Hva bør komme først?

Aftenpostens reportasje lørdag 9. august traff meg midt i magen. Journalist Andrine Sverdrup Wennemo stiller spørsmål til et knippe eldre mennesker ved seniorsenteret på Majorstuen. Hun avslutter reportasjen med å skrive følgende: «Jeg gikk inn på seniorsenteret med ambisjoner om å skrive en god artikkel om livets store spørsmål. Jeg gikk ut igjen med et behov for å ringe mamma».

Det viste seg at det de eldre verdsatte høyest etter et langt liv, var deres egne foreldre. De beskrev dem som trygge, stabile og betydningsfulle. I den rekkefølgen. Men slik er det dessverre ikke for alle.

Etter mange år med veiledningssamtaler, med utallige mennesker i ulike sårbare livssituasjoner, slår det meg at det er noe som ofte går igjen. Hver gang det fortelles om utfordringer knyttet til ensomhet, utenforskap, rusavhengighet, kriminalitet og psykisk uhelse, sitter jeg nærmest og venter på det som jeg med ganske stor sikkerhet vet at snart vil komme; historien om «den lille jenta» eller «den lille gutten» som opplevde å ikke være ønsket, som ikke ble sett, som måtte ta de voksnes ansvar og som, i de verste tilfeller, faller inn under begrepet «tapt barndom».

Men nå er de voksne. Og de forteller om sine egne mødre og fedre, som ikke visste bedre. For historien gjentar seg. Igjen og igjen. Med fatale konsekvenser. Og enorme offentlige kostnader, i form av institusjonell omsorg, kriminalomsorg og behandling. Oppbevaring av voksne mennesker, som gikk glipp av å være barn.

Åpen

Det var en tid der familien var viktigst. Den var samfunnets byggestein nummer en. Selve grunnsteinen som måtte til, for at ikke de neste steinene skulle falle. Men noe skjedde. Andre verdier ble viktigere. Og bygningen er i ferd med å rase. Resultatene er tydelige, og de koster oss dyrt. Dette handler om politikk. Det handler om føringer, om prioriteringer. Men heldigvis, snart er det valg. Vi kan velge på nytt.

Rekkefølgen på prioriteringene kan endres. Og derfor, som både mamma og fagperson, går min stemme til partiet som er mest tydelige på hva som bør være samfunnets byggestein nummer én. Før flagg. Før strømkabler i vest. Før konfliktene i øst. Familien først.