Hun fjaser vekk noe viktig

Meninger
Debattinnlegg

Jeg vil heller være en pensjonist med dårlig råd og et godt forhold til barna mine, fremfor å være ensom og rik.

Sebastian Holsen

Tobarnsfar og journalist i Shifter

SMÅBARNSFAR: Hvordan vet vi at det ikke hadde svart seg å gi mer rom til at barn og foreldre kan knytte sterkere bånd, spør tobarnsfaren. Her med datteren sin på skuldrene. Foto: PRIVAT

Fredag 1. mai kl. 09:34

Det virker som at vår arbeids- og inkluderingsminister mener at foreldre bør og må jobbe full tid for å bevare velferdsstaten.

Da må jeg be henne om å løfte blikket fra velferds-excelarket, og se på den virkelige verden.

Jeg er glad i jobben min og vil arbeide.

Men jeg får ikke nok tid med barna mine.

Jeg mener at samfunnet bør stille seg spørsmålet: Må vår egen velferd ofres for velferdsstaten?

Les også: Tobarnsmoren illustrerer hamsterhjulet: – Ganske absurd

Influenser Ingvild Eide Leirfall visualiserer på en veldig god måte hvor lite tid foreldre har sammen med barna sine i løpet av en dag.

I en sak i VG tidligere denne uken mener Leirfall at det er på tide å snakke om tidsklemmen og hvordan vi vil ha det.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Det er skuffende at ministeren i sitt svar fjaser vekk dialogforsøket med en forståelse for at perioden med små barn kan by på både hektiske timeplaner og lite søvn.

Da avviser hun en debatt om en utfordring hun ikke forstår.

Jeg og kona mi har to barn. Det ene barnet er to år. Det andre er snart tre måneder. Jeg savner å tilbringe mer tid med dem.

I et samfunn som har hatt en lav fødselsrate gjennom tiår er det vel verdt å spørre seg om det er mulig å gi foreldre litt flere timer i døgnet til barna sine.

Kanskje et samfunn som setter barn i fokus, vil føre til at flere vil ha barn, og få flere av dem. Vil ikke det i seg selv hjelpe til med å opprettholde velferdsstaten?

Er det plass til et slikt regnestykke i ministerens excelark?

Ikke dump mer på arbeidsgiverne

Mange av oss har fleksible arbeidsgivere som strekker seg litt for at småbarnshverdagen skal gå opp.

Det er politisk feigt å dumpe hverdagslogistikken over på den enkeltes arbeidsforhold.

Tilbake på 70-tallet oppdaget politikerne at noen yrkesgrupper slapp unna karantenedager ved sykdom, mens andre yrkesgrupper hadde det.

Les også: Raser mot Ap: – Arrogante i møte med familier

Den gangen skar politikerne gjennom og fjernet karantenedagen for alle slik at det ble likt. Slik tenker man tydeligvis ikke lenger.

Det krever mye av foreldre å få barn til verden. Jeg mener at samfunnet kan investere mer i å opprettholde fødselsraten.

PAPPA: Vår arbeids- og inkluderingsminister avviser en debatt om en utfordring hun ikke forstår, skriver tobarnsfaren Sebastian. Foto: PRIVAT

Det er noe unorsk ved å dumpe utfordringene og regningen hos arbeidsgivere.

Et skritt i riktig retning ville vært om samfunnet tok regningen for at én av foreldrene kunne gå hjem en time tidligere hver dag de første årene av barnas liv.

Det ville økt mange foreldres velferd.

Les også: Her jobber de sekstimersdager: – Vi er mer dedikert

Hva mister vi egentlig?

Klart det hadde kostet å gi foreldre og barn mer tid sammen.

Men hvordan vet vi at det ikke hadde svart seg å gi mer rom til at barn og foreldre kan knytte sterkere bånd?

Kanskje hadde det blitt færre ungdommer som slet?

Kanskje færre hadde blitt utbrent? Kanskje flere hadde blitt i arbeidslivet?

Hvordan kan ministeren være så sikker i sin sak?

Vi kan også snu på det og spørre hva må vi betale mer for at barn og foreldre skal få mer tid sammen?

Hvor mange hundrelapper ekstra måtte vi betalt i skatt?

Hvilken velferd er det egentlig vi frasier oss med å prioritere mer tid med barna våre?

Er det en alderdom med dårligere råd?

Det hadde det vært interessant å få vite før ministeren avfeide hele debatten.