Historisk høy lønnsvekst truer rentekuttet

Høy lønnsvekst og høy prisvekst drar i retning av at rentekuttene blir utsatt. Men samtidig må sentralbanksjef Bache passe på ryktet sitt.

Inn denne døren kommer sentralbanksjef Ida Wolden Bache med rentebeslutningen 27. mars Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Lånekundene har ventet lenge på rentekutt fra Norges Bank. Det bygger seg opp mot rentebeslutningen 27. mars.

– Trolig setter vi renten ned i mars, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache så sent som i januar i år.

Sterkere signal kan ikke sentralbanker gi i en usikker verden. Men for å være troverdige må signaler følges opp av handling. Bache er avhengig av tillit fra folk og næringsliv.

Bare to måneder etter signalet er rentekuttet i fare. Prisveksten i februar overrasket alle som lever av å følge med på slikt. Norges Bank ventet i sine prognoser en langt lavere prisvekst.

Kanskje det må hardere lut til for å nærme seg målet for prisveksten?

Bache har nemlig tatt sine forbehold: Hvis økonomien ikke utvikler seg som ventet, blir heller ikke renten som varslet.

SSB utsetter

Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem nye prognoser tirsdag og utsetter rentekuttene i forhold til tidligere prognoser. Det blir to i stedet for fem kutt i år. De tre siste kommer neste år. Hva med neste uke?

– Vi beskriver retningen på renten, men tidfester ikke kuttene til enkeltmåneder, sier forskningsleder Thomas von Brasch i SSB.

Med utsatte kutt blir lånerenten i bankene bare litt lavere som gjennomsnitt for i år. Den var i gjennomsnitt rundt 6 prosent i fjor og synker til noe under 5 prosent i 2027.

Sjeføkonomene i meglerhusene til DNB og Nordea spår at det ikke blir kutt i mars. Andre økonomer venter på budskapet fra bedriftene i Norges Banks regionale nettverk torsdag.

Lønnsveksten presser opp prisene

Veksten i gjennomsnittlig årslønn ble 5,6 prosent i fjor. Det er den høyeste veksten siden 2008 og høyere enn Norges Bank spådde så sent som i desember. Bare to ganger etter 1990 har lønnsveksten vært høyere.

Dette kommer på toppen av høy lønnsvekst også i 2023. I SSBs nye prognoser holder lønnsveksten seg høy også fremover.

– Høy lønnsvekst i mange år bidrar til å holde prisveksten oppe i år og årene som kommer, sier von Brasch.

Mange næringer har muligheter til å velte høyere lønninger over i prisene. I januar skrev Norges Bank at «høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe».

Årets lønnsforhandlinger er i full gang. LO peker alltid på overskuddene i industrien som den viktigste størrelsen. Målt ved driftsresultatet var overskuddene like høye i fjor som i rekordåret 2023.

Regjeringen gir gass

Økte offentlige utgifter de kommende årene vil drive opp farten og prispresset i økonomien. Høy vekst i kjøpekraften vil øke det private forbruket

Ifølge SSB er det rom for å bruke mer oljepenger på statsbudsjettet. Det vil særlig bli brukt mer penger på forsvaret.

Økt etterspørsel og høyere boligpriser gjør at boligbyggingen etter hvert snur til oppgang. Da er den siste brikken på plass: Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge vil ta seg kraftig opp fra den svake veksten i fjor.

Ledigheten er historisk lav

Norges Bank tolker oppdraget fra Finansdepartementet slik: «Pengepolitikkens oppgave er å sikre at prisveksten er lav og stabil og bidra til at flest mulig skal ha en jobb.»

Ifølge Nav har den registrerte ledigheten gått ned i begynnelsen av 2025. Ledigheten har lenge vært vesentlig under det historiske gjennomsnittet for de 20 siste årene.

SSB spår uendret ledighet i alle årene 2024–2028.

– Etterspørselen etter arbeidskraft øker og tar unna alle som melder seg som arbeidssøkere, sier von Brasch.

Dermed er Norges Banks ansvar for ledighet og sysselsetting oppfylt. Bache kan konsentrere seg om prisveksten.

Kan vi tro på Bache?

Som alle sentralbanker er Norges Bank opptatt av troverdighet. Viktigst av alt er at folk og bedrifter har tillit til at de banken klarer å holde den årlige prisveksten nær målet på 2 prosent over tid.

Hvis denne tilliten svikter, kan næringslivet og arbeidslivet på ulike nivåer danne seg sine egne forventninger om den fremtidig prisveksten. Det blir usikkerhet, dårlige beslutninger og selvoppfyllende profetier.

Det kan koste banken mye å gjenvinne tapt tillit.

Trolig ønsker Norges Bank også bli møtt med tillit når de sender ut signaler om fremtidig rente. Da kan banken bruke signaler i ulike former til å lose økonomien mykere gjennom gode og dårlige tider. Det blir færre brå skift og overraskelser.

Hva vil det koste i tapt troverdighet å avvike fra signalet om kutt i mars?

– Dette er ikke et løfte og Bache har tatt sine forbehold. Derfor er det mulig på avlyse rentekuttet uten på tape tillit, sier seniorstrateg Sara Midtgaard i meglerhuset Nordea Markets.

Nordea har avlyst alle rentekutt både i år og neste år.