– Høyre har rett i én ting

KOMMENTAR: Regnestykket bak de 35 milliardene til flytende havvind burde få flere til å stoppe opp.

Nikolai Astrup, står sammen med Aleksander Stokkebø, om et forslag om å utrede regjeringens statsstøtte på 35 milliarder til flytende havvind. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I et forslag til Stortinget krever tre representanter fra Høyre en full gjennomgang før staten subsidierer flytende havvind med 35 milliarder kroner. Energi- og miljøkomiteen skal etter planen avgi sin innstilling i saken 26. mai.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther sa nylig til E24 at hun ikke tror at Høyre i realiteten mener dette er klok politikk.

«Det virker som at Høyre er villige til å ofre et mulig industrieventyr i forsøket på å tøffe seg mot klimapolitikk,» sa hun.

Ikke riktig

Men dette er ikke riktig. Da SV fikk gjennom at det skulle etableres en støtteordning for havvind på 35 milliarder kroner under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i 2024, stemte Høyre mot.

Nettopp fordi de mente at det ikke fantes nok informasjon om hvordan pengene skulle brukes, hvilken teknologiutvikling vi kan forvente og hvilke samfunnsøkonomiske effekter denne støtten vil ha.

«Fullmakten var derfor i realiteten ensbetydende med å skrive ut en blank sjekk i strid med utredningsinstruksen,» ifølge Høyre.

Utredningsinstruksen

Hva er så denne utredningsinstruksen? Jo, den er en instruks fra regjeringen som sier at alle statlige tiltak skal utredes og virkningene skal vurderes.

«Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser,» heter det i utredningsinstruksen.

Det skal blant annet utredes nytte- og kostnadsvirkninger og budsjettmessige virkninger for staten. Det må defineres mål for tiltaket, og må kunne gi en løsning på problemene.

Kort sagt: hva er den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket?

Lavere strømpriser?

Flytende havvind krever store subsidier, men vil gi et solid løft i kraftproduksjonen og lavere strømpriser for befolkning og næringsliv, sa MDGs Sjursæther. Det samme har energiminister Terje Aasland sagt.

Men stemmer det?

Analyser har vist at utbyggingen av Utsira Nord i snitt vil gi en 2 øre per kWh lavere strømpris i NO2.

Det betyr at en gjennomsnittlig husholdning vil spare rundt 400 kroner i året. Og som en litt forenklet sammenligning: deler man 35 milliarder på antall skattytere i Norge, betyr dette at hver skattyter betaler nesten 850 kroner hver på å subsidiere den flytende havvinden på Utsira Nord.

Er dette da samfunnsøkonomisk lønnsomt? Og hvordan påvirker det de andre postene på budsjettet?

Kraftproduksjon

I fjor høst søkte to grupperinger – Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF Renouvelables International – om å være med i konkurransen om å etablere ett prosjekt på Utsira Nord.

Opp mot 35 millioner får den som ber om minst statsstøtte etter at prosjektene er modnet fram. Statsstøtten skal bidra med å bygge ut et vindkraftverk med en installert effekt, et kraftverks teoretiske produksjonspotensial, på 500 MW.

I Nordsjøen regner man med at den faktiske produksjonen ligger på rundt 35 prosent av den installerte effekten. Dette gir derfor en produksjon på rundt 1,75 TWh, litt over 1 prosent av Norges kraftproduksjon. Til sammenligning planlegger datasenteret på Tonstad å bruke 2,5 TWh.

Er dette virkelig et solid løft i kraftproduksjonen?

Teknologiprosjekt

Høyre har hele tiden, siden de i 2019 ga 2,3 milliarder kroner gjennom Enova til Equinors flytende havvind-prosjekt Hywind Tampen, sagt at norsk havvind-utbygging skal handle om å demonstrere en teknologi som kan selges til andre land.

Da Aasland utlyste havvindområdene på Utsira Nord i fjor sa også han at området «skal bli en arena for å teste ut ny teknologi og nye løsninger som kan bringe kostnadene ved teknologien ned».

Utredningsinstruksen pålegger statlige virksomheter å utrede alternative løsningsforslag før beslutninger om statlige tiltak tas.

Alternativer?

Da Aker trakk seg fra konkurransen på Utsira Nord i fjor, sa konsernsjef Øyvind Eriksen at «det kreves mye mer enn et enkeltprosjekt på norsk sokkel for at dette skal bli en del av løsningen som monner framover».

Kanskje regjeringen også har sett at det er mye smartere å spre risikoen ut på flere prosjekter i stedet for å satse alt på bare en hest.

For i februar annonserte Enova og energiministeren at fem selskaper har søkt Enova om 2 milliarder kroner hver for å lage demonstrasjonsanlegg for flytende havvind. Regjeringen planlegger flere slike tildelinger framover.

En utredning hadde kanskje vist at dette er en bedre alternativ løsning.

Nytt Melkøya?

Flere har sammenlignet Høyres forslag med da flere partier forsøkte å omgjøre den allerede vedtatte elektrifiseringen av Melkøya tidligere i år.

Men forskjellen er at på Melkøya hadde kontrakter blitt inngått, arbeidet med prosjektet var langt på vei og flere tusen mennesker jobbet med dette.

På Utsira Nord er arbeidet langt fra å starte, det handler ikke om et vedtak som må omgjøres og det er heller ikke inngått noen kontrakter.

Til og med Equinor og Vårgrønn understreket i en egen pressemelding i høst at det ikke er noen finansielle forpliktelser knyttet til å søke, og at prosjektet må være teknisk gjennomførbart og lønnsomt.

Det er det langt fra sikkert at det er.

Andre utredninger

Det er helt rimelig at Høyre fremmer forslaget nå om at en statsstøtte på hele 35 milliarder kroner må utredes.

Samtidig er det også rimelig å påpeke at Høyre burde lytte litt til seg selv.

I fjor ble nemlig Høyre enige med Ap og Venstre om et nytt klimamål: Norge skal kutte utslippene med 70–75 prosent. Dette er et mål helt uten prislapp og uten utredninger om for eksempel dette vil påvirke budsjettene framover.

Det som hadde vært ansvarlig av Høyre da, hadde vært å sende regjeringens klimamål tilbake til departementet med et krav om bedre utredning.

Kanskje Høyre bør spørre seg om ikke dette også er en fullmakt som i realiteten er ensbetydende med å skrive ut en blank sjekk i strid med utredningsinstruksen.