Hva har skjedd med partiet jeg en gang så opp til?

Jeg er glad jeg meldte meg ut av KrF da jeg gjorde det, skriver Simen Bondevik. Her er lederen Dag-Inge Ulstein på landsmøtet til partiet i Bergen tidligere i april. Foto: Paul S. Amundsen, NTB

Hva har skjedd med partiet jeg en gang så opp til?

Etter at jeg meldte meg ut av Kristelig Folkeparti (KrF) for fem år siden, har jeg forsøkt å begrense offentlig kritikk av mitt gamle parti. Men etter KrFs landsmøte denne våren, klarer jeg ikke lenger å sitte stille i båten. Hva har skjedd med partiet jeg en gang så opp til?

Jeg meldte meg inn i KrF da jeg var 13 år. Den gang opplevde jeg at partiet sto for den politikken som var viktigst for meg: Offensiv klima- og miljøpolitikk, human asyl- og innvandringspolitikk og sterkt engasjement for å løfte mennesker ut av fattigdom. Et raust og inkluderende sentrumsparti, bygget på verdier som nestekjærlighet og menneskeverd.

Til høyre

Men så tok KrF en ny kurs. Etter retningsvalget i 2019, da partiet valgte å gå i regjering med Fremskrittspartiet, opplevde jeg en tydelig høyredreining i politikken. I 2020 meldte jeg meg ut – og uttalte at KrF var i ferd med å bli et kristenkonservativt parti. Mange mente at jeg tok feil. Etter årets landsmøte er det tydelig at jeg hadde rett.

Det nye partiprogrammet bærer preg av et kulturkonservativt opprør mot det KrF kaller «woke-samfunnet». Mest bekymringsfullt er politikken overfor skeive: Pride-flagg skal forbys på skoler, kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold skal avvikles, og tilgangen til kjønnsbekreftende behandling skal svekkes. Dette er politikk som bryter med nestekjærlighet og menneskeverd – og vil ramme sårbare unge skeive knallhardt.

KrF vil også stramme inn abortloven og gjeninnføre nemndsystemet, samt avskaffe tredelingen av foreldrepermisjonen. Det svekker kvinners rettigheter og likestillingen mellom kjønnene.

Unødvendig

I tillegg neglisjerer partiet flere av Norges nasjonale minoriteter i programmet sitt – et alvorlig signal om manglende kunnskap og vilje til inkludering.

Alle mennesker, uansett bakgrunn, identitet eller livssituasjon, fortjener like rettigheter og muligheter. Når KrF nå velger en politisk kurs som svekker rettighetene til minoriteter, kvinner og skeive, er det ikke bare skuffende – det er urovekkende.

Jeg er glad jeg meldte meg ut av KrF da jeg gjorde det. Norge trenger ikke dette. Vi trenger politikere som står opp for menneskeverd, inkludering og like muligheter for alle.