Hva er viktig for deg? Et spørsmål som kan forandre sykehuset.

Bak hvert tomt sete ligger det en historie. Kanskje om frykt, kanskje om dårlig råd, kanskje om et system som ble for vanskelig å forstå. Men en tom stol koster ikke bare penger; den «stjeler» også tid fra en annen pasient som står i kø og sårt trenger den timen.

Snart setter Sørlandet sykehus av en hel dag til spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Det er et enkelt spørsmål, men svaret er ofte komplisert. For det som er viktig for pasienten, er ikke alltid det samme som er viktig for systemet. Hvis vi virkelig mener alvor med spørsmålet «Hva er viktig for deg?», må vi tørre å høre svarene – også de som er ubehagelige.

For en pasient kan det som er viktig, være å få time sent på dagen fordi angsten er verst om morgenen. Kanskje var timen satt opp klokken 09:00 for en pasient som er avhengig av en datter i full jobb for å få skyss fra Setesdal? For en annen kan det være å få flere timer samme dag fordi bussbilletten er dyr. For en ungdom kan det være å slippe å sitte i et venterom fullt av voksne, å kunne få en time etter skoletid eller digitalt så det ikke går utover fraværsgrensen, eller muligheten til å ta med en venn? For en pårørende kan det være så enkelt å bli sett og tatt på alvor.

Hvis vi skal løse problemet med uteblivelser, må vi slutte å bare sende ut ordre om oppmøte. Vi må begynne å invitere til dialog. Vi må også minne pasientene på at de faktisk har et valg om å bytte time dersom oppsettet krasjer med hverdagen.

Som representant i brukerutvalget/ungdomsrådet ved Sørlandet Sykehus HF sitter vi noen ganger med en følelse av at vi navigerer i to forskjellige verdener. På den ene siden har vi sykehusets logistikk – en imponerende maskin av koding, effektivitetskrav og medisinske prioriteringer. På den andre siden har vi pasientens hverdag – en hverdag fylt med logistikkutfordringer, frykt, dårlig råd eller kanskje bare en digital postkasse man aldri lærte seg å åpne.

I brukerutvalget og i ungdomsrådet jobber vi for at pasientstemmen skal høres helt inn i styrerommene. Det handler om å fjerne barrierer. Det kan være alt fra bedre skilting på sykehuset til mer forståelige brev i Digipost. Dette innebærer også at systemene våre må være universelt utformet. Ett eksempel er hvordan synshemmede stenges ute ved at systemene ikke er tilgjengelige for de som bruker ekstra skjermleser.

Når vi forstår pasientens mål, øker vi også motivasjonen for å delta i behandlingen. Når livet står i veien for sykehustimen; det er lett å tenke at det handler om slurv eller at folk ikke bryr seg. Men ofte handler det om noe helt annet. Det kan handle om psykisk helse, rus, skam, økonomi, dårlig informasjon, vanskelige brev, lange reiseveier eller frykt for hva legen skal si. Noen har kanskje ikke mobil, pc eller internett. Andre klarer ikke møte alene. Noen har ikke råd til å reise. Og noen har gitt opp.

Når pasienter ikke møter, koster det sykehuset penger. Det er viktig å få frem at det å ikke møte opp faktisk medfører et gebyr som er høyere enn det selve timen koster. Men for pasienten kan det koste mye mer: dårligere helse, mer sykdom og i verste fall at man faller helt ut av behandling.

Det tradisjonelle helsevesenet er rigget for å finne feil og reparere dem. «Hva er galt med deg?» er det naturlige utgangspunktet. Men ved å snu spørsmålet til «Hva er viktig for deg?», endrer vi hele maktbalansen i rommet. For den eldre mannen er det kanskje viktigere å kunne gå til butikken selv, enn at blodtrykket er helt perfekt. For småbarnsforelderen er det kanskje viktigere med en digital time etter leggetid enn å bruke en hel arbeidsdag på reise til Kristiansand eller Arendal. Og for mange er det viktigste av alt å bli møtt som et menneske – ikke som et nummer.

Derfor må spørsmålet «Hva er viktig for deg?» ikke bare bli en kampanje eller en temadag. Det må bli en måte å jobbe på. Det handler om å spørre pasienten: Hva er viktig for deg nå? Hva skal til for at du klarer å møte til timen din? Hva gjør det vanskelig? Hva kan vi gjøre annerledes?

Noen ganger er løsningene enkle: En SMS-påminnelse. En telefon. Mulighet for E-konsultasjon, Samordning av timer. En enklere innkalling. Mulighet for å ha med en person. Små grep kan gjøre stor forskjell. Vi i brukerutvalget og ungdomsrådet ved Sørlandet sykehus mener at helsetjenesten blir bedre når den lages sammen med pasientene, ikke bare for pasientene.

Pasientmedvirkning handler ikke om fine ord i en strategi. Det handler om å lytte, forstå og endre praksis. Når Sørlandet sykehus nå setter dette på dagsordenen, er det et skritt i riktig retning. Men det krever mot. Det krever at legen tør å la pasienten snakke ferdig, og at systemet er fleksibelt nok til å tilpasse seg livene vi faktisk lever.

Min oppfordring til mine medpasienter på Sørlandet er denne: Når du blir spurt «Hva er viktig for deg?», så svar ærlig. Ikke si det du tror legen vil høre. Si det som faktisk betyr noe for din hverdag. For til syvende og sist er spørsmålet ikke bare «Hva er viktig for deg?». Det virkelige spørsmålet er:

Tåler vi å høre svaret – og er vi villige til å gjøre noe med det?

Hvis svaret er ja, kan dette spørsmålet faktisk forandre driften av sykehuset, til det beste for pasienter, pårørende og ansatte, og på sikt føre til økonomisk gevinst og kortere ventelister.