Hva nå, Venezuela?

«Vi er broen som skjelver,» skrev den kjente venezuelanske poeten Eugenio Montejo en gang.

Og det er mye som skjelver i Venezuela i disse dager. Etter at Nicholas Maduo ble tatt til fange i helgen, er landet inne i en tid preget av usikkerhet og uro.

30 millioner venezuelanere – mange av dem hardt prøvet etter årevis med undertrykkelse og fattigdom – vet ikke hva slags hjemland de vil leve i fremover. Vil regimet overleve? Eller vil det bli hold valg? Hvor involvert vil USA være?

Det finnes en håndfull scenarioer, mener Venezuela-forskere: noen overlappende, andre mer eller mindre sannsynlige.

Scenario 1: Regimet består, men blir mer USA-vennlig

Flere eksperter ser på dette som et av de aller mest sannsynlige scenarioene for Venezuela fremover.

Visepresident Delcy Rodriquez ble raskt utnevnt til fungerende president av landets høyeste rettsinstans etter at Maduro ble tatt til fange. Hun fordømte den amerikanske aksjonen og sa at Venezuela aldri ville bli et «imperiums koloni.»

Men mye tyder på at Rodriquez er mer pragmatisk bak retorikken, og at regimet aller mest er opptatt av egen overlevelse.

Donald Trump sa søndag kveld at Rodriquez ville «betale en veldig stor pris, antakelig større enn Maduro,» hvis hun «ikke gjorde det rette.» Noen timer senere strakte Rodriguez ut en hånd til USA.

– Vi inviterer amerikanske myndigheter til å jobbe sammen på en agenda for samarbeid, sa hun i en uttalelse.

– I hvert fall på mellomlang sikt kan vi se for oss at det autoritære regimet i Venezuela overlever under en ny ledelse, sier Leiv Marsteintredet, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

– Og at det selvfølgelig vil bli mer USA-vennlig. Vi vil se en klar reduksjon av den antiamerikanske retorikken. Regimet har jo vært tuftet på antiamerikanisme.

For Trump-regjeringen vil det trolig være viktig at regimet som styrer i olje- og mineralrike Venezuela vil gi tilgang til naturressurser for amerikanske selskaper. Det vil også være viktig at de tar tilbake venezuelanske migranter som deporteres fra USA, og sørger for stabilitet.

Mens USAs maktbruk og trusler later til å virke, kan det raskt bli en vanskelig balansegang for Rodriguez å styre landet på USAs nåde. Hun må unngå å fremstå som en amerikansk marionett.

– Delcy kommer ikke til å vare lenge hvis hun blir sett på som USAs marionett. Hun er en veldig smart dame. Men jeg tror ikke hun har en så sterk posisjon i denne ganske brede koalisjonen at hun kan tåle å bli sett på som USAs nikkedukke, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Scenario nummer 2: Maktkamp innad i regimet

Et annet relativt realistisk scenario er at Maduro – som har styrt siden Hugo Chávez døde av kreft i 2013 – etterlater et maktvakuum som utvikler seg til å bli en maktkamp internt i regimet.

– Det kan oppstå en eller annen form for maktkamp internt i regimet, som gjør det mer ustabilt, og der ulike fraksjoner begynner å strides. Det kan for eksempel ende opp med interne kupp, sier Marsteintredet.

Regimets toppledelse er blitt kalt en «klubb av fem», ifølge nyhetsbyrået AFP. De bestod av Maduro, hans kone Cilia Flores – som også ble tatt til fange av amerikanerne natt til lørdag – og tre andre mektige skikkelser: Visepresident Delcy Rodriguez, hennes bror Jorge Rodriguez, som er president for nasjonalforsamlingen, og deres rival, innenriksminister Diosdado Cabello.

– Maduro var den som holdt balansen i dette. Når han er borte, hvem vet? sier en anonym diplomatisk kilde i Caracas til nyhetsbyrået.

I tillegg kommer fraksjoner knyttet til hæren og sikkerhetstjenesten, og mektige menn som for eksempel forsvarsminister Vladimir Padrino López eller Ivan Hernandez Dala, general og leder for kontraspionasje.

Scenario nummer 3: Demokratiske reformer

Hverken president Trump eller utenriksminister Marco Rubio snakker tydelig om å innføre demokrati i det søramerikanske landet – eller å presse på for demokratiske reformer.

Da Marco Rubio var gjest på NBCs Meet the Press på søndag, sa han at det var «prematurt» å snakke om å holde valg i Venezuela.

– Det aller viktigste for oss er sikkerheten, tryggheten, velferden og velstanden til USA, sa Marco Rubio til NBC søndag.

Historien fra andre land i andre deler av verden – Afghanistan, Irak, Libya – har vist at det gjerne er lite vellykket å bombe seg til demokrati utenfra. Og USA vil antakelig helst ha et stabilt regime som kan gi oljekontrakter for amerikanske selskaper og færre migranter til amerikansk jord, enn å risikere en potensielt ustabil overgang til demokrati.

– Jeg tror ikke vi ser et nyvalg akkurat i overmorgen. Men det kan jo skje litt lenger ut i løypa, sier Bull.

– Et nyvalg tenker jeg er en stor risiko for USA. For da vet de jo ikke hvem som vinner, hvis valget skal være rettferdig på et visst nivå i hvert fall. Det innebærer jo en risiko.

I demokratiindeksen til The Economist lå Venezuela i fjor på 142. plass av 167 land, mellom Niger og Gabon. Landet ble klassifisert som et autoritært regime.

– Demokratiske reformer er det mest optimistiske scenarioet. Men siden ingen nevner det, hvorfor skal det skje? Men det er jo klart, det er et ikke utenkelig, i hvert fall ikke på mellomlang sikt, sier Marsteintredet.

Grunnloven i Venezuela spesifiserer at dersom presidenten blir permanent borte, så skal det holdes nyvalg innen 30 dager. Så langt har ikke landets øverste rettsinstans – som utnevnte visepresident Rodriguez til fungerende president – sagt at dette er nødvendig.

Andre land kan imidlertid forsøke å påvirke landet i demokratisk retning.

– Vi ser at EU melder seg på og har snakket om at fremtiden må bestemmes av det venezuelanske folket. Her vil andre stater også kunne prøve å pushe på å få dette inn på USA sin agenda når blodtrykket har senket seg litt i Washington, sier Marsteintredet.

Men selv hvis det skulle bli holdt valg, er det ikke sikkert at resultatet blir et mer demokratisk styre. Den venezuelanske regimet har en lang historie der de har trikset med valg. Presidentvalget i 2024 var det opposisjonen som trolig vant, men president Maduro og hans regime satte resultatet til side.

Scenario nummer 4: Opposisjonen kommer på banen

Da det ble kjent at Nicholas Maduro var blitt tatt til fange av amerikanske spesialsoldater natt til lørdag, skrev opposisjonsleder og fredsprisvinner Maria Corina Machado på X at «frihetens time» var kommet.

– I dag er vi klare til ta mandatet vårt og overta makten, skrev hun i en uttalelse, og refererte til at opposisjonen vant presidentvalget i 2024.

I valget ble Machado selv nektet av regimet å stille, men hennes stedfortreder Edmundo Gonzales vant etter alle solemerker valget. Gonzales lever i dag i eksil i Spania. Machado levde lenge i skjul i Venezuela, men tok seg ut av landet for å motta fredsprisen i Oslo i desember. Ennå er hun utenfor landet.

Machado har det siste året forsøkt å blidgjøre Trump og dediserte til og med fredsprisen til ham. Det ser ikke ut til å ha spilt noen rolle, for Trump var tydelig ganske tidlig:

– Hun har ikke støtte eller respekt innad i landet, sa Trump til pressen om Machado på lørdag.

– Det var et litt sånn Zelenskyj-øyeblikk, sier Benedicte Bull.

– Men jeg tror nok at den venezuelanske opposisjonen er vant til å tenke langsiktig.

I et intervju med Fox News på mandag hyllet Machado Trump og sa at hun planlegger å ta seg inn i Venezuela igjen så snart som mulig.

Scenario 5: Langvarig amerikansk involvering

Like etter at Maduro ble tatt til fange, sa president Trump at USA ville «styre» Venezuela. Han har også sagt at han ikke utelukker amerikanske soldater på bakken i landet.

Men retorikken har siden moderert seg, og mye kan tyde på at truslene heller er ment som pressmidler. Med et mellomvalg i november, kan det bli politisk dyrt for Trump – som gikk til valg med løfter om «America first» – å ha et langvarig militært engasjement i utlandet.

Søndag kveld orienterte utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth kongressmedlemmer bak lukkede dører.

– Vi er ikke i krig. Vi har ingen amerikanske styrker i Venezuela, og vi okkuperer ikke landet, sa Representantenes hus-leder Mike Johnson etter brifingen.

– Vi forventer ingen soldater på bakken. Vi forventer ingen direkte involvering på noe slags vis, utover det å tvinge den nye, midlertidige regjeringen, sa han.

Men Demokratene var ikke like overbevist.

– Regimeendring og såkalt nasjonsbygging ender alltid med at USA blir skadelidende. Jeg forlot brifingen med en følelse av at det kan skje igjen, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer.

– Planen deres for amerikansk styre av Venezuela er svak, basert på ønsketenkning og er ikke tilfredsstillende.

Usikre tider

Uansett utfall, går Venezuela usikre tider i møte. Landet har erklært unntakstilstand. Flyktninghjelpen har suspendert arbeidet sitt i landet. Mandag kveld var det rapporter om skuddutveksling og droner over presidentpalasset i Caracas, selv om myndighetene raskt sa at situasjonen var under kontroll.

– Jeg tror mest på at vi får et relativt stabilt, autoritært regimet under Delcy Rodriguez, et regime som er mer USA-vennlig. Litt mindre tror jeg på at det blir maktkamp, men det er ikke usannsynlig. Og det tredje er at vi får valg eller demokratiske reformer, som jeg ser på som det minst sannsynlige i dag. Men det er ikke utenkelig, sier Marsteintredet.

– Og uavhengig av scenario, så er jo dette en veldig usikker situasjon.