Høyresidens viktigste oppdrag er å fjerne det autoritæres grobunn i Norge

Jeg blir slått i hartkorn med den illiberale høyresiden. Det synes jeg er urimelig, skriver Unge Høyre-leder Ola Svenneby. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Ifølge Frank Rossavik har jeg «pustet de nye vindene inn med vellyst». Det er fristende å spørre hva Rossavik pustet inn da han skrev sin kommentar.

Fremveksten av en ny og autoritær høyreside truer vestlige samfunn. I stadig flere land ser vi hvordan partier på ytterste høyrekant går til angrep på demokratiet, rettsstaten og de liberale verdiene. Utviklingen blant våre viktigste allierte er svært bekymringsfull.

Der høyresiden tradisjonelt sett har prioritert frie markeder, internasjonalt samarbeid og liberale verdier, ser vi hvordan proteksjonismen og isolasjonismen tar over. Gjerne akkompagnert av nedbygging av liberale institusjoner, angrep på ytringsfrihet og bekjempelse av minoriteters rettigheter.

Utviklingen blir godt beskrevet i en kommentar av Frank Rossavik, før det senere i teksten bærer galt av sted. Rossavik beskylder nemlig meg for å være en del av den nye og illiberale høyresiden. Ifølge kommentaren har jeg «pustet de nye vindene inn med vellyst». Jeg tar «i alle fall et drag eller to».

Lite edruelig påstand

Det er fristende å spørre hva Rossavik pustet inn da han skrev sin kommentar. Påstanden fremstår i alle fall lite edruelig, og kommentatoren kan umulig ha fått med seg hvilke bidrag Unge Høyre og jeg har hatt i diskusjoner knyttet opp til ytre høyre.

Jeg har advart mot Donald Trump, forsvart Pride og er tilhenger av norsk EU-medlemskap.

Jeg leder en organisasjon som kjemper for friere markedskrefter, ytringsfrihet og internasjonalt samarbeid. Unge Høyre var da vitterlig den første organisasjonen i landet som tok til orde for å sende norske våpen til Ukraina, til motstand fra et samlet, politisk etablissement.

Urimelig

I valgkampinnspurten forsøkte jeg å bidra til et anstendig ordskifte, der jeg forsvarte AUF-leder Gaute Skjervø som ble beskyldt for å være en notorisk løgner. Og jeg sto relativt alene på norsk høyreside da jeg bidro i diskusjoner om høyresidens ansvar for å forhindre ekstremisme i oppgjøret etter 22. juli i 2021.

Jeg mener, da som nå, at de av oss som deltar i diskusjoner om innvandring, identitet og kultur, har et særskilt ansvar for å bygge ned polariseringen og bekjempe de autoritære kreftene.

Ikke akkurat et typisk engasjement for den illiberale høyresiden Frank Rossavik beskriver. Tvert imot så har Unge Høyres utgangspunkt ofte vært det motsatte.

Likevel blir jeg slått i hartkorn med den illiberale høyresiden. Det synes jeg er urimelig.

Rossavik misforstår

Uten at jeg vet det sikkert, Rossavik grunngir nemlig aldri sin påstand, tror jeg den bunner ut i mitt engasjement for en mer restriktiv innvandringspolitikk. I så fall misforstår han truslene samfunnet vårt står overfor.

Truslene kommer ikke fra de av oss som ønsker kontroll på grensene, en tydelig integreringspolitikk og en verdimessig integrering av innvandrere i Norge. Om noe vil vi bekjempe den illiberale høyresiden ved å utfordre dem på politikkområder de har stor troverdighet på blant velgerne.

Det bør også være Høyres viktigste ansvar. Nettopp fordi fremveksten av illiberale partier ikke har skjedd i et vakuum. I flere land har misnøye over tid, det være seg med innvandrings-, klima- eller boligpolitikken, laget en grobunn der det autoritære har kunnet vokse.

Om vi kan gjøre noe med grobunnen, vil mye være gjort. Men da bør vi være mer presise på hvor truslene kommer fra enn det Aftenpostens kommentator er i sin kommentar.