3 hours ago
1
Som fersk skolepolitisk talsperson i Høyre, lanserer Mathilde Tybring-Gjedde et forslag hun håper kan bli partiets faste barnehagepolitikk.
Forslaget er langt mindre liberalt enn Høyre ellers er kjent for.
– Vi vil at barn med svake språkferdigheter skal gå i barnehage det siste året før skolestart, sier hun og fortsetter:
– Og at det skal være mulig å pålegge familiene det.
Mener flere burde gått i barnehage
Bakgrunnen for initiativet er politikerens bekymring for hva som kan skje dersom barn som sliter med språk – ikke går i barnehage.
– Vi vil nå elever som ikke kan norsk godt, men også de som har ulike språklige utfordringer. Elever som ikke kan språket vil fort oppleve mindre mestring og det kan ta lang tid før de klarer å ta igjen de andre elevene, sier Tybring-Gjedde.
Vi møter henne på østkantskolen Linderud i bydel Bjerke i Oslo.
– Er dette et skoleforslag eller et integreringsforslag?
– Forslaget handler om begge deler. Barnehage og skole er vår viktigste integreringsarena, og god integreringspolitikk og god skolepolitikk henger sammen, sier Høyre-politikeren.
Til tross for det utradisjonelle forslaget, har politikeren ikke helt klart for seg hvordan tiltaket vil se ut i praksis.
– Det kan være så enkelt som at man innkaller alle barn som ikke går i barnehage året før skolestart til helsestasjonen for en språkvurdering der, sier Tybring-Gjedde.
– I tillegg er vi åpne for å se på ulike modeller. Det kan også være opp til kommunene hvordan man løser det, sier hun.
Se hva Helsedirektoratet svarer om helsestasjon-forslaget lenger ned i saken.
På spørsmål om hvordan man skal avgjøre hvilke elever som har for dårlig språk og ikke, har politikeren følgende svar:
– Det er heldigvis ikke jeg som skal definere de kriteriene. Det vil vi ha dyktige fagpersoner til å gjøre.
Hun mener det kan være en start å se på barn som i dag får særskilt norskopplæring.
– En del sliter
Fra før går allerede 97,7 prosent av barna i Norge i barnehage det siste året før skolestart, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
Tallet er også dekkende for Oslo-området.
Likevel mener også byråden for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), at Tybring-Gjeddes barnehageforslag er riktig.
– Vi ser at en del elever sliter med språkferdighetene, og det påvirker dem gjennom hele skoleløpet. Vi er opptatt av tidlig innsats, og da tror vi obligatorisk barnehage for elevene som sliter mest med språkferdigheter, er en god idé, sier Remen Midtgarden.
Hun forklarer at i noen bydeler går alle femåringer i barnehage, mens i andre områder er det over én av ti som ikke går i barnehage.
– Vi vet at det ofte er i de levekårsutsatte områdene at ikke barna går i barnehage. Og det er kanskje også de barna som trenger det aller mest. Det er hovedsakelig denne gruppen vi ønsker å nå, sier Remen Midtgarden.
– Tror du ikke det går an å hente seg inn selv om man har litt svakere språkferdigheter i starten?
– Jo, for noen vil det være mulig. Men vi ser også at det er en sammenheng mellom elever som får særskilt språkopplæring fra første klasse og hvordan man gjør det senere i skoleløpet, sier hun.
– Utfordrende for den enkelte elev
Ved Linderud skole i Oslo har de aller fleste elevene gått i barnehage før de begynner på skolen, ifølge skoleledelsen.
Lærer ved skolen Kristine Syvertsen Berg mener det er en stor fordel at barn går i barnehage.
– Det er når man er liten at man legger grunnlaget for alt. Jo tidligere du lærer ting, jo lettere er det å bygge på det og lære noe nytt, sier hun.
Som førsteklasselærer har hun hatt elever som ikke har gått i barnehage.
– Vi merker at barna som ikke har gått i barnehage er dårligere på samspill med de andre barna. Mens de som har gått i barnehage, kanskje er mer vant til å bruke språket, sier læreren.
– Er det utfordrende at noen elever ikke har gått i barnehage?
– For den enkelte eleven det eventuelt gjelder vil det være utfordrende fordi de må lære seg sosiale koder og mye samarbeid når de har blitt fem-seks år i stedet for å lære det når de er tre til fire år, sier Syvertsen Berg.
Allerede presset
Tybring-Gjedde nevner at helsestasjonene i landet kunne spilt en sentral rolle i kartleggingen av hvilke elever som skulle blitt pålagt barnehage.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen, forklarer at Høyre-politikerens forslag vil kreve både økt ressursbruk og ny ansvarstildeling.
«Helsestasjonen, som er en helsefremmende helsetjeneste, har ikke tradisjon på å gi foreldre pålegg. De gir råd og veiledning, om blant annet å starte i barnehage for at barnet kan ta del i barnehagens språkmiljø.», skriver Carlsen i en epost til TV 2.
Hun understreker at helsestasjonene i dag ikke er pålagt eller anbefalt å kartlegge barns norskkunnskaper. Helsestasjonens vurdering og observasjon er språkutvikling på barnets eget hjemmespråk, forklarer Carlsen.
«Det vil derfor være en ny oppgave om helsestasjonene skal innkalle alle som ikke går i barnehage siste år før skolestart, kartlegge barns norskkunnskap og gi pålegg til foreldre om å starte i barnehage. Konsekvenser av slike nye oppgaver til en allerede presset helsetjeneste gir behov for å utrede.», fortsetter hun.
Fakta om konsultasjoner på helsestasjon for barn
- Konsultasjonene på helsestasjonen er frivillige å delta på.
- Alle fra barn null til fem år bør få tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen i sin kommune.
- For å oppfylle plikter i lov og forskrift, anbefales det at alle barn tilbys et standardisert program med 14 konsultasjoner i regi av helsestasjonen i perioden fra fødsel og frem til skolestart.
- Konsultasjonen ved fire år er den siste faste konsultasjonen før skolestart.
- Helsestasjonsprogrammet har stor oppslutning hos familiene i dag og de fleste møter til faste konsultasjoner.
- Det anbefales sterkt at barnets språkutvikling og progresjon på familiens hjemmespråk vurderes av helsesykepleier.
- Dersom helsestasjonen har bekymring om forsinket språkutvikling hos barn som ikke går i barnehagen bør de ha lav terskel for å drøfte med, og eventuelt henvise til, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og gi råd til foreldre om å søke barnehageplass eller å benytte seg av for eksempel åpen barnehage.
- Helsestasjoner er ikke pålagt eller anbefalt å kartlegge barns norskkunnskaper. Helsestasjonens vurdering og observasjon er språkutvikling – på barnets eget hjemmespråk.
Kilde: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen.
– Bidrar ikke positivt
Å delta på konsultasjon hos helsestasjonen er frivillig.
Helse- og omsorgsdepartementet frykter Høyres forslag kan få negative konsekvenser for andelen som benytter seg av tilbudet.
«Helsestasjonene har i dag høy oppslutning. Det bør vi hegne om, og jeg tror ikke Høyres forslag om å gjøre dette til nok en obligatorisk testarena bidrar positivt til det», skriver statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i en epost til TV 2.
Statssekretør Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet påpeker at Arbeiderpartiet har gjort flere grep for å sikre økt deltakelse i barnehagen allerede.
Han viser til at andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, har økt fra 78 prosent til 90 prosent i perioden 2015–2024. Tallene kommer frem i en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
– Det er imidlertid ikke gjeldende Arbeiderparti-politikk å tvinge foreldre i Norge til å sende barn i en obligatorisk barnehage om de har barn med ulike tale- og språkutfordringer, slik Høyre her tar til orde for, sier Jacobsen til TV 2.
Vil at staten betaler
I førsteomgang skal forslaget debatteres på Høyres landsmøte i februar. Dersom tiltaket blir vedtatt som Høyre-politikk håper Tybring-Gjedde å få støtte fra flere partier.
Politikeren foreslår at staten skal ta regningen for barnehageforslaget. Men prislappen er ikke avklart.
– Skal man straffes hvis man velger å ikke sende barnet sitt i barnehage likevel?
– Nei, nå overproblematiserer man det en del. Vi har jo opplæringsplikt i Norge. Og det er snakk om året før skolestart. Vi kommer ikke til å komme med konsekvenser eller sanksjoner mot foreldre, sier Tybring-Gjedde.
– Høyre er et liberalt parti. Er ikke dette en innskrenkning av folks frihet?
– Dette er ikke en beslutning eller et forslag vi tar med lett hjerte. For Høyre står valgfrihet for familiene veldig sterkt, og barnehagen skal som klar hovedregel være frivillig. Men vi mener dette bør være et mulig verktøy i verktøykassen for å sikre at de barna som har det vanskeligste utgangspunktet ved skolestart, får en bedre mulighet til å mestre og lære, sier hun.
English (US)