Hva er det ved dette eldgamle mønsteret som provoserer VGs kommentator så sterkt?

Hva det egentlig er ved dette eldgamle mønsteret som provoserer så sterkt? spør Dagny Thurmann-Moe. Foto: Koi fargestudio

Hvorfor bruker en norsk kommentator spalteplass på å irritere seg over at andre kvinner går kledd på en måte hun ikke liker?

Astrid Meland liker ikke blomstrete kjoler. I VG skriver hun at kvinner som kler seg i blomster, tyll og puffermer enten ser ut som «høye barn på vei til pysjfest», er inspirert av Elsa i «Frost» eller bærer en estetikk med slektskap til Maga-bevegelsen.

Det er et resonnement som i beste fall er syltynt, og jeg lurer på hva det egentlig er ved dette eldgamle mønsteret som provoserer så sterkt?

Det er trist, men ikke overraskende å se hvordan Meland reduserer et av verdens eldste dekorative uttrykk til et symptom på dårlig dømmekraft. Blomstermotiver har overlevd kinesiske keisere, persiske hoff, indiske tekstiltradisjoner, Arts and Crafts-bevegelsen og utallige moteskifter. Likevel mener Meland tilsynelatende at populariteten i hovedsak skyldes at butikkene nærmest ikke tilbyr noe annet.

Avfeie andres estetiske valg

Det er en analyse som vitner om liten nysgjerrighet på hvorfor mennesker faktisk velger det de velger.

Hvis tre av fire kvinner uten bunad på 17. mai gikk i blomstrete kjoler, slik Meland hevder, er det jo et fenomen verdt å undersøke. Hvorfor trekkes så mange mot dette uttrykket? Hvilke kulturelle strømninger ligger bak? Hva forteller det om vår tid?

Jeg irriterer meg ikke over at Astrid Meland misliker blomster. Smak er personlig. Det jeg irriterer meg over, er den intellektuelle latskapen i å avfeie andres estetiske valg som et resultat av manipulasjon, mangel på alternativer eller manglende dømmekraft.

Meland ser et hav av kvinner i blomstrete kjoler og konkluderer med at dette er et problem, og at problemet ligger hos kvinnene.

Det kan virke som om det ikke har slått henne at de kanskje bare liker blomster.

Gjenoppdaget kjolene

Selv har jeg takket være Meland fått fornyet sans for mine blomstrete kjoler. Etter å ha lest kommentaren hennes har jeg gjenoppdaget disse kjolene i garderoben min og bestemt meg for å gå med en hver dag denne uken.

Kanskje litt som en provokasjon, men mest fordi irritasjonen hennes minnet meg om hvor vakkert, varig og fascinerende dette eldgamle mønsteret faktisk er.

Her er noen av kjolene Dagny Thurmann-Moe har hentet frem etter å ha lest Astrid Melands kommentar i VG. Plaggene er fra rundt år 1900 og frem til i dag. Foto: Koi fargestudio/Dagny Thurmann-Moe