Historien puster oss kaldt i nakken

Stater kollapser sjelden over natta, men de slites i stykker bit for bit. Av polarisering, av mistillit og av ledere som utgir seg for å være folkets eneste og sanne stemme.

I Roma var republikken allerede på vei ned da den sterke mannen kom. Han lovet orden, han brøt med regler og normer og lovet at alt skulle bli mye bedre nå. Folkene jublet av glede. Romerriket forsvant ikke da, men det råtnet sakte, men sikkert.

På 1930-tallet skjedde det igjen. Stor arbeidsløshet og fattigdom åpnet døren for løfter om gull og grønne skoger. En kjent diktator med bart bygde opp makten på håpet hos de desperate. De enkle svarene på forandring ble valgt fremfor vanskelige sannheter. Vi vet vel alle hvordan det endte opp.

Når vi ser Donald Trump i dag, kjenner en igjen mekanismene. Ikke akkurat det samme, men uhyggelig skremmende likt.

Han bruker brød og sirkus. Utspill, fornærmelser, søksmål og helomvendinger. Politikk som underholdning. Sinne som bensin på bålet. Når han møter motstand i frie medier, svarer han med å opprette sin egen kanal. Truth Social. Et lukket rom der han selv kan bestemme hva som er den fulle «sannheten».

Det handler ikke om ytringsfrihet. Det handler om å ha kontrollen.

Enda mer skremmende er måten makten utøves på.

Likheten mellom ICE og Gestapo er etter mitt syn uhyggelig. Razziaer, sjokkangrep, store aksjoner i hjem og på arbeidsplasser til alle døgnets tider. Frihetsberøvelse i rettsstatens gråsone. Barn som skilles fra foreldre med makt. Familier som brytes opp.

Samtidig ser vi hvordan lojalitet og bekjentskap veier tyngre enn kompetanse. Offiserer og statsansatte som «taler Roma midt imot», får sparken. Ikke fordi de gjør feil, men fordi de er uenige i retningen.

Åpen

Historien burde ha lært oss hvor farlig dette er.

Dette splitter ikke bare politikk. Det splitter oss mennesker. Familier, slekt og venner blir fiender. Å tie føles tryggere enn samtale og diskusjoner.

Jeg sier ikke at Trump tar feil i alt han peker på, som ulovlig innvandring, korrupsjon og så videre.

Mange problemer er virkelig reelle og han har utført gode ting. Men veien han velger er veldig farlig.

Under andre verdenskrig her i landet, så var det rundt 40.000 til 50.000 nordmenn som aktivt støttet nazistene. Nasjonal Samling hadde på sitt høyeste omkring 44.000 medlemmer. Det var et lite mindretall i et land med cirka 3 millioner innbyggere.

De fleste nordmenn gjorde heldigvis ikke det. Men historien husker også de som valgte feil side, og konsekvensene av det valget.

Trump fremstiller seg som folkets forsvarer mot eliten. Han bryter vanlige regler og normer og kaller det styrke. Han bygger lojalitet til seg selv, ikke til institusjonene.

Valg er bare gyldige hvis han vinner dem. Dommere er korrupte hvis de dømmer i mot ham. Journalister er fiender hvis de stiller kritiske spørsmål.

Og så spiller han kynisk på religion. Kaller seg en ekte god kristen som spiller på lag med kristenfolket. Lar seg bli bedt for foran kameraer. Snakker om Gud og moral når det lønner seg. Ikke for å leve det, men for å bruke det.

For i neste øyeblikk håner han, viser fingeren, skjeller ut og kaller journalister idioter og griser. Ingen normal, vanlig folkeskikk.

Spørsmålet er om vi kjenner igjen faresignalene mens vi fortsatt har tid?

For historien puster oss kaldt i nakken.