«Herregud, som den mannen får det til å gro!»

Jonathan August Lengali trenger kun tre linjer for å koble meg på:

Det er ikke uvesentlig at han som snakker om at seteren er uten vann (selv om vannet renner overalt), er gay.

Men vi er som kjent ikke bare vår seksuelle identitet.

Den som kjøper seg et råttent, muggent småbruk i Nissedal, Telemark, hvor et grantre vokser inn i nord­enden av huset, har noen universelle utfordringer. Og muligheter!

Bak eller under den knall­gode tittelen som preger det sjokk­rosa omslaget, skjuler det seg en artig dobbelt­betydning knyttet til ordet drift.

Jonathan August Lengali, eller hans alter ego som snakker her, er en mann med drifter.

Det er få nisser i Nissedal som er aktuelle for en mann som er ute etter en kar. Dette er både en velsignelse og en forbannelse.

Med lang vei til fristelsene er det imidlertid mer tid å vie til seter­driften. Og brønn­boring.

Snart renner vannet i springen.

Trist hele tiden

«I'll never go broke, I got property», het det i sin tid hos rapperen Ice-T.

«Råtne vegger bekymrer ikke meg, jeg har vann», heter det hos Lengali.

Når det gjelder selve hage­arbeidet, er han utpreget driftig.

Men så er det noen som mangler. Han som dikter-jeget har bygget alt dette for.

Han som er skyld i at den nyinnflyttede seter­gutten er trist hele tiden.

Som poesi betraktet kan vi kanskje si at «Om gay seterdrift» låner fra to middelalderske dikt­former.

Vi finner elementer av hyrdediktning, selv om Lengali i liten grad romantiserer gårds­arbeidet.

Dertil kommer den minne­sangen som poetene i middel­alderen sang til minne om en kvinne. Her er kvinnen, som gjerne skulle være fra det velhavende sjiktet, byttet ut med en kjekk kar som kommer inn med toget fra Ås.

Når gamle sjangere og evige tema blir kombinert med tids­typisk språk­bruk, blir det vittig. Og iblant mørkt.

Dikteren på seteren bearbeider opplevelsene han fikk sammen med dette mennesket som ikke vil være sammen med ham lenger. Han skriver tekst­meldinger, som får en egen klang når de står i en dikt­samling.

Han forteller om terror­angrepet på Oslo-pubene Per på hjørnet og London pub, men også om mer «hverdagslig» trakassering.

Det er ikke vanskelig å lese diktene til Jonathan August Lengali. Iblant er han vittig, andre ganger er han mer inderlig.

Det går an å diskutere om setningene blir for hverdagslige. Poesi handler også om å si ting uvanlig godt med få ord. Men kryptisk er ikke Lengalis stil. Jeg ser ham som en Oslo-poet i tradisjonen etter Jan Erik Vold.

Ufruktbare buskevekster

Jeg setter utrops­tegn bak de setningene der jeg synes han virkelig glitrer. Det skjer for eksempel når de to nivåene i teksten, gay og seterdrift, blir ført sammen.

Som at verken homofile menn eller samme kjønn av buske­veksten tindved er i stand til å befrukte hverandre gjensidig.

Det blir mange slike utrops­tegn etter hvert. Jeg teller til sammen 22 doble utrops­tegn.

Vi følger poeten gjennom flere årstider. Ser glupske rådyr og sauer forsyne seg – frekt! – av grønn­sakene hans. Ser avlingen bli ødelagt av frost og en regnfull sommer.

Men det kommer en ny dag med nye muligheter. Og når det kniper, finnes det heldigvis noen venner som står klare til å hjelpe til.

Det er ikke mer enn det. Det føles mer enn tilstrekkelig. Det skjer nok på sidene her til å fylle et helt liv på seteren.