Høyre feiget ut

Onsdag ettermiddag offentliggjorde Høyre at de angrer. Det borgerlige partiet fikk kalde føtter og feiget ut.

De vil ikke lenger støtte de siste avgiftskuttene på drivstoff. Det betyr at kuttene som skulle komme på plass 1. mai, ikke lenger har flertall.

Kuttene blir kansellert. Inntil videre ifølge Høyre, som prøver å skylde på Stoltenberg i en tynn manøver.

Mange hevet øyenbrynene da Høyre gikk sammen med blant annet Senterpartiet og tvang Ap-regjeringen til å kutte i drivstoffavgiftene.

Jens Stoltenberg strittet imot. Fra Frp og Sp var dette ikke så uventet. Men fra Høyre, derimot...

Stoltenberg sa han ikke hadde noe valg, og lovet å innføre kuttene.

Sist fredag gikk han likevel ut i VG og advarte om at flere kutt kunne bryte med EU-reglene.

Det var en hensikt bak det oppslaget. Nå slipper han å kutte, og Høyre får skylden.

Avgiftene som allerede er kuttet, er ikke i fare. Det er kuttene i CO₂-avgiftene finansministeren nå har klart å stanse.

Stoltenberg brukte EU som brekkstang.

Han advarte mot at kuttene kunne bryte med statsstøtteregelverket i EU, noe han sa alt i debatten i Stortinget.

Men ikke bare det. Ifølge Stoltenberg risikerte bedrifter som fikk kutt, en regning i etterkant.

Han holdt frem et politisk motorsagblad til Høyre. Partiet turte ikke annet enn å ta imot.

Partiet med ansvarlighet på slipsnålen avlyste kuttene de aldri burde blitt med på.

Stoltenberg lyktes med sitt spill.

Samtidig provoserer han velgere og politiske venner.

Det er påfallende at nesten alle andre EU-land har kuttet i diesel- og bensinprisene.

Hvor stor er egentlig faren? Er det bare i Norge vi ikke våger?

Nei-siden peker på at Stoltenberg kunne gjort mer for å få politiske signaler i Brussel.

EU-tilhengerne viser til at EU nylig har åpnet for mer fleksibilitet i krisetider.

Dette er gode poenger. Stoltenberg har spurt juristene til råds. Jurister gir ikke løfter. De er jurister.

Men denne saken handler ikke kun om jus. Dette er også politikk.

Frp og Sp raser mot Ap, sammen med de fleste andre på Stortinget.

Stoltenberg får det som han vil. Men det blir ikke lett for ham å ha det slik han vil fremover.

Onsdag morgen møtte Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg dieselopprørere som protesterte mot høye drivstoffpriser.

Politikerne hadde ingen løfter å gi.

Sannheten er at dette neppe blir bedre med det første. Snarere tvert imot.

Vesten bruker nå sine kriselagre av olje. Når de tømmes, blir det enda dyrere dersom Iran og USA ikke blir enige.

Å kutte drivstoffavgifter kan være nødvendig, men det er ikke enkelt. Inntektene trengs for å balansere budsjettene.

Når det er knapphet på en vare, bør prisen gå opp, slik at vi sparer eller produserer mer.

Problemet forsterkes dersom alle land gjør drivstoff billigere.

Samtidig er Norge et særtilfelle.

Drivstoff er ikke subsidiert i Norge. Det er tungt avgiftsbelagt. Det gir rom for å kutte.

SKYLDER PÅ STOLTENBERG: Nikolai Astrup i Høyre må nå klargjøre hvordan Høyre vil løse dette videre. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Norge tjener også enormt på høye oljepriser og har store ressurser under havbunnen.

Det er vanskelig å forsvare at folk må legge ned virksomheter og parkere bilen, mens pengene strømmer inn i statskassen.

Omstilling er nødvendig, sier økonomene. De vil ikke støtte ulønnsomme bedrifter.

Men det er ikke slik at selskaper som Norwegian eller Trønderfrakt ikke trengs i fremtiden.

Krisen viser at til tross for år med utbygging av fornybar energi, er vår velstand fortsatt avhengig av petroleum.

For fattigere land handler oljemangel om liv og død.

Norge er usedvanlig heldig stilt. Likevel merker vi det godt, også her.

Om et par uker skal den svake Ap-regjeringen forhandle med sine partnere om flertall for revidert budsjett.

Hvis få ser Jens Stoltenberg da, kan det være han er opptatt med å stable sandsekker rundt Oljefondet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.