Høye politiregninger truer studenttilbudet: – Blir færre sosiale tiltak

– Dette er urettferdig og setter hele frivilligheten i fare, sier Magnus Schie Larsen, leder for Samfunnet i Ås.

Fadderuka nærmer seg slutten, og i studentbyen Ås har en rekke arrangementer fylt lokaler til bristepunktet.

De store festene går mot slutten, men etterdønningene merkes allerede.

Samfunnet i Ås drives utelukkende av frivillige. De står bak konserter, klubbkvelder og UKA – alt organisert på dugnad.

Men det er verken billettsalg eller artistbooking som skaper hodebry for arrangørene. Det er regningene fra politiet.

– Vi får ikke delta i vurderingene som ligger til grunn for politiets tilstedeværelse, men likevel må vi betale hele regningen, sier Schie Larsen oppgitt.

– Føler vi har liten kontroll

Politiloven gir politiet rett til å kreve betaling for ekstraordinært vakthold – også fra frivillige arrangører.

Timesprisen per politibetjent er 1.388 kroner, viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

I fjor betalte Samfunnet i Ås over 184.000 kroner for politivakthold. Det har ført til færre store artister på festene og skrinlagte studentkvelder.

– Når artistkostnader og andre utgifter også har økt, blir totalen for høy. Konsekvensen av dette blir færre sosiale tiltak for studentene, sier Larsen.

Politiet bestemmer som oftest selv hvor mange betjenter de sender til hvert oppdrag basert på tips, uten at arrangørene bidrar i vurderingen.

Det betyr at én part både bestemmer og en annen betaler – noe som bekymrer studentlederen i Ås.

– Vi får lite innsikt i vurderingene bak kostnadene, og føler vi har liten kontroll over en stor utgift. Det gjør planleggingen vanskelig, sier Magnus Schie Larsen.

Advokat: Etterlyser en bedre ordning

Loven gir norske myndigheter klare retningslinjer på at vurderinger skal gjøres på en rettferdig, åpen og forutsigbar måte.

Advokat Pål Kleven har i en årrekke jobbet med flere særforbund i NIF, Norsk Toppfotball og en rekke arrangørselskaper.

Han kjenner jussen på dette feltet godt og mener ordningen kan være mangelfull.

– Dersom politiet selv bestemmer både omfanget og kostnadsgrunnlaget er det jo vanskelig for en arrangør å planlegge og budsjettere dette på en forsvarlig måte, sier han.

Idrettsadvokat Kenneth A. Leren skjønner at frivillige organisasjoner reagerer på det de opplever som en urettferdighet.

– Det gir arrangørene liten forutsigbarhet. Man vet jo ikke om det kommer to eller tjue betjenter, og kostnaden vil være forskjellig avhengig av det, sier han.

– Det virker urimelig

Men det er også andre sider ved ordningen flere arrangører reagerer på.

I fotballen brukes politibetjenter på kamper som trekker store folkemengder, særlig der det er risiko for vold og uro blant supportere.

NRK har fått innsyn i flere eksempler:

• Kampen mellom Fredrikstad og Sarpsborg 08 i juni kostet 368 000 kroner i polititjenester. Fredrikstad betalte bare 80 000.
• Kampen mellom Bodø/Glimt og Maccabi Tel Aviv i januar kostet over 500 000 kroner. Også her tok politiet størsteparten av regningen.

Det betyr at skattebetalerne i mange tilfeller dekker deler av kostnaden ved kommersielle arrangementer.

Samtidig må frivillige arrangører ofte betale hele regningen selv – uten unntak.

Det reagerer idrettsadvokat Kenneth Leren på. Han har tidligere vært sportslig leder i Kristiansund Ballklubb.

– Det virker urimelig at arrangementer med ideell karakter må bære hele kostnaden, mens kommersielle slipper billigere unna, sier han.

Studentene: Risikerer konkurs

Politiet har mulighet til å pålegge arrangører å bruke vakthold fra private sikkerhetsselskaper der de selv ikke har nok egne ressurser til å være til stede.

I Sogndal betalte studentsamfunnet for eksempel 630.000 kroner i vakthold-utgifter i fjor.

Dette har fått store konsekvenser for deres aktivitetstilbud.

– Vi har gått med underskudd med over en halv million to år på rad. I dette tempoet risikerer vi å gå konkurs i løpet av tre år, sier leder Torolv Rødberg.

Han mener det er spesielt og feil at politiet skal sende regninger.

– Det blir litt som om brannvesenet skulle sendt regning for å slukke en brann, sier Rødberg.

På studenthuset Kvarteret i Bergen reagerer de på at frivillige aktører må betale høye regninger.

– Midler brukt på ett område betyr mindre penger til noe annet. Vi skulle gjerne sett at mer av pengene gikk til kulturproduksjon for studentene, leder Anders Nicolai Melbye-Larsen.

Studentmiljøet i Kristiansand brukte i flere år politivakthold på sine arrangementer. Det ble belastende for økonomien.

– Uten forutsigbarhet blir det vanskelig for studenter å planlegge. Frivilligheten er helt sentral for studentlivet, sier Jakob Mæland.

Politiet: Skjønner at kan være en byrde

Politiet understreker at de har ansvar for å sikre trygge arrangementer – både for publikum og nærmiljø.

Seksjonssjef i Politidirektoratet, John-Magnus Løkenflaen, sier at vurderingen av behovet for politi skjer uavhengig av hvem som arrangerer.

– Vi forstår at det kan være utfordrende for frivillige arrangører å måtte betale for politioppsyn, sier han.

Løkenflaen påpeker at dersom politiet skulle dekke alle kostnader selv, ville det gått på bekostning av andre viktige oppgaver.

Det finnes i dag en liten åpning i regelverket som gir rom for å skille mellom kommersielle og ideelle aktører.

– Fastsettelsen av politioppsynets omfang bør skje i dialog med arrangøren. Dette er til syvende og sist et spørsmål om ressurser, sier han.

I Ås etterlyser studentlederen mer rettferdighet.

– Vi er fornøyde med politibetjentenes innsats på arrangementene våre. Men for oss er det viktig med en debatt om regningene, sier Magnus Schie Larsen.