Hva skjer når Iran svarer på USAs angrep? Dette er farlig.

KOMMENTAR: Når USA nå har angrepet Iran, har en farlig verden blitt enda farligere. Iran vil svare på angrepet. Spørsmålet er hva som da vil skje.

President Trump, flankert av visepresident Vance, utenriksminister Rubio og forsvarsminister Hegseth, forteller pressen om det amerikanske angrepet mot Irans atomanlegg. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

En av grunnsteinene i den såkalte MAGA-bevegelsen som utgjør kjernevelgerne til president Donald Trump, er motstand mot at USA engassjerer seg militært i andre land. Så seint som fredag klaget Trump på sitt sosiale medum Truth Social over at hans poltiske fiender vil sørge for at han aldri vil få Nobels fredspris. Ikke overraskende mener Trump at han er en soleklar kandidat til prisen hans forgjenger Barack Obama fikk i 2009.

Derfor mente noen analytikere at Trump ville holde igjen også i forhold til Iran. Slik fire av hans forgjengere i Det hvite hus også har valgt å avstå fra å angripe Iran, fordi konsekvensene kan bli både dramatiske og uoverskuelige. Men slik gikk det ikke. Det er ikke utenkelig at Trump har hatt et stort behov for å vise handlekraft etter å ha fått mye kritikk og latterliggjøring for å alltid trekke seg når det blir alvor. Nå kan han bruke Iran også i sine innenrikspolitiske manøvreringer.

Natt til søndag brukte USA sine kraftigste konvensjonelle bomber for å ramme underjordiske anlegg hvor det blir påstått at Iran er i ferd med å anrike uran som kan brukes i atomvåpen.

Etterretningstjenesten i USA har riktignok nylig anslått at det fortsatt er lenge, kanskje tre år, til Iran er i stand til å bygge slike våpen. Men det later til at Trump heller har valgt å høre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som påstår at Iran tvert imot er på rask vei til å bli en atommakt.

Tommel opp fra MAGA

Angrepene mot Iran er trolig også et brudd på folkeretten, uten at dette er noe som verken Israel eller USA bryr seg om. Etter at Trump kom til makten igjen er det den sterkestes rett som gjelder, ikke internasjonale overenskomster.

Det er verdt å merke seg at foreløpige meningsmålinger i USA tyder på at Trumps kjernevelgere har kjøpt budskapet. Et stort flertall av republikanske velgere er enten sterke tilhengere av angrepet, eller litt positive. Dette kan endre seg dersom iranske gjengjeldelsesangrep tar livet av amerikanere, eller hvis dette utvikler seg til en langvarig og kostbar kampanje.

Når USA engasjerer seg miltært, er det også en gavepakke til Netanyahu, som i årevis har argumentert for et angrep mot Iran. Dette vil styrke Netanyahus politiske maktposisjon i Israel, hvor det er stor støtte i befolkningen for en hard linje mot prestestyret i Teheran, som sier at de ønsker å «utslette» Israel.

Atom-trusselen

Ingen rasjonelle mennesker kan synes det ville være en god ting om ekstremistene som styrer Iran skaffet seg atomvåpen. Det er bare å se til et annet terror-regime, Nord-Korea. Det er anslått at diktatoren Kim Jong Un nå har mellom 30 og 40 atomstridshoder til disposisjon, noe som er nok til at landet ikke kan angripes militært uten risiko for en global katastrofe. Et Iran med et tilsvaremde arsenal av atomvåpen vil være ekstremt farlig.

Spørsmålet er om bombetoktene som nå er gjennomført, og de angrepene som vil komme framover, har tatt knekken på Irans atomprogram. Iran er et stort land med 90 millioner innbyggere, og verken Israel eller USA kan si med sikkerhet at de vet hvor alle installasjoner og anlegg befinner seg. Et annet ubehagelig scenario er at Iran, i mangel av egne anlegg, får tilgang til atomvåpen smuglet inn fra Nord-Korea.

Bomber gir ikke demokrati

Det er en risiko for at angrepene vil styrke, snarere enn svekke, det iranske regimet. Akkurat som i Israel kan angrepet samle støtte til det sittende regimet fordi det kjemper mot en ytre fiende.

Er det noe de amerikansk-ledede krigene i Afghanistan, Irak og Libya har demonstrert, er at det er fullstendig umulig å innføre demokrati og menneskerettigheter ved hjelp av bomber og raketter. Hvorfor skulle Iran være et unntak fra den regelen? Både Netanyahu og Trump har snakket om å drepe Irans åndelige leder Ali Khamenei, men det er ikke gitt at dette ville bidra til å svekke regimet. USAs forsvarsminister Pete Hegseth sa på en pressekonferanse søndag at regimeskifte i Iran ikke er et mål for USA. Israel, derimot, har gjentatte ganger oppfordret irans befolkning til å gjøre opprør mot prestestyret. Og natt til mandag underminerte Trump i kjent stil uttalelsene fra sin egen forsvarsminister ved å si at det kanskje handler litt om regimeskifte likevel.

Søndag ettermiddag vedtok den iranske nasjonalforsamlingen å stenge Hormuz-stredet. Utløpet av Den persiske gulf er transportruten for rundt 20 prosent av verdens daglige oljehandel, så en iransk blokkade vil kunne sende oljeprisen til himmels.

Iran vil gjengjelde

Spørsmålet er hva slags reaksjoner en iransk blokkade vil bli møtt med. USA har store militærbaser i Gulfen. Vil USA bruke sin store marine slagkraft til å oppheve en eventuell iransk stengning av Hormuz? Dette øker i så fall risikoen for amerikanske tap, med potensial for en ytterligere tilspissing. Det er også en fare for at land som Saudi-Arabia, som har hamstret amerikanske våpensystemer og er Irans fremste rival i kampen om regionalt herredømme, vil forsøke å utnytte situasjonen.

Irans allierte, i første rekke Kina og Russland, har så langt vært tilbakeholdne. Russland har fordømt det amerikanske angrepet, men ingenting tyder så langt på at de vil engasjere seg direkte i Iran. Og Irans samarbeidspartnere i Gaza (Hamas) og Libanon (Hizbollah) er sterkt svekket av israelske angrep etter oktober 2023. Det betyr ikke at Iran ikke har muligheter til å gjengjelde angrepene. Både med fortsatte konvensjonelle angrep mot mål i Israel og mot USAs militære styrker i Gulfen, og gjennom terrorangrep og sabotasje.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at regjeringen er dypt bekymret over utviklingen, som har potensial til å utløse en storkrig. Angrepene mot Iran har stengt døra for diplomati, i alle fall på kort sikt. Angrepene har gjort en allerede ustabil og farlig situasjon enda farligere.

(Artikkelen ble oppdatert mandag morgen klokken 07.50 med opplysning om Donald Trumps uttalelser om regimeskifte i Iran, som kom på Truth Social natt til mandag)

En av grunnsteinene i den såkalte MAGA-bevegelsen som utgjør kjernevelgerne til president Donald Trump, er motstand mot at USA engassjerer seg militært i andre land. Så seint som fredag klaget Trump på sitt sosiale medum Truth Social over at hans poltiske fiender vil sørge for at han aldri vil få Nobels fredspris. Ikke overraskende mener Trump at han er en soleklar kandidat til prisen hans forgjenger Barack Obama fikk i 2009.

Derfor mente noen analytikere at Trump ville holde igjen også i forhold til Iran. Slik fire av hans forgjengere i Det hvite hus også har valgt å avstå fra å angripe Iran, fordi konsekvensene kan bli både dramatiske og uoverskuelige. Men slik gikk det ikke. Det er ikke utenkelig at Trump har hatt et stort behov for å vise handlekraft etter å ha fått mye kritikk og latterliggjøring for å alltid trekke seg når det blir alvor. Nå kan han bruke Iran også i sine innenrikspolitiske manøvreringer.

Natt til søndag brukte USA sine kraftigste konvensjonelle bomber for å ramme underjordiske anlegg hvor det blir påstått at Iran er i ferd med å anrike uran som kan brukes i atomvåpen.

Etterretningstjenesten i USA har riktignok nylig anslått at det fortsatt er lenge, kanskje tre år, til Iran er i stand til å bygge slike våpen. Men det later til at Trump heller har valgt å høre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som påstår at Iran tvert imot er på rask vei til å bli en atommakt.

Tommel opp fra MAGA

Angrepene mot Iran er trolig også et brudd på folkeretten, uten at dette er noe som verken Israel eller USA bryr seg om. Etter at Trump kom til makten igjen er det den sterkestes rett som gjelder, ikke internasjonale overenskomster.

Det er verdt å merke seg at foreløpige meningsmålinger i USA tyder på at Trumps kjernevelgere har kjøpt budskapet. Et stort flertall av republikanske velgere er enten sterke tilhengere av angrepet, eller litt positive. Dette kan endre seg dersom iranske gjengjeldelsesangrep tar livet av amerikanere, eller hvis dette utvikler seg til en langvarig og kostbar kampanje.

Når USA engasjerer seg miltært, er det også en gavepakke til Netanyahu, som i årevis har argumentert for et angrep mot Iran. Dette vil styrke Netanyahus politiske maktposisjon i Israel, hvor det er stor støtte i befolkningen for en hard linje mot prestestyret i Teheran, som sier at de ønsker å «utslette» Israel.

Atom-trusselen

Ingen rasjonelle mennesker kan synes det ville være en god ting om ekstremistene som styrer Iran skaffet seg atomvåpen. Det er bare å se til et annet terror-regime, Nord-Korea. Det er anslått at diktatoren Kim Jong Un nå har mellom 30 og 40 atomstridshoder til disposisjon, noe som er nok til at landet ikke kan angripes militært uten risiko for en global katastrofe. Et Iran med et tilsvaremde arsenal av atomvåpen vil være ekstremt farlig.

Spørsmålet er om bombetoktene som nå er gjennomført, og de angrepene som vil komme framover, har tatt knekken på Irans atomprogram. Iran er et stort land med 90 millioner innbyggere, og verken Israel eller USA kan si med sikkerhet at de vet hvor alle installasjoner og anlegg befinner seg. Et annet ubehagelig scenario er at Iran, i mangel av egne anlegg, får tilgang til atomvåpen smuglet inn fra Nord-Korea.

Bomber gir ikke demokrati

Det er en risiko for at angrepene vil styrke, snarere enn svekke, det iranske regimet. Akkurat som i Israel kan angrepet samle støtte til det sittende regimet fordi det kjemper mot en ytre fiende.

Er det noe de amerikansk-ledede krigene i Afghanistan, Irak og Libya har demonstrert, er at det er fullstendig umulig å innføre demokrati og menneskerettigheter ved hjelp av bomber og raketter. Hvorfor skulle Iran være et unntak fra den regelen? Både Netanyahu og Trump har snakket om å drepe Irans åndelige leder Ali Khamenei, men det er ikke gitt at dette ville bidra til å svekke regimet. USAs forsvarsminister Pete Hegseth sa på en pressekonferanse søndag at regimeskifte i Iran ikke er et mål for USA. Israel, derimot, har gjentatte ganger oppfordret irans befolkning til å gjøre opprør mot prestestyret. Og natt til mandag underminerte Trump i kjent stil uttalelsene fra sin egen forsvarsminister ved å si at det kanskje handler litt om regimeskifte likevel.

Søndag ettermiddag vedtok den iranske nasjonalforsamlingen å stenge Hormuz-stredet. Utløpet av Den persiske gulf er transportruten for rundt 20 prosent av verdens daglige oljehandel, så en iransk blokkade vil kunne sende oljeprisen til himmels.

Iran vil gjengjelde

Spørsmålet er hva slags reaksjoner en iransk blokkade vil bli møtt med. USA har store militærbaser i Gulfen. Vil USA bruke sin store marine slagkraft til å oppheve en eventuell iransk stengning av Hormuz? Dette øker i så fall risikoen for amerikanske tap, med potensial for en ytterligere tilspissing. Det er også en fare for at land som Saudi-Arabia, som har hamstret amerikanske våpensystemer og er Irans fremste rival i kampen om regionalt herredømme, vil forsøke å utnytte situasjonen.

Irans allierte, i første rekke Kina og Russland, har så langt vært tilbakeholdne. Russland har fordømt det amerikanske angrepet, men ingenting tyder så langt på at de vil engasjere seg direkte i Iran. Og Irans samarbeidspartnere i Gaza (Hamas) og Libanon (Hizbollah) er sterkt svekket av israelske angrep etter oktober 2023. Det betyr ikke at Iran ikke har muligheter til å gjengjelde angrepene. Både med fortsatte konvensjonelle angrep mot mål i Israel og mot USAs militære styrker i Gulfen, og gjennom terrorangrep og sabotasje.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at regjeringen er dypt bekymret over utviklingen, som har potensial til å utløse en storkrig. Angrepene mot Iran har stengt døra for diplomati, i alle fall på kort sikt. Angrepene har gjort en allerede ustabil og farlig situasjon enda farligere.

(Artikkelen ble oppdatert mandag morgen klokken 07.50 med opplysning om Donald Trumps uttalelser om regimeskifte i Iran, som kom på Truth Social natt til mandag)