6 hours ago
5
Hjemmelagde festivaler er et fenomen som stadig dukker opp rundt om i landet.
Amalie Fjelde Larsen er en av de som arrangerer sin egen festival. Og det i sin mormors hage.
– Jeg var hjemme på sommerferie, så var jeg sånn «Å, det er så fint! Og det hadde vært perfekt for en festival».
Da hun studerte, jobbet hun på en studentfestival og tenkte at festivaler burde være mer tilgjengelig.
– Jeg begynte å tenke på at vi burde hatt noe sånt hjemme. Konsert fikk jeg ikke oppleve så mye da jeg var liten.
– Det var jo noen, men man måtte til Stavanger, eller reise til Oslo.
Det var da Larsen fikk en idé.
– Kanskje jeg bare skal prøve å gjøre det selv?
– Lokale fellesskap er viktige
Festivalforsker og professor i Sosiologi ved NTNU Aksel Tjora forteller at hjemmelagde festivaler egentlig er et gammelt fenomen.
– Mange av festivalene rundt
omkring er hjemmelagde i den forstand at det starter ved at kanskje en
vennegjeng vil lage noe festlig sammen.
Han tror grunnen til at det er så populært, er det lokale fellesskapet.
– Den lokale lavterskelvarianten, som jeg tror alltid har vært der, har kanskje kommet litt mer i vinden i det siste. Det har hvert fall blitt litt mer oppmerksomhet rundt det.
– De lokale fellesskapene er viktige for de fleste av oss. Festivalene skaper en anledning til at folk møtes, legger han til.
– Mange har oppdaget at det skal ikke så mye til å lage en liten festival på gårdstunet sitt. Lavterskelen ved å arrangere noe lite og lokalt gjør at det er lett å teste det ut, sier festivalforskeren.
Holdt på i 19 år
I Mandal har Kristoffer Lie Loftheim nettopp arrangert festival i hagen til sine foreldre.
– En av hovedgrunnene til å gjøre det, er jo å samle alle man kjenner til noe på sommeren som man vet at folk prioriterer.
Loftheim startet festivalen for 19 år siden. Da var han 20 år gammel og skulle feire bursdag.
– Vi tok med forsterker ut i hagen, så spilte ett eller to band. Også ble det såpass gøy, og været var så fint at vi gjorde det igjen neste år.
For hvert år som gikk kom det stadig flere folk, og konsertene i hagen utviklet seg til å bli en festival.
– Vi fant ut at vi ville gjøre det til noe veldedig, så da begynte vi å samle inn penger.
Alt overskuddet fra festivalen går til Menneskerettighetsfondet.
– Årets penger gikk til å hjelpe kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i Midtøsten, forteller han.
De siste årene har det kommet mellom 200 og 450 festivaldeltakere til hagen i Mandal.
– De som har arrangert det, har vært med helt siden starten, men det er mange deltakere som kanskje ikke er i vår nærmeste krets, men som likevel kommer.
Alle bidrar
På Jørpeland har Larsen arrangert festivalen en gang før.
– Søsken, mamma, pappa, tanter, onkler og søskenbarn, alle er med. Og det er skikkelig gøy.
Med hjelp fra vennegjengen har hun i år fått med artister som Bargee og Michelle Ullestad. Hun har fått finansiering fra kommunen og lokale bedrifter hjelper til.
– Jeg syns jo det var en vellykka dag sist, men jeg hadde på en måte lyst til å toppe det.
Larsen drømmer om å gjøre festivalen til en tradisjon. Men foreløpig er årets festival den siste.
– Hadde du spurt mamma, så tror jeg hun hadde sagt blankt nei med en gang. Men ja, vi får se, sier hun.
Loftheim på sin side, forteller at festivalen nærmer seg slutten.
– Jeg har jo egentlig annonsert at neste år er siste år.
Da fyller festivalen 20 år, og det skal markeres.
– Da er planen å lage en ordentlig gøy festival, som skal runde av og oppsummere de 20 årene, sier Loftheim.
English (US)