1 hour ago
1
Saken oppsummert
- Stepnohirsk er en strategisk viktig landsby nær storbyen Zaporizjzja.
- Frontlinjen beskrives som en massiv dødssone med høy risiko for soldatene.
- Russlands fremgang er begrenset, men tapet av Stepnohirsk kan gi dem overtaket.
- Norge øker støtten til Ukraina med flere inseptordroner for å styrke deres forsvar.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Svarte, utbrente ruiner står igjen der det før var en fredelig landsby.
Snøen blander seg med aske mellom de ni sønderskutte høyblokkene som nå utgjør frontlinjen.
I landsbyen Stepnohirsk står avgjørende slag som kan avgjøre hva som skjer med storbyen Zaporizjzja som ligger to mil unna.
– En massiv dødssone
Frontlinjen beskrives nå som et mareritt for soldatene på begge sider.
Etter fire år med storkrig er nesten to millioner soldater drept, såret eller savnet totalt.
– Det har gått fra å være en skyttergravskrig med mekaniserte styrker og pansrede kjøretøy, til å bli en fullstendig dronekrig, forklarer hovedlærer ved Stabsskolen, Tom Røseth til TV 2.
Det har endret krigens karakter totalt.
– Det er en dødssone på 40 til 50 kilometer langs frontlinjen, hvor små infanterister gjemmer seg i «kaninhull» og skyttergraver. Dronene går etter enkeltpersoner og kjøretøy.
– Det er en massiv dødssone, og det å vinne territorium der er utrolig vanskelig for begge parter, forklarer Røseth.
Små grupper med russiske soldater prøver å infiltrere små byer som allerede er jevnet med jorden, slik som i Stepnohirsk.
TV 2 er på plass i Kyiv for å dekke fireårsmarkeringen:
– En hagesnegle
Status på bakken er at Russland okkuperer rundt 20 prosent av ukrainsk territorium, og fremgangen til de russiske styrkene er i snitt 70 meter om dagen.
– Det er tempoet til en hagesnegle, har Nato-sjef Mark Rutte uttalt.
Hver meter som vinnes har en høy menneskelig pris.
Ukrainske spesialstyrker kjemper mot det som på papiret er en enorm overmakt.
Det er her lille Stepnohirsk kommer inn i bildet.
Hvis landsbyen faller, kan russerne flytte artilleriet sitt nærme nok til å få kontroll på storbyen Zaporizjzja som ligger i fylket med samme navn.
– Tapet av Stepnohirsk vil la fienden angripe Zaporizjzja hele døgnet, sier offiseren «Mongol» til Times on Sunday.
– Tolv minutter
Han leder spesialstyrken Ferrara og forklarer at en slik utvikling vil skape panikk og en humanitær krise i den viktige industribyen.
Inne i en kommandosentral følger soldatene med på skjermer. Varmekameraer viser små, hvite lysglimt når granater eksploderer i ruinene.
Det er en kamp som foregår fra etasje til etasje og rom til rom. Russland ofrer enorme mengder soldater for å vinne terreng.
Ifølge ukrainsk etterretning dør eller skader de flere russiske soldater, enn Russland klarer å rekruttere nye. Bare forrige måned skal over 31.000 russiske soldater ha blitt drept langs fronten.
– Jeg anslår at levealderen for en russisk soldat her er rundt 12 minutter, sier offiseren «Nine» til Times on Sunday.
Han forteller at det er beregnet at det koster mellom 50.000 og 60.000 kroner i granater og droner å ta livet av hver enkelt soldat.
De siste ukene har Ukraina hatt noe overraskende god fremgang ved fronten, spesielt i sør.
Russland har mistet tilgang
En viktig årsak er at russerne har mistet tilgangen til Starlink-systemet som eies av Elon Musk, ifølge amerikanske Institute for the Study of War (ISW).
Samtidig har Ukraina i stor grad har beholdt sin tilgang og fått et tydelig kommunikasjonsovertak.
Soldaten Artem (38): – Det er en robotkrig
Russland forsøker å erstatte dette med egne satellittsystemer, men i overgangsfasen gir stansen betydelige utfordringer for russiske avdelinger.
Ukrainerne utnytter kaoset på den russiske siden og har klart å presse fienden bakover, og utgjør det største landområdet ukrainske styrker har tatt tilbake i løpet av så kort tid siden en motoffensiv i juni 2023.
– En rød linje
Samtidig pågår det et intenst diplomatisk spill.
Mens president Volodymyr Zelenskyj har uttrykt håp om at det amerikanske presset skal rettes mot Moskva, er det lite som tyder på at det skjer.
Tvert imot presser USA og president Donald Trump Ukraina for å få til en rask fredsavtale.
– Vi ser at det amerikanske presset på Ukraina fortsetter for at de skal gi fra seg resten av Donbas, som Russland hevder de skal ha, selv om de ikke har militær kontroll over det, sier Røseth.
For ukrainerne er dette utenkelig.
– For Ukraina er dette en rød linje. Det å gi opp dette territoriet vil gjøre dem sårbare og eksponerte. Ikke minst er det en sivilbefolkning i området. Hva skal de gjøre? Da må de flykte eller leve under okkupasjon, sier Røseth.
Dersom Russland får gjennomslag for disse kravene i en eventuell fredsavtale, vil gevinsten være betydelig.
– Dette kan stoppe Russland
– Det tilsvarer en stat på størrelse med Bulgaria. Det er klart at det vil føles som en seier for russisk side, selv om de har hatt høye kostnader, sier Røseth.
– Seier over Nato
En slik løsning kan oppmuntre Russland til å fortsette kampen mot det opprinnelige målet – å få politisk kontroll over hele Ukraina.
– Dette er den store faren med en dårlig løsning: At Russland vil få selvtillit og ambisjoner om mer, sier Røseth.
Han mener Moskva vil oppfatte situasjonen som en seier over både Nato og Europa. Særlig hvis de lykkes i å splitte USA fra det europeiske fellesskapet.
– Da vil de føle at de har økt handlingsrom til å påvirke sikkerhetspolitikken i Europa. De har vunnet en krig, slik de ser det, sier Røseth.
Sterk markering
På fireårsdagen for fullskalainvasjonen er statsminister Jonas Gahr Støre og en rekke andre regjeringsledere fra Europa på plass i Kyiv for å vise samhold og støtte.
Etter en seremoni for alle de som har blitt drept i krigen, var det en preget Støre som snakket med TV 2.
– Det er veldig sterkt. Alle ansiktene, datoene, unge menn og menn også på min alder. Det gjør enormt inntrykk, sier Støre.
Samtidig annonserer Støre at Norge trapper opp støtten til å kjøpe flere inseptordroner.
– Droner og andre typer materiell som kan operere på egen hånd, har vist seg å være helt avgjørende i denne krigen. Det er noe av det ukrainske myndigheter etterspør aller mest, sier Støre.
English (US)