Her skammer de seg ikke over Hitler

Høylytte hunder sier i fra i det vi nærmer oss hagen til Rückert. Hundeieren har tatt spaden fatt for å rydde opp der de fem hundene har gjort fra seg.

Huset hans er omkranset av skilt med påskriften «Achtung – ingen filming». De fleste av Jamels 40 innbyggere ønsker ikke å snakke med oss når vi forsøker å stille spørsmål.

Rückert gjør et unntak. Svigerinnen er norsk, dessuten har en av naboene akkurat flyttet til Norge, forteller han.

Han vil ikke oppgi det fullstendige navnet sitt, men forteller lenge om hva han tenker om den politiske situasjonen i Tyskland og i landsbyen.

– Hvis du har et annet syn på innvandring enn herr Merz (red.anm. Tysklands forbundskansler) så blir du kalt en nazist, mener han.

Rückert vil ikke svare på om han anser seg selv som nazist.

– Hva er en nazist? Hva er en antifascist?

Ikke langt fra huset til Rückert, viser et veiskilt retningen til Hitlers fødeby Braunau am Inn. På en husvegg er den «ideelle» tyske familien malt slik de ble fremstilt på nazistens propagandaplakater. På gjerdestolpene henger SS-soldathjelmer fra andre verdenskrig.

En annen som ikke skammer seg over Hitler, er Berhard Lehman.

– Adolf Hitler og den konsentrasjonsleirgreia, dette brukes for å holde oss nede. Hva med USA? De har påført verden mer lidelse og de skammer seg ikke, sier Lehman.

Det er ikke ofte Lehmann får snakke ut om politikk, fiskekompisen er sosialdemokrat. Mens de gjør klart båten forteller begge om alt de mener er feil med Tyskland.

En sosialdemokratisk kompis sitter i en båt og ser på at Lehmann rydder i hagen. De er ikke enige om verdensbilde, men fortsatt venner.

Lehmans holdninger til Hitler og nazismen er tabu i Berlin, men utbredte i området. I kommunestyret i Gägelov sitter to representanter fra nasjonalistpartiet Die Heimat. En av dem er Sven Krüger, Jamels sosiale lim og voldsdømt nynazist. Partiet hans, som tidligere het Tysklands Nasjonaldemokratiske parti, ble fra 2024 klassifisert som grunnlovsstridig.

Krüger vil ikke svare på spørsmål fra NRK, men i podkasten «Wie gesagt» forteller kommunestyrerepresentanten at han har kjøpt eiendommene i landsbyen og invitert venner og likesinnede til å flytte til Jamel.

Satte fyr på låven

Men det finnes også et par innbyggere som absolutt ikke deler ideologi med majoriteten av innbyggerne her.

I utkanten av Jamel, gjemt blant gamle frukttrær, står et vakkert mursteinshus. Her bor krimforfatter Birgit Lohmeyer og mannen. De forlot storbyen Hamburg i 2004 for å søke naturens ro, forteller Birgit mens hun mater kaninene. Birgit sier de fleste av husene i den lille landsbyen stod tomme da, bortsett fra huset til Krüger.

– Vi visste at lederen for en høyreekstrem gruppe bodde her, for han er veldig kjent. Men så begynte det å flytte inn flere likesinnede i de andre husene.

På tysk omtales fenomenet som «Völkische Siedler». Familier med etnonasjonalistisk ideologi som danner fellesskap på landet. Flere skilt og et veggmaleri i Jamel beskriver hva slags samfunn de ønsker seg. Mor, far, barn. Ingen skeive, ingen innvandrere.

Det finnes flere landsbyer i Tyskland der så mange radikale etnonasjonalister har flyttet sammen at de nå utgjør et flertall av befolkningen.

– Vi forlater aldri huset vårt til fots. Vi vet at vi er interessante for de der borte. Horst Lohmeyer nikker i retning de andre landsbyhusene.

Ekteparet forteller om det de mener er angrep. Det dreier seg om fyrverkeri skutt mot husets vinduer og tagging på vegger. I 2014 brant låven deres ned.

– Vi stod ute og viste barna stjernehimmelen en natt, plutselig oppdaget jeg at låven stod i brann, sier Horst.

Ingen av landsbyens 40 innbyggere forlot sitt hus for å se hva skjedde da bygget stod i lys lue, forteller paret.

– Jeg synes det er påfallende at det ikke var en eneste skuelysten. Alle husene hadde mørke vinduer den kvelden, sier Birgit.

Politiet konkluderte med at brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble funnet.

Bernd Lehmann hevder overfor NRK at ekteparet satte fyr på låven selv, for å få oppmerksomhet.

– Helt latterlig påstand, svarer Lohmeyer-paret.

– Orker ikke nazister

To dager i august oversvømmes den lille landsbyen med bobiler, telt og 3000 antifascister.

Da arrangerer ekteparet musikkfestivalen «Jamel rockt den Förster».

– Det er en kjent sak at 95 prosent av de som bor i Jamel er høyreekstreme. Da måtte vi komme hit og støtte Lohmeyerene, sier Elke.

Den godt voksne damen står med en rosa cowboyhatt og en «Orker ikke nazister»-tatovering på armen. Hun vet i likhet med resten av publikum ikke hva slags band de har betalt for å høre. De har krysset Tyskland denne helgen for å vise fingeren til landsbybeboerne, sier hun.

– La oss være så høylytte at fasistjævlene hører det, sier en av rapperne på hovedscenen.

I et vrimmel av festivaltelt med veganske burgere, slagord og marihuanaduft, hylles Birgit Horst og mannen som helter.

– Dette gir oss energi for resten av året. Vi lager festivalen for å kjempe for demokratiet i Tyskland, forteller Birgit før hun går opp på scenen for å ta imot applaus.

Stemmeseddel som våpen

Under fjorårets festival holdt landsbybeboerne lav profil. Med politibiler som en beskyttelsesmur mellom seg og festivalen, satt naboene foran huset til Krüger og grillet.

Da antifascistene kjørte bobilene tilbake til byen, dro NRK til Jamel for å høre hva de resterende 38 innbyggerne tenker om Lohemeyer-paret og deres festival.

– De lager bare trøbbel, vi vil leve i ro her. Jeg har tenkt at vi er alle mennesker, men så kommer det folk hit og fornærmer deg i ditt eget hus. Likevel er det mine tanker om dette som er ulovlige, sier hundeier Rückert opprørt.

Birgit og Horst er i gang med å planlegge neste års festival. De hører på protestmusikk og fyller ut søknader. Det er ikke vanskelig å få artister til å ta turen. Etter låvebrannen har festivalen blitt berømt.

Tysklands største punkeband og rappere har vært innom. Problemet er å få alle tillatelsene i orden. Med høyreradikale representanter i flertall i kommunestyret, er det lite velvillighet å spore fra de folkevalgte, ifølge ekteparet.

Da NRK er innom får de vite at en av deres søknader har blitt avslått. Det er vanskelig å få leie området for å lage teltplass under festivalen.

Har de noen gang vurdert å flytte spør NRK.

– Hva er det for et spørsmål? Jamel er vårt hjem. Spør du andre også om de vil flytte fra sine hjem? spør Birgit opprørt.

En rad med trær og en stor plen skiller dem fra resten av landsbyen. De har for lengst sluttet å snakke med sine naboer. Lohmeyer-paret har ikke noe håp om at de kan endre Jamels politiske holdninger.

– Landsbyen er tapt, den kan vi ikke redde. Den vil være fascistisk i mange tiår fremover. Men Tyskland kan fortsatt reddes. Vi gjør dette for Tyskland, sier Birgit Lohmeyer.

Dermed bør Jamels 40 innbyggere forberede seg på festival neste år også. Får Birgit og Horst det som de ønsker, kommer titalls høyttalere igjen til å dundre ut antifa-punk med budskapet: nazistiske synspunkter er ikke velkommen her.