Hjemmesnekret svar fra Aftenposten om fødselstall og økonomi

Nedgangen i fødselstallene skyldes i stor grad at menn og kvinner med lav inntekt og utdanning får færre barn enn tidligere, skriver forskere. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Jo høyere utdanning eller inntekt menn og kvinner har, jo flere barn ønsker de seg.

Fødselstallene synker, og mange spør seg hvorfor. Mange tilbyr også et hjemmesnekret svar, slik som i Aftenpostens lederartikkel 22. mars. Her avfeies økonomien som problemet. Men nyere forskning tyder på at nettopp økonomien er problemet for mange. Nedgangen i fødselstallene skyldes i stor grad at menn og kvinner med lav inntekt og utdanning får færre barn enn tidligere, mens menn og kvinner med høyere inntekt og utdanning får omtrent like mange barn som før.

22. april publiserer vi rapporten «Vil vi ha barn?» Den viser resultater fra andre runde av Institutt for samfunnsforsknings spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Vi har spurt et representativt utvalg av menn og kvinner i alderen 24–46 år om deres ønsker om barn, hvilke grunner de har til ikke å få eller ønske seg flere barn, og hvilke familiepolitiske tiltak de tror kan bety noe for egne barneønsker. Svarene viser noen tydelige mønstre:

De aller fleste av oss vil fortsatt ha barn. Blant 30–34-åringene oppgir 80 prosent av mennene og 90 prosent av kvinnene at de ønsker seg barn. De fleste ønsker seg to barn, og flere kvinner enn menn ønsker seg tre barn.

Jo høyere utdanning eller inntekt menn og kvinner har, jo flere barn ønsker de seg. I aldersgruppen 41–46 år, som er forbi den alderen det er mest vanlig å få barn, er både andelen frivillige og ufrivillige barnløse langt høyere blant menn og kvinner med lavere utdanning og inntekt. Kan politikk bidra til at mulighetene til og ønskene om å få barn jevnes ut mellom inntektsgrupper?

Når vi spør respondentene om hvilke politiske tiltak som kan bety noe for deres ønsker om å få flere barn, kommer tiltak som gir lavere kostnader knyttet til å ha barn, på topp, slik som gratis barnehage og skolefritidsordning. Respondenter med lavere inntekt og utdanning legger større vekt på slike kostnadstiltak.

Vi gjør kanskje lurt i heller å lytte til dem som vet hvor skoen trykker, enn Aftenpostens høytlønnede lederskribent?

Marte Strøm, forsker I

Sara Cools, forsker I

Ester Bøckmann, stipendiat

Alle ved Institutt for samfunnsforskning.