«Hva nå, Jonas?»

8 hours ago 3

Kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Astri Aas Hansen markerte at Svalbard har vært en del av Norge i 100 år denne uken.
For bare noen uker siden ble kullgruven på Svalbard lagt ned. Statsminsiteren ble møtt med spørsmålet om hva som blir fremtiden på øya.
Turistnæringen blomstrer, men mange gruvearbeiderne vil ikke jobbe i næringa.

– Jeg skjønner at folk bor her på grunn av forskning, men å ha hele livet sitt her? Jeg fatter det ikke, sier Lydia Ernesti (53) til VG.

Sammen med mannen Marc Ernesti (49) og sønnen Frederik Ernesti (12) har hun gått i land i verdens nordligste by.

Cruiseskipet MSC Preziosa rommer 3500 passasjerer. Longyearbyen har i overkant av 2500 innbyggere.

– Vi ville besøke Spitsbergen «once in a lifetime», sier Marc Ernesti.

Familien sier det er den imponerende naturen som har lokket dem 78 grader nord.

– Men akkurat nå er det kanskje ikke så imponerende ... sier Lydia og ler.

Bak dem hviler skyene lavt over fjellene. I lufta er det regn. Familien har reist fra Tyskland til den spektakulære naturen, de kan bare ikke se den i dag.

– Jeg synes det er et helt fantastisk sted. Kanskje ikke det vakreste, men veldig spennende. Det er så annerledes fra vårt hjem, sier 12 år gamle Frederik.

Det nye kullet, eller?

I 100 år har Svalbard vært en del av Norge. Torsdag 14. august besøkte kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justisminister Astri Aas Hansen (Ap) øya for å markere jubilanten.

Det skjer kort tid etter at Gruve 7 på Svalbard stengte. Det som i sin tid var en av grunnene til at Norge fikk suverenitet over øya, er historie.

Nå er det nettopp turister som den tyske familien, og forskning, som folk her oppe skal leve av.

– Fangstmennene som kom hit har gått fra å leve i ønsket isolasjon, til å bli en turistattraksjon, sa sogneprest Siv Limstrand under festforestillingen torsdag kveld.

Noen kaller nedleggelsen av gruvedriften for en historisk tabbe. Andre applauderer det. Mange har bare funnet seg i avgjørelsen, og prøver å se fremover.

– En skam

På vei fra kransenedleggelse ved monumentet for falne gruvearbeidere ble Støre møtt av gruvearbeider og hovedtillitsvalgt for gruveklubben, Rune Mjelde ikledd arbeidsklær og med et skilt der det sto:

«Hva nå, Jonas?»

– Jeg har sagt det i mange år nå; hvis det ikke tas grep så kommer industri og norske arbeidsplasser til å forsvinne fra Svalbard. Når du legger ned industrien, så dør lokalsamfunnet, sier Mjelde til VG.

Han synes forskning er bra, men påpeker at det ikke akkurat skaper mange industriarbeidsplasser.

– Og jobber innen reiseliv og service er det få nordmenn som vil ha. Konkurransen er for stor og dermed blir det dårligere lønninger og arbeidsforhold, sier Mjelde.

De 35 millionene Støre lovet i økt støtte til Longyearbyen da han besøkte øya, kaller Mjelde en dråpe i havet. Gruvearbeideren skulle ønske at det ble åpnet en ny gruve på Svalbard.

– Han kom ikke med noen ting, men det hadde jeg ikke forventet heller, sier Mjelde om statsministeren.

– Jeg synes det er en skam og en skandale at dette skjer på Arbeiderpartiets vakt, at de legger ned industrisamfunnet på Svalbard, sier Mjelde, som selv er medlem i Arbeiderpartiet.

– Men det er jo et miljøaspekt her.

– Er det det? Det er jo helt feil. Kullet herfra blir ikke brukt til brensel, men til å fremstille produkter til stålindustrien. Nå er det jo bare noen andre som overtar det markedet, sier Mjelde.

Støre om gruve: Uaktuelt

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til VG at han vil takke Mjelde.

– Jeg vil å si takk til ham og de andre som har jobbet i gruvene her i 100 år, og har vært fundamentet. Hans budskap til meg er at det enkleste er å åpne en ny gruve, men det kommer ikke til å skje, sier statsministeren.

Kullet som er igjen i Gruve 7 er ikke drivverdig. Det inneholder for høye verdier av svovel. Å åpne en ny gruve vil fort koste en milliard kroner.

– Men det er verdt å lytte til den kompetansen disse har som industriarbeidere. Vi ønsker at det skal være variert næringsliv her på Svalbard. Nå er det forskning, reiseliv, arktiske studier som kan skape et godt levegrunnlag, sier Støre.

– Vi skal også bygge nytt energianlegg på Svalbard og rydde opp her, det er industrielle tema og vi skal ha nær dialog med fagforeningene, fortsetter statsministeren.

Business is booming

Samtidig som gruvebusen må finne seg nye jobber, er det full fest i turistnæringen.

I fjor overnattet nesten 170.000 tusen gjester og rundt 70.000 ankom øya med cruise.

I 2024 bidro cruiseturistene med 361 millioner kroner i lokal omsetning. Med turistskatt vil det bli enda mer penger i kassen.

Hundrevis av turister går langs veien fra cruiseskipet inn til Longyearbyen sentrum dagen VG ankommer.

I sentrum har barnehagen «Kullungen» sett seg nødt til å henge opp et skilt for at ikke turistene skal ta bilder av barna.

Turistene kikker inn vinduer langs veien, handler isbjørn-suvenirer, noen tar en båttur, og så drar de tilbake til skipet og reiser videre.

– Vi gikk en tur inn til sentrum, men jeg syntes det var litt langt å gå, sier passasjer Suzette (80) fra Luxembourg.

Hun står foran skipet og tar seg en velfortjent røyk sammen med ektemannen Joseph (80).

Doris Kastel (70) og Jakob Michael Menzinger (71) har reist helt fra Hamburg.

– Jeg ville se hvordan det var på 78 grader nord. Her er natten dagen og dagen natten, sier Menzinger om midnattssolen og mørketiden.

– Jeg pleide å jobbe nattevakt på sykehus, her må det jo være fantastisk når det er sol på natten, sier Kastel.

Reiser fra øya

Den geopolitiske situasjonen i Arktis har gjort Svalbard til en enda større hotspot, også for journalister.

På restauranten og baren «Kroa» er det ukrainske flagget hengt foran bysten av Lenin. Norges forholdet til Russland, og dermed nabobyen Barentsburg, er totalendret etter at Ukraina ble invadert.

Gruvearbeider Rune Mjelde er en av flere som mener nedleggingen av gruven truer den norske tilstedeværelsen på Svalbard.

For ham er det uaktuelt å jobbe i turistnæringen. Lønnen og arbeidsforholdene er for dårlige, synes han.

Nå skal han være med å rydde opp i Gruve 7. Etter det er fremtiden usikker, slik den også er for andre gruvearbeidere.

– Jeg drar hvis det ikke er arbeid her, sier han til VG.

Selv om gruven er lagt ned, står prosjektene i Longyearbyen i kø: nytt kraftverk, vannforsyning, vedlikehold av bygg. Det kan bety nye arbeidsplasser for gruvearbeiderne.

– Det håper jeg kommer til å skje, men vi må få det oppdraget. Ting går så sakte her oppe. Det skal tenkes på, konsekvensutredes, og da er plutselig ikke noen av gutta igjen på øya lengre, sier Mjelde.

Han legger til:

– Ting må begynne å skje litt raskt.