Historisk kvinneandel ved flygeskolen: – Ikke ute etter supermennesker

– Det føles veldig bra. Det er veldig stas å være en del av et kull hvor vi er mange kvinner som har kommet gjennom «nåløyet», sier Mari Gillebo Thorbergsen.

Hun er en del av en historisk gruppe som har kommet inn på seleksjonsskolen til Luftforsvaret.

For første gang er fem kvinner blant de få utvalgte som er tatt opp til utdanning som piloter og navigatører ved Luftforsvarets flygeskole.

Så vidt Luftforsvaret vet har det tidligere vært kun to kvinner på utdanningen samtidig.

De som fullfører utdanningen, skal operere alt fra F-35-jagerfly til redningshelikoptre.

Gillebo utdanner seg til navigatør på Forsvarets P8 Poseidon. Hun minnes godt øyeblikket hun fikk beskjeden om at hun var blant de få som ble valgt ut.

– Det var en enorm glede, men også en form for skrekkblandet fryd. Selv om man har vært gjennom et opptak og kommet gjennom en seleksjon, så er det jo en lang utdanning med både krigsskole og utdanning i USA.

Mange myter om krav

Tusenvis søker hvert år på pilot- eller navigatørutdanningen i Luftforsvaret. I Thorbergsens kull slapp 22 kandidater gjennom nåløyet.

Opptakskravene er varierte, og tester blant annet kandidatenes allmenne evner og evne til informasjonsprosessering.

Sjef for Luftforsvarets våpenskole, Thomas Orud Harlem, forteller at det eksisterer mange myter om kravene ved flygeskolen.

– Du må ikke ha fantastiske psykiske og fysiske evner. Du må ha en del på plass, men vi er ikke ute etter supermennesker, sier Harlem.

Ifølge Harlem har opptaket lenge vært mannsdominert. Men han understreker at de ønsker seg flere kvinnelige søkere.

– Fram til nå har vi egentlig bare selektert fra 50 prosent av befolkningen, som er menn. Hvis vi får med oss den andre halvdelen også, får vi enda bedre kandidater, og det har jo dette kullet bevist.

Vurderte å droppe opptaket

En karriere i Forsvaret var ingen selvfølge for Mari Gillebo Thorbergsen.

Så sent som kvelden før opptaket på Rygge vurderte hun å trekke seg, i troen på at drømmen var uoppnåelig.

– Jeg tenkte at man må være en som har en form for X-faktor eller et talent for å bli selektert. Forsvaret reklamerer ofte med at man må ha de skarpeste hodene. For meg er det veldig store ord, og ikke noe som jeg personlig følte at jeg hadde.

Men hun snudde usikkerheten til en styrke. I dag er hun nominert til prisen «Årets forsvarskvinne».

– Det at jeg ikke tror at jeg er en av dem som kommer til å oppnå best resultater, gjør jo også at jeg jobber litt hardere. Jeg leser litt mer, og jeg øver grundigere, sier Thorbergsen.

Ennå ikke i mål

Militært Kvinnelig Nettverk anslår at andelen kvinner utgjør 20 prosent av de ansatte i Forsvaret. Matilde Saubrekka er leder.

Hun ser på kvinnerekorden som et positivt tegn på at flere kvalifiserte kvinner søker seg til krevende operativ utdanning.

Selv om årets kull er historisk, mener Saubrekka at utviklingen ikke har kommet av seg selv.

– Det er et resultat av målrettet arbeid over tid og økt bevissthet. Men Forsvaret mangler fortsatt en helhetlig strategi som følger kvinner gjennom hele karrieren, ikke bare ved rekruttering.

Hun understreker at dagens sikkerhetspolitiske bilde krever at Forsvaret rekrutterer de beste hodene, og påpeker at de ennå ikke er i mål når det gjelder kvinneandelen.

– Vi må bli tydeligere på at man ikke trenger å være perfekt for å søke; det er utdanningen som skal gjøre deg kvalifisert.

Ingen «quick fix»

Thomas Orud Harlem erkjenner at Forsvaret fortsatt har en vei å gå, og peker på at kulturendringer tar tid.

– Vi ser en sakte økning i kvinneandelen, både blant spesialister, offiserer og flyvere. Men det er en sakte utvikling, sier Harlem.

– Det er ikke noen «quick fix» som gjør at dette endrer seg på et eller to år.

Mari Gillebo Thorbergsen råder de som vurderer å søke, til å bruke tvilen som et virkemiddel.

– Det er ikke noe farlig å tvile, og det er ikke noe skummelt. Det kan man gjerne gjøre. Man kan heller bruke det som en drivkraft til faktisk å stå på og jobbe litt – kanskje litt hardere – og tørre å møte opp likevel.