- Hjertet brister

1 month ago 30

Mohamad Mereb (76) står på takterrassen og kikker bort på den lille jordlappen han eier på den andre siden av veien.

Der har han noen drueranker og pæretrær.

Han har lagt hjertet sitt i å dyrke dem fram.

– Det er mitt land, men jeg kan ikke gå dit lenger, sier Mereb til TV 2.

Ulovlige utposter

Jødiske bosettere har nemlig satt opp en ulovlig utpost på åsen i utkanten av den lille byen Halhul, nord for Hebron.

Nå er det de som kontrollerer landområdet rundt åstoppen.

Man kan så vidt se et israelsk flagg som vaier i vinden.

– Hva kan jeg si? Når du ser skiltene som sier at du ikke får lov til å gå inn på ditt eget jorde, rives hjertet i stykker, sier Mereb.

– Det er vårt jorde. Vårt livsverk, som vi arvet av våre foreldre, som igjen arvet det av sine foreldre. Det har gått i generasjoner siden jordens eksistens.

Han følger TV 2 langs veien så nær eiendommen han tør å gå.

Kommer han for nær, blir han jaget bort.

– Vi kan ikke gå lenger enn dette, sier han og stopper.

Han peker mot åsen.

– De hindrer oss i gå hit. De slipper sauene sine inn, og de hindrer oss også fra å vanne, forteller han.

Fra et vakttårn kan israelske soldater følge med på alle som beveger seg inn og ut av byen.

Når familien forsøker å nå eiendommen sin, kommer bosetterne og begynner å filme dem.

Så kommer de israelske soldatene.

– De sparket oss ut av eiendommen vår. Nå spiser bosetternes sauer opp avlingene våre, og alt er ødelagt, sier 76-åringen.

Forklart: Bosetninger vs. utposter

Det finnes 151 israelske bosetninger på okkuperte Vestbredden. Dette er boligområder bygget med tillatelse av Israel.

Utposter er mindre og oppført uten tillatelse fra israelske myndigheter, og er dermed ulovlige også i henhold til israelsk lov.

Før 7. oktober 2023 var det 179 utposter på Vestbredden. Etter 7. oktober har antallet økt til 284.

Israelske myndigheter har tidvis forsøkt å fjerne utposter, men noen har gjennom politiske prosesser blitt legalisert og omgjort til bosetninger.

Ofte startes utposter ved at israelske bosettere etablerer seg et sted med enkle campingvogner. Ofte på omstridt land.

Både utposter og bosetninger anses som ulovlige av det internasjonale samfunnet, og som et brudd på folkeretten.

Kraftig økning

Israelske bosettere har etablert over hundre nye ulovlige utposter på Vestbredden siden terrorangrepet 7. oktober 2023.

Selv om utpostene er ulovlige, også etter israelsk lov, blir de ikke fjernet.

Volden på den okkuperte Vestbredden har også økt kraftig, og situasjonen er spent.

Hundrevis av palestinere er drept, og tusenvis er arrestert. Mange av de arresterte blir satt i «administrativ forvaring», som betyr at de ikke har noen formell siktelse eller dom.

– Sønnen min er lege. De satt ham i fengsel i fire dager. Etterpå ble han beordret til å være i Hebron, forteller Mereb.

– De angrep ham flere ganger, og han sliter fortsatt med det, sier han.

Mereb forklarer at de ulovlige bosetterne og soldatene gjør som de vil.

– Hvis man kommer 20 meter fra dem, begynner de å filme. De samler seg og kommer mot deg med kjepper. Etter noen minutter kan det være hundre av dem, sier den aldrende mannen.

Palestinere på Vestbredden lever med mye frykt og store begrensninger på livene sine.

Siden 7. oktober har israelere satt opp flere hundre porter slik at de kan stenge ned byer og landsbyer når de vil. Enkelte porter har vært stengt i to år.

Det betyr lange omveier og begrenset bevegelsesfrihet for de lokale som bor her.

– Situasjonen på Vestbredden er veldig vanskelig nå. Folk kan ikke reise inn og ut, og økonomien er veldig dårlig, sier Mereb.

På Vestbredden er de ikke i tvil om hva hensikten er:

– De vil at palestinerne skal flytte, sier 22 år gamle Mahmoud til TV 2.

Han har akkurat passert porten ved innkjørselen til byen Beit Ummar til fots, og venter på skyss.

– Vil du flytte?

– Nei. Vi vil ikke forlate landet vårt, er svaret.

Presset øker

Situasjonen på Vestbredden havner ofte i skyggen av den brutale krigen på Gazastripen.

Den israelske regjeringen, med statsminister Benjamin Netanyahu i spissen, viser ingen tegn til å ønske fred.

Samtidig øker det internasjonale presset mot Israel.

Både Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre land har de siste dagene formelt anerkjent Palestina som uavhengig stat.

Det skjedde i forbindelse med en spesiell FN-konferanse som har som mål å gjenopplive arbeidet med å få på plass en tostatsløsning.

Norge anerkjente Palestina i mai 2024.

Kunngjøringene er en del av en bred politisk prosess ledet av Frankrike og Saudi-Arabia, og ble utløst av en økende frustrasjon over Israels krigføring i Gaza og deres framferd på Vestbredden.

Israels statsminister Netanyahu uttalte søndag at de aldri vil tillate opprettelsen av en palestinsk stat, og skrøt av at Israel har doblet antall bosetninger på Vestbredden.

To av de mest ytterliggående ministrene i Netanyahus regjering gikk søndag ut og tok til ordet for at Israel må annektere Vestbredden.

Netanyahu sier Israels formelle svar på anerkjennelsene vil komme etter at han har talt til FNs hovedforsamling og møtt med USAs president Donald Trump senere denne uken.

– Trenger handling

Mohamad Mereb setter pris på at stadig flere land anerkjenner palestinernes rett til en egen stat.

– Ved Gud. Det betyr noe, selvfølgelig. Anerkjennelsen betyr noe. Men det viktigste er at det er handling etter anerkjennelsen.

For 76-åringen lurer på hva det betyr i praksis.

– Du kan anerkjenne meg, og jeg kan anerkjenne deg, men hva gjør vi videre? Vi vil ikke ha tomprat, vi vil ha handling.

Kritikere av det fransk-saudiske initiativet peker på at forslaget som legges på bordet unngår flere betente spørsmål i konflikten.

Den berører ikke endelige grenser, bosetningenes skjebne, palestinske flyktningers tilbakekomst, sikkerhetsordninger, Jerusalems status eller en anerkjennelse av Israel fra Hamas' side.

Planen lener seg også tungt på Den palestinske selvstyremyndigheten, men mange palestinere forakter dagens ledelse. Det er også krav om valg i Palestina innen ett år.

Det største hinderet mot tostatsløsningen er likevel den kraftige motstanden fra USA og Israel.

USA har til og med nektet den palestinske president Mahmoud Abbas visum til landet slik at han kan delta på FNs hovedforsamling. I stedet må han holde sin tale digitalt.