Skolefravær har blitt et økende problem både i grunnskolen og på videregående de siste årene, og flere yngre er mer borte fra skolen enn tidligere.
Når man ser en slik trend i samfunnet, er det grunn til bekymring. Skolefravær fører til utenforskap, og det kan få store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Men hva gjør vi når elevene ikke klarer å gå på skolen?
I det siste har det blitt mer vanlig å snakke om «skolevegring» og «ufrivillig skolefravær». Det handler om barn og unge som i utgangspunktet ønsker å gå på skolen for å lære, men som av ulike grunner ikke klarer å være der. Dette kan starte allerede på barneskolen på småtrinnet. For å kunne hjelpe elevene, er det viktig å anerkjenne at skolefravær er et sammensatt problem.
En del av problemet i dag er at skolen ikke har nok verktøy for å møte alle elevene tidlig nok. Systemet rundt elevene må ha mer kunnskap om ufrivillig skolefravær. Skolen må hjelpe eleven tilbake til skolen, men trenger flere verktøy i verktøykassen enn bare eksponeringsterapi. Alle elever er forskjellige, og noen blir dårligere av denne måten å håndtere problemet på.
Skolefravær vokser til et samfunnsproblem
Denne våren har jeg hatt praksis i Nav, hvor jeg har fått et innblikk i hvordan Kristiansand jobber med å hjelpe unge med arbeid og utdanning. Et av tiltakene her er Jobbskolen, et tilbud for unge som av ulike grunner ikke har fullført vgs. Det er fokus på fellesskap og mestring, og deltakerne samarbeider med veiledere og lærere for å finne en vei videre. Ungdommene kan for eksempel ta opp fag kostnadsfritt, i tillegg til å få hjelp til å finne arbeid og mulighet til å delta på sosiale aktiviteter.
Dette er et eksempel på hvordan man legger forholdene til rette for at flere får mulighet til å fullføre utdanning, fordi man tilpasser for den enkeltes behov. Her mener jeg Kristiansand og Agder kan være til stor inspirasjon. Skal vi klare å favne elevene som ikke klarer å være på skolen, er vi nødt til å satse på slike tilbud.
Men bare tenk hvis vi kunne begynne enda tidligere med en lignende type tilpasning, allerede i grunnskolen. Hva hadde skjedd da?
Hvis vi skaper en skole som er bedre tilpasset den enkeltes behov allerede i grunnskolen, og gir skolen flere verktøy, vil vi lettere kunne hjelpe elevene som har det vanskelig. Da blir det også lettere å fullføre skoleløpet.
Vi kan gjøre mye for at elevene skal ha det bedre: Vi må styrke tiltak med alternative skoleløp, slik at flere unge får flere muligheter til veien videre i livet. Tjenester som BUP, PPT og Nav må også samarbeide mer tverrfaglig.
Men viktigst av alt: hvis vi skal gjøre det bedre for elevene som ikke klarer å være på skolen, må vi starte forebyggingen enda tidligere.



.jpg)





English (US)