Her treffes millionflyet

I stadig større grad angriper Ukraina og Russland hverandre dypt inne på hverandres territorium.

Russland har de siste ukene sendt rekordstore bølger av droner og missiler, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer nå om at Russland på nytt forbereder et massivt angrep.

Men hvordan går det egentlig med krigen som har rast i over fire år?

I denne saken får du svar på:

• Hva Ukraina traff i lørdagens angrep
• Hvor står forhandlingene og hva er Norges advarsel?
• Hvor mye rykker Russland frem på fronten?

Denne helgen skjedde det igjen.

Ukrainske droner traff natt til lørdag flere russiske mål dypt inne på russisk territorium. To Tu-142-fly til en verdi av flere titalls millioner dollar ble ødelagt på en militær flyplass i havnebyen Taganrog ved Azovhavet.

Det meldte sjefen for de ukrainske droneenhetene på Telegram, som også er sitert i  Kyiv Independent.

Flyplassen ligger omkring 200 kilometer unna ukrainsk-kontrollert territorium. VG har stedsverifisert videoen, men kan ikke slå fast når opptaket er gjort.

Tu-142 er et langtrekkende rekognoseringsfly og antiubåtfly, basert på den strategiske bombeflyplattformen Tu-95.

Ifølge guvernøren i Rostov-regionen, Jurij Sljusar, tok en oljetank, et oljetankskip og en administrasjonsbygning i havnen i Taganrog fyr. To personer skal ha blitt skadet.

Taganrog ligger drøyt 40 kilometer fra grensen til den russisk-okkuperte delen av Donetsk-regionen, og har gjentatte ganger blitt rammet av ukrainske droneangrep.

Angrepene kommer samtidig som Ukraina de siste ukene har sendt stadig flere lokalproduserte langtrekkende angrepsdroner inn mot Russland, og Russland har sendt hundrevis av droner mot Ukraina.

FN advarer også nå om at stadig flere sivile blir drept i krigen.

Russland-forsker Tor Bukkvoll sier at det har mye å si for psyken at angrepene rammer stadig lenger inn i Russland og Ukraina.

Tor Bukkvoll

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FF)

– Samtidig har de gradvis blitt vant til det. Begge land svekkes militært av slike angrep. Spørsmålet er hvem som svekkes mest. Frem til nå har det vært mest Ukraina, men flere mener nå at Ukraina har styrket seg.

Palle Ydstebø

Oberstløytnant ved Krigsskolen

Oberstløytnant ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, sier at Russland med deres angrep forsøker å bryte ned befolkningens motstandskraft og svekke statens evne til å holde krigen gående.

– De har økt angrepene kraftig siste året, men ukrainsk luftvern og reperasjonskapasiter gjør at russerne ikke når målene sine selv om ødeleggelsen er betydelig.

Også Ukraina slår fra seg:

– Ukraina har også økt sine angrep siste halvåret mot russisk oljeinfrastruktur og krigsindustri. De har også angrepet russisk luftvern og tynnet det ut slik at stadig flere droner og missiler treffer målene. Hensikten er å bryte ned russisk økonomi og undergrave krigføringsevnen.

Forhandlingene

Lørdag holdt president Volodymyr Zelenskyj et hastemøte med tre av sine nærmeste medarbeidere – presidentkontorets sjef Kyrylo Budanov, energiminister Denys Sjmyhal og sikkerhetsrådets leder Rustem Umerov.

Tema for møtet var blant annet det akutte behovet for flere luftvernmissiler, skriver han i et innlegg på Instagram og poster et bilde fra seansen:

Presidenten nevnte også «viktige forhandlinger» som er under forberedelse, men ville ikke gi flere detaljer.

– Jeg mener vi må finne en diplomatisk vei videre – sette oss ned og snakke sammen – før neste vinter begynner. Men dette avhenger av et internt press på Putin fra det russiske samfunnet, samt av sanksjonspresset fra USA og Europa mot Russland, sa Zelenskyj søndag.

Trump-administrasjonens forsøk på å megle frem en rask fred mellom Ukraina og Russland har stoppet opp. Den 22. mai innrømmet utenriksminister Marco Rubio at samtalene reelt sett står stille.

Ifølge BBC vurderer EU nå å gå mer aktivt inn i meglerrollen. Samtidig advarer utenriksminister Espen Barth Eide i et intervju i Politico mot at Europa skal megle mellom Russland og Ukraina fordi EU også har egeninteresser og støtter Ukraina.

Eide mener en megler bør være upartisk og helst ikke komme fra et europeisk land, skriver den amerikanske avisen.

– Forhandlingene står veldig stille, sier Russland-forsker Tor Bukkvoll.

Han sier det er tre årsaker til det:

• Forhandlingene er i bunn og grunn ferdige. De er enige om 95 prosent av våpenhvilekravene, ifølge noen ukrainske kilder Bukkvoll har snakket med. Det som gjenstår er Russlands ønske om å kapre hele Donetsk fylke.
• USA er opptatt med andre kriger og kriser og har mistet noe av fokuset på Ukraina-krigen.
• Russland vil bruke tiden fremover på å forsøke å ta resten av Donbas-områdeneDonbas-områdeneEn region i Øst-Ukraina som inkluderer Donetsk og Luhansk, der Russland forsøker å kapre mer land.. Det er nesten ikke vits å forsøke å forhandle med Russland før de har forsøkt på det, og mest sannsynlig vil mislykkes med forsøket. I så fall vil Ukraina stille bedre i eventuelle forhandlinger.

Også Palle Ydstebø bekrefter stillstand.

– Det virker mest som en blanding av pliktløp og skyggeboksing. Det mangler noen felles plattform å forhandle ut fra og begge har fortsatt kampkraft til å stå i krigen, sier Ydstebø til VG.

Foto: Gavriil Grigorov / AP / NTB

Siste fra fronten

Hele den 1000 kilometer lange frontlinjen som skiller de to krigende landene er livsfarlig. For her herjer enorme mengder små droner som konstant er på jakt etter nye mål.

Disse dronene styres ofte via en fiberoptisk kabel. De kan ikke elektronisk forstyrres og er vanskelige å skyte ned. Rekkevidden er også på flere titalls kilometer.

Alt dette gjør at det er veldig vanskelig å rykke frem med soldater og utstyr.

– Det er nesten stillstand. Russland går frem i noen områder, og i andre områder går det så smått tilbake, sier Bukkvoll.

I sum klarer hverken Ukraina eller Russland å ta kontroll over et større areal.

– Det mange i Ukraina håper på er at krigen kjøres til en stillstand, at Russland ikke rykker fremover. For Russland er ikke det godt nok, noe som kan gi dem dårligere forhandlingskort.

– Det siste halvåret har den lille fremgangen Russland har hatt siden vinteren 2024 i stor grad stanset opp, sier Ydstebø.

Han sier det delvis skyldes flere mindre ukrainske motangrep som til en viss grad har stabilisert fronten, og et sterkere ukrainsk forsvar.

– Russland sliter med å utvikle angrepene sine til noe mer enn sakte og kostbare lokale gevinster, som ikke kan brukes til å oppnå større fremgang.