Hun var surrogat for familien – nå deler spørsmålet Norge

En ny undersøkelse viser at nesten halvparten er positive til å innføre surrogati i Norge. Men politikere og fagmiljøer er ikke like overbevist.

May Lene Karlsen var surrogat for sin bror og svigerinnen hennes. Foto: Privat / Aftenposten

Den årlige undersøkelsen Helsepolitisk barometer, utført av Kantar, viser at 42 prosent av nordmenn er positive til å tillate surrogati i Norge. 28 prosent er imot, mens 31 prosent er usikre.

Lederen i Bioteknologirådet, Marianne Aasen, sier de merker at holdningene til surrogati er i endring.

– Synet på surrogati i Norge følger utviklingen vi har sett innen assistert befruktning generelt. Samfunnet aksepterer i dag flere familietyper og flere metoder enn vi gjorde for 20 år siden.

Dette er første gang denne undersøkelsen inkluderer spørsmål om surrogatisurrogatiSurrogati innebærer at en kvinne bærer frem et barn for andre., som pr. i dag er ulovlig å få utført i Norge. Det finnes i hovedsak to former: altruistisk surrogati altruistisk surrogati Da får kvinnen som er gravid, kun kompensasjon for utgifter knyttet til svangerskapet.og kommersiell surrogati.kommersiell surrogati.Da får kvinner betalt for å gå gravid med noen andres barn.

May Lene Karlsen er en av dem som selv har vært surrogat. Da bar hun frem barnet til broren og hans kone. I fjor fortalte Aftenposten deres historie. Hun er ikke overrasket over funnene. Hun møtte nesten utelukkende positive reaksjoner som surrogat. Selv synes hun det er et komplisert spørsmål.

May Lene Karlsen måtte til Georgia for å få satt inn et embryo. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

– Det avgjørende er hvordan det gjøres.

Karlsen mener kvinner som bærer frem barn for andre, bør kunne få økonomisk kompensasjon utover kostnader knyttet til graviditeten.

– Man blir tross alt ikke rik over natten

– Slik jeg ser det er all surrogati altruistisk – enten det er for nær familie eller fremmede. Det går ikke an å betale hva det koster en kvinne å bære frem, føde og gi ifra seg et barn. Sånn sett vil surrogati aldri kunne reduseres til en ren transaksjon. Men det er mulig å kompensere kvinnen noe for det praktiske arbeidet en fertilitetsbehandling krever.

Karlsen sammenligner dette med at andre aktører i fertilitetsbehandling ofte er godt betalt.

– Leger, psykiatere og gynekologer kan tjene godt på å hjelpe barnløse med å få barn. Samtidig skal kvinnen som gjør alt det fysiske arbeidet langt utover et vanlig nimåneders svangerskap, ikke kunne få noe. Det kan bli en form for utnyttelse det også.

– Men hva med faren for at økonomisk sårbare kvinner presses til å bli surrogater?

– Den er reell og viktig å ta på alvor. Derfor er det nødvendig med regler og systemer som sørger for at det ikke skjer, slik det finnes eksempler på i andre land, svarer Karlsen.

– Surrogati er tross alt ikke lettjente penger. Man blir ikke rik over natten av det.

Tydelige ytterpunkter

Undersøkelsen viser at mange av dem som er positive til surrogati, ønsker å åpne for begge former. Tolv prosent mener bare altruistisk surrogati bør være tillatt, mens syv prosent kun vil tillate kommersiell surrogati.

På Stortinget er det få partier som ønsker å åpne for surrogati. Bare Fremskrittspartiet og Venstre har programfestet at de vil tillate det. Velgerne deres er også blant dem som er mest positive til surrogati i undersøkelsen.

På den andre siden ønsker både Kristelig Folkeparti og Rødt å stramme inn regelverket ytterligere.

Ida Lindtveit Røse, helsepolitisk talsperson i KrF, skriver i en e-post at surrogati «handler også om hvilke etiske grenser vi som samfunn setter».

– Erfaringer fra andre land viser at surrogati kan føre til press, utnyttelse og juridisk usikkerhet. Surrogati går langt i å gjøre barn til noe man kan bestille og kjøpe. Det er en grense vi ikke bør krysse.

Seher Aydar som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Rødt på Stortinget er langt på vei enig med Røse. Begge partier er også klare på at altruistisk surrogati heller ikke er et alternativ.

– Det finnes også fare for sosialt press og utnyttelse, selv ved såkalt «altruistisk» surrogati. Hvilke garantier har kvinnen som bærer risikoen? Har hun rett til å ombestemme seg? Og kan noen form for surrogati egentlig sees uavhengig av maktforholdene i samfunnet? Jeg mener svaret er nei, skriver Aydar.

May Lene Karslen da hun var gravid med brorens barn. Foto: Privat / Aftenposten

Aksepterer flere familietyper og metoder

Også fagmiljøet er delt i spørsmålet.

Da Bioteknologirådet diskuterte surrogati i 2024, var rådet mer delt enn tidligere. Et flertall på ni av femten medlemmer ønsket å opprettholde forbudet, mens seks ønsket å åpne for ikke-kommersiell surrogati, forteller lederen av Bioteknologirådet, Marianne Aasen.

Rådet gjennomførte også en undersøkelse blant kvinner i fruktbar alder. Den viste at tre av ti kunne vurdere å være surrogatmor dersom det ble tillatt i Norge.