Her sprenger Forsvaret fregatten midt i fjorden: – Forbud mot å dumpe avfall gjelder for dem også

– Vi lurer på om Forsvaret egentlig forstår at kravene til miljøhensyn og forbudet mot å dumpe avfall i naturen gjelder dem også.

Det sier Truls Gulowsen, lederen i Naturvernforbundet, til NRK.

Under Nato-øvelsen «Ægir» i september senket Forsvaret to gamle fregatter i Andfjorden og utenfor Andøya.

KNM «Trondheim» ble truffet av en torpedo fra ubåten KNM «Uthaug» og sank til bunns.

KNM «Bergen» ble bombet av et amerikansk B-2 bombefly med en Quicksink-bombe – en spesialbombe som detonerer under skipet med så stor kraft at fartøyet løftes ut av vannet.

– Selv om det kan virke spektakulært å sprenge og senke gamle fartøy, er det i utgangspunktet noe man ikke skal gjøre. Skrapmetall skal til gjenvinning, og avfall skal ikke dumpes i havet, sier Gullowsen.

– De historiske skipsvrakene som ligger på havbunnen i dag, skyldes forlis – ikke fordi noen har dumpet dem der. I moderne tid og i fredstid er dette helt uvanlig, legger han til.

• Forsvaret hevder det er trygt og miljøgodkjent – og at vrakene kan bli kunstige rev. Les svaret fra Forsvaret lenger ned i saken.

Det var Kyst og Fjord som først omtalte saken.

Forventer grundig vurdering

Naturvernforbundet forventer at Forsvaret har gjort en grundig miljøvurdering i forkant.

– Hvis de bare sprengte og senket skipene på Andfjorden fordi det var praktisk, uten tanke på naturen, er det et alvorlig signal, mener Gullowsen.

Han sier at han har sett flere eksempler på at Forsvaret har vært lemfeldige med miljøet – enten det gjelder radarstasjoner, veibygging, skytefelt eller dronebruk.

– Det virker som de tror de kan ta seg til rette, og det kan de ikke, sier Gulowsen.

Forsvaret mener vrakrestene fra fregattene kan fungere som kunstige rev. Den kjøper ikke Gulowsen.

– Det er ikke sånn internasjonale miljøavtaler fungerer. Å etablere kunstige rev må gjøres på riktig sted og av riktige grunner.

– En gigantisk undervannseksplosjon

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet får støtte av fiskarlaget i Nord-Norge.

– Det er ikke heldig med tanke på marin forsøpling, sier daglig leder i Nord Fiskarlag, Hanne Fagertun.

Lokale fiskere har uttrykt bekymring for hvordan støyen fra militære operasjoner påvirker fisken utenfor Andøya.

– Fiskerne sier at de merker godt når det er øvelser. Det går rett på seddelen deres når de skal levere fisken. I de periodene med store øvelser er fisken borte.

Området brukes ofte til militærøvelser av Andøya Space og Forsvaret.

– Det blir veldig stor aktivitet på et veldig lite og sårbart havområde. Politikerne bør se på om det er andre mindre kontroversielle områder som kan brukes til øvelser.

Marinesjef viser til råd og godkjenning

Marinesjef Kyrre Haugen sier Forsvaret tok flere hensyn i forkant av senkingen.

– Det første vi gjorde, var å kontakte Statsforvalteren og informere om planene. Vi fikk råd og godkjenning.

Forsvaret var også i dialog med relevante departementer og kommunen. Fartøyene som ble brukt, var ifølge Haugen miljøsertifiserte og tomme for farlige stoffer.

– Vi har prosedyrer for å holde marint liv unna og velger tidspunkter der fisk, hval og sjøpattedyr i minst mulig grad er i området. Vi overvåker og forsøker å unngå perioder med høy tilstedeværelse av marint liv.

Vrakene ble senket på store dyp, i områder som ifølge Havforskningsinstituttet er fri for koraller og sårbar bunnatur.

– Erfaring viser at slike vrak kan bidra til økt fisketilstedeværelse. De blir skjulested for mindre arter og kan fungere som kunstige rev.

Ifølge Haugen ble området valgt fordi Andøya Space Defence har instrumenter som gir nødvendig datagrunnlag under våpentesting.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er ustabil. Vi må teste at våpnene våre virker som de skal, og det krever robuste, militære mål. Sivile fartøy er ikke bygget for det samme.

De fleste fartøy går til gjenvinning, men enkelte brukes som målfartøy.

– En sjelden gang må vi teste den totale effekten. Det er et tydelig signal til våre fiender og potensielle aggressorer mot Norge.