Høyres nye utenrikssjef: Åpner for atomvåpen i Norge

2 hours ago 6

– Verden står i brann, sier Peter Frølich.

Han er alvorstynget i sitt nye verv som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Vi trodde vi levde i en dyp fred. Men slik er det ikke lenger. Vi lever i en førkrigstid, og det er opp til oss hvordan dette ender, sier han.

Med unntak av de åtte årene hun var henholdsvis forsvars- og utenriksminister i Erna Solbergs regjering har Ine Eriksen Søreide siden 2009 ledet Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Gjør bare én endring

Nå gir hun fra seg ledervervet, men velger fortsatt å bli værende i komiteen.

– Det er en veldig arbeidskrevende jobb å være komitéleder. Det er det også å være partileder. Det blir vanskelig å kombinere og når Høyre har to komiteledere, så er det viktig å fordele posisjonene, sier partilederen.

Det er hun selv som onsdag foreslår at Frølich skal overta for henne.

– Peter er en dyktig og kunnskapsrik politiker. Han har sittet i komiteen siden i fjor høst, og har også lang og relevant erfaring fra andre fagområder. Det er en arbeidskrevende og spennende rolle som jeg tror blir en god utfordring for Peter, sier hun.

Det er gått en drøy måned siden Ine Eriksen Søreide overtok som Høyres partileder. Hun mener det ikke er behov for noen andre endringer i Høyres stortingsgruppe.

– Jeg har ikke sett behov for det. Vi satt sammen gruppen og komiteen i oktober i fjor. Jeg synes det fungerer veldig fint, sier Søreide.

For mye snakk om planer

Nå overtar altså Frølich som Høyres fremste talsperson i utenriks- og forsvarspolitikken. Han varsler en pågående stil i møte med Arbeiderparti-regjeringen.

– Vi som har makt kan ikke svikte sånn som man sviktet på 1930-tallet. Det er ikke usannsynlig at krigen kan komme til Norge. Da har vi en fordømt plikt til å være klare, sier Frølich, og utdyper:

– Vi må få opp tempoet i mobiliseringen i Norge. En av mine viktigste oppgaver fremover blir å ettergå at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å bygge opp Forsvaret. Hvis jeg kommer over tilfeller der de ikke følger opp, der det går for sakte, så skal det påpekes, sier han.

Formelt overtar han ledervervet i komiteen neste uke.

Samtidig advarer han om at det er for lite oppmerksomhet på de konkrete resultatene for fotsoldatene i det norske forsvaret.

– Ofte i forsvarspolitikken så drukner mye av handlekraften i strategier, planverk og langtidsplaner …

– Tulleplaner?

– Det blir i alle fall mye ord om kapasiteter, kapabiliteter og samhandling på tvers av domener og sånn. Jeg tror noen ganger det er greit å minne om det aller viktigste: soldaten. Vi skal sikre at de har oppdatert trening og utstyr av høy kvalitet. Det har Ukraina-krigen vist oss, sier Frølich.

Atomvåpen på norsk jord

Med angrepskrig i Europa kan heller ikke Norge holde ved fast ved gamle regler i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken, mener Frølich.

Frankrikes president Emmanuel Macron har varslet en oppbygging av det franske atomvåpenprogrammet, som en konsekvens av usikkerheten som er skapt i den transatlantiske alliansen med USA.

– Hvis Frankrike er interessert i å utvide sin atomvåpenparaply, så må Norge ha en dialog med dem om det. Det er bra at Norge er beskyttet under en atomvåpenparaply når verden er som den er. Den farligste verden ville være ikke å være beskyttet av atomvåpen.

– Mener du det bør utplasseres atomstridshoder på norsk jord?

– Vår forbudslinje ligger per nå fast. Samtidig tror jeg vi skal ha en pragmatisk tilnærming til det og ikke lukke noen dører. Verden endrer seg, så det å sitte og tviholde på alle gamle prinsipper fungerer ikke lenger, sier Frølich.

Vil bla opp for budsjettsprekk

For bare to år siden vedtok Stortinget enstemmig en ny langtidsplan for Forsvaret. Men regjeringen har nå varslet at den allerede må endres, fordi de 1635 milliardene som er satt av ikke strekker til.

Frølich er svært kritisk til at regjeringen ikke har kommet lenger i å kjøpe inn våpensystemer og utstyr før prisene har skutt i været.

Men nå får det koste hva det koste vil, mener han.

– Jeg tror at vi ikke kommer unna det. Penger virker ikke å være problemet. Det er vilje til å betale for beskyttelse av landet vårt. Ingenting er viktigere.

Samtidig som han overtar som komitéleder, varsler Frølich nå at han vil gå av som styreleder for Fritt Ukraina og ber organisasjonen han var med på å grunnlegge finne hans etterfølger.

Matpakke fra russisk soldat

Frølichs engasjement for Ukraina preger ham også i det daglige. Kontoret hans på Stortinget er fylt til randen av krigsartifakter.

– Den der er fra slaget om Bakhmut, sier Frølich, og peker på en håndskåret artillerihylse.

– Jeg blir rørt når jeg ser på den, legger han til.

Medaljen han fikk fra Ukrainas president for sin frivillige innsats med å skaffe våpen og utstyr er han spesielt glad i.

Men Frølich har også en annen medalje.

– Det er en medalje fra min oldefar som var kaptein på et handelsskip i handelsflåten under andre verdenskrig. Det er egentlig en påminnelse om hva vi har med å gjøre nå.

– Men med alle disse artefaktene … man kan lure på om dette er et stortingskontor eller et krigsmuseum. Er du krigsfanatiker?

– Nei, det er jeg absolutt ikke. Jeg vet altfor godt hvor jævlig krig er. Jeg er vokst opp med å høre historier fra min farfar som satt i tysk konsentrasjonsleir. Mange av de jeg har hatt kontakt med i Ukraina er døde i krig, sier Frølich.

Blant medaljer, artillerihylse og en bit av et nedskutt russisk jagerfly har Frølich også en forseglet matpakke som tilhørte en russisk soldat.

– Den ligger et eller annet sted. Det er ikke alle ting som jeg får tilsendt som er like smakfulle. Jeg kan ikke kritisere dem eller felle noen moralsk dom over det. Men det gir et innblikk i hvordan en soldat på frontlinjen kan tenke. De sender ting de finner i ekte takknemlighet over hjelpen de får fra Norge. Det er et interessant perspektiv, sier Frølich.

Pressemeldinger om folkeretten

Prinsippet om at folkeretten skal være styrende for norsk utenrikspolitikk må fortsatt ligge fast, mener Frølich. Men han advarer regjeringen mot å være ensidig opptatt av folkeretten og peker særlig på USAs (og Israels) krigføring i Iran.

– Det folkerettslige grunnlaget for USAs angrepet på Iran er i beste fall tynt. Jeg tror at dette ikke er folkerettslig grunnlag for det, sier Frølich kort, før han legger til:

– Jeg vil likevel være den første til å si at det iranske regimet i 47 år har terrorisert sitt eget folk, naboland og en hel region. Og som man reder, ligger man. Måten Iran har opptrådt på har brakt landet dit de er i dag, sier Frølich, og retter kritikken mot Ap-regjeringen:

– Istedenfor å opptre som kommentatorer og sende ut masse pressemeldinger om at de er «dypt bekymret», «folkeretten må følges» og ditt og datt, så går det også an å vise folk i Iran at vi bryr oss. Iranske flyktninger i Norge må jo lure på om regjeringen er blind for det tyranniet folket der er utsatt for. Regimet drepte 32.000 mennesker på to dager. Skjønner de hva slags ondskapsfulle mennesker dette er?

Ikke bare Putins skyld

Mens det iranske folket kjemper for frihet fra regimet, mener Frølich situasjonen er en annen i Russland og for sivilbefolkningen der.

Han mener de ikke kan fritas for ansvar for angrepskrigen mot Ukraina.

– Vi skal aldri glemme noe helt grunnleggende og det er at styresettet over tid er et resultat av hva befolkningen har gjort og ikke gjort. Vi kan sitte og håpe og vente på at det russiske folket skal skjønne sitt eget beste, våkne opp og gå over til demokrati. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter. Det er en russisk kultur og imperialisme som har gått i generasjoner.

– Mener du at det russiske folket også bærer ansvaret og skyld for invasjonen av Ukraina?

– Ja. Det er oppsummeringen, sier han.

Frølich beskriver seg som «en gammel USA-venn» og sier han er frustrert over presidentskapet til Donald Trump og det han mener er folkerettsstridig tvilsomme angrep mot Venezuela og Iran. Det vil det også være hvis Trump gjør alvor av sine trusler om å angripe Cuba, mener Frølich.

Samtidig peker han også på at det kan være oppsider i vente.

– Jeg håper den cubanske befolkningen får frihet fra et kommunistisk vanstyre. Og jeg håper det kan skje uten nye kriger.

– Bør Trump holde seg unna?

– Du får meg ikke til å si noe annet enn at Norge er tjent med en verden styrt av regler. Jeg håper at folket i Venezuela, Iran og Cuba alle får oppleve frihet og demokrati. Men noen ganger må vi si at selv om et resultat kan være gledelig isolert sett, så ønsker vi at disse prosessene skjer etter regler og ikke etter innfall.