordan denne studentrektoren skal velges av og blant studentene, er jeg sterkt tvilende til om løsningen vil fungere i virkeligheten, eller ha noe for seg i det hele tatt.

4: Eias rektorteam vil være et friskt pust, men ...

Jeg har lenge vært positiv til at UiO skal få en rektor som har erfaring fra et annet universitet enn UiO – jeg tror det å hente noen med erfaring utenfra kan bidra med ny innsikt og styrke UiO. Men en forutsetning må være at en rektorkandidat uten erfaring fra UiO har noe erfaring fra universitetssektoren. Ingen i rektorteamet til Ursin, inkludert Eia, har hatt sentrale lederstillinger ved UiO.

Et blikk utenfra kan være en styrke, men det må bygge på relevant erfaring. Det har hverken Eia eller kollegene i rektorteamet han er en del av.

5: Studenter ville elsket Eia som foreleser, men ...

Det er sikkert mange forelesere som kan lære noe om formidling og undervisning fra Eia. Men Eia er profesjonell formidler og er vant til å jobbe med et profesjonelt team rundt seg. Formidling er noe ansatte ved UiO balanserer innimellom kjerneoppgavene forskning og undervisning.

For å kunne hjelpe de ansatte med å bli bedre formidlere må Eia ha innsikt i arbeidshverdagen ved UiO – noe han på ingen måte har.

6: Eia har et stort nettverk i Medie-Norge, men ...

Eia har ingen erfaring med å jobbe med interessepolitikk på vegne av en offentlig finansiert institusjon, slik som UiO. De to andre rektorkandidatene, Hanne Harbo og Ragnhild Hennum, er kanskje mindre kjente fjes for de fleste journalister, men de er godt kjent med norsk kunnskapspolitikk.

De kjenner også UiOs interesser og vet hvordan de skal navigere i det politiske landskapet for å få gjennomslag for en bedre kunnskapspolitikk.

Konklusjon?

Eia er dyktig på mye, men han har valgt å stille til valg sammen med et rektorteam som knapt har erfaring med å lede et universitet. De kommer med lite gjennomtenkte forslag om en student som viserektor og viser generelt liten forståelse av hva det innebærer å lede et universitet.

Når Eia selv mangler erfaring fra universitetssektoren, tror jeg UiO og Eias kjærlighetshistorie best forblir et avstandsforhold heller enn et fire år langt, forpliktende partnerskap.