Her havner matjorda til Glimts omstridte stadion: – Ubrukelig, mener ekspert

I slutten av september ble det for første gang spilt mesterligakamp på Aspmyra i Bodø.

Den ble spilt på en stadion som ble åpnet på 60-tallet, og mange mener den er altfor slitt. Derfor ønsker klubben seg ny stadion.

Men området de har sett seg ut er med matjord. Derfor har stadionplanene skapt stor debatt allerede før første spadetak ble tatt.

Området ble omregulert like før Glimt fikk kjøpe det, men matjorda skal likevel ikke gå til spille.

Jorda skal flyttes, slik at den fremdeles bli brukt til mat. Dette ble det laget en plan for å sørge for; en matjordplan.

Men ifølge en ekspert NRK har snakket med, er den for dårlig.

– Det er et mangelfullt arbeid, etter vår vurdering, som ikke sikrer godt nok et godt resultat.

En lasagne av jord

– Jordflytting krever kompetanse på ganske høyt nivå. Den vanligste feilen er at det er folk som ikke kan jord godt nok, som gjør jobben eller fatter vedtak.

Det sier Håkon Borch, avdelingsleder og forskningssjef ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Å flytte jord er nemlig ikke så enkelt som det høres ut som. Jordlagene ligger litt som en lasagne. Du må vite hva du gjør, hvis matjord skal fortsette å være matjord:

Omtrent én meter jord som må graves av, flyttes i to omganger, og legges på den nye plassen i riktig rekefølge, for at jorda fortsatt skal være god nok til å produsere mat.

– I tillegg må du vite hvordan forholdene er der jorda skal flyttes. Det er ikke sikkert at jordtypene fungerer sammen, sier Borch.

Og nettopp dette er hva han mistenker om matjorda der Glimts nye stadion skal ligge.

– Hvorfor er det så viktig?

– Du kan blant annet få problemer med å filtrere vannmasser eller at jorda ikke klarer å suge vann fra grunnmassene.

Bodø kommune: – Vi har stilt krav

Når man skal velge et område å flytte matjorda til, må man avveie kvaliteten på området mot kjøreavstand. Det mener Bodø kommune at de har gjort.

Rohnny Mollan-Andersen er leder for avdeling for Bygg og Miljø i Bodø kommune. Han sier det er stilt krav til hvordan matjorda skal håndteres og gjenbrukes gjennom kommunens Matjordplan.

– Planen er bestemt etter jordloven, og stiller krav om blant annet miljøundersøkelser og undersøkelser av fremmede arter.

I planen er det fem forslag til steder matjorda kan fraktes til. To av dem, på hver sin kant at byen, er valgt.

– Vi har stilt krav til gjennomføring ut ifra de opplysningene vi har for jorda sine premisser. Blant annet til når på året det skal skje, og at det ikke skal være mellomlagring av jorda.

Men det er ikke nok, mener Nibios jordekspert.

– Det virker ikke som de har sendt ut særlig tung jordfaglig kompetanse for å kartlegge jordsmonnet, sier han til NRK.

I tillegg skiller ikke kommunen mellom flyttinga av de ulike typene jord på området; torvjord og mineraljord. Da kan torvjorda bli veldig utsatt for erosjon.

– Den kan ende opp med å bare flyte av sted hvis den er veldig omdannet og blir utsatt for kraftig regn, sier Borch.

Området ved Soløyvannet som skal ta imot matjorda er et nydyrkingsfelt i en skråning med 10 meter fall fra toppen av jordet ned til sjøen. Eksperten er bekymret for at torvjorda vil ligge ustabilt og kan erodere.

Alt i alt er ekspertens dom ganske knusende:

– Det er en sjablongmessig rapport uten veldig god jordfaglig kompetanse og ikke basert på gode innhentede data.

Han mener entreprenøren kan følge planen slik den er skrevet, men likevel få et dårlig resultat.

Entreprenøren som gjør jordflyttinga, Leonard Nilsen og Sønner (LNS), skriver til NRK at de har erfaring med å ta vare på matjord fra tidligere prosjekt.

Mener jorda blir mat

Men bonden som tar imot matjorda i nydyrkingsfeltet er sikker på at det vil kunne dyrkes mat i jorda.

– Det går mye fortere å få dette jordet i produksjonen når vi bruker matjord som har vært brukt et annet sted, sier Øyvind Tilrem.

Bonden har anlagt en fangdam som skal fange opp vann før det havner i sjøen på grunn av hellinga i området.

– Er det noen fare for at det ikke kan bli dyrka i denne jorda?

– Nei, det er det ingen fare med så lenge de sorterer jorda, slik de gjør nå.

Tilrem forteller at jorda ikke arbeides hardt med, og skal ligge i ranker gjennom vinteren for at den ikke skal renne av gårde i snøsmeltinga til våren.

Når området der jorda skal ligge er ferdigplanert, skal den bli båret forsiktig ut. Deretter bruker han kompost for å få livet i gang igjen.

Kan bli bedre jord enn det var

De siste 10–15 årene har det blitt flyttet matjord for å legge til rette for boliger eller næring mange steder i landet.

Nibio har fulgt mange av prosjektene.

– Hvor ofte blir matjorda brukbar når den blir flyttet?

– Det går begge veier. Der man har tenkt for mye på penger og leid inn slumsete entreprenører kan det gå veldig galt, sier Borch.

Men blir det gjort riktig sier eksperten at de nye arealene kan bli bedre for landbruksproduksjon enn de gamle var.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark fulgte arbeidet med å lage matjordplanen i Bodø.

De skriver i en e-post til NRK at matjordplanen ser ut til å være utarbeidet etter faglige veiledere for jordflytting.

– Det er krevende å få et godt resultat ved flytting av matjord, og det er derfor viktig at fagpersoner følger nøye med på jordflyttinga og at matjordplanen følges, sier seniorrådgiver, Kjersti Stenrød til NRK.