Hva skjer når KI brukes i krig?

Mange kjente filmer har behandlet menneskets frykt for at roboter og kunstig intelligens skal vende seg mot oss.

I Stanley Kubricks film «2001: en romodyssé» må en astronaut kjempe mot en robot i et romskip.

I Kubricks film adlyder ikke roboten mennesket lenger, den gjør det roboten mener er best for seg.

Hvorvidt kunstig intelligens og roboter vil vende seg mot oss mennesker er fremdeles tvilsomt.

Men det slagmarkene i Ukraina, Russland, Palestina og Iran har vist oss, er at mennesker nå bruker KI til å drepe hverandre.

Ikke veldig utbredt

Det har skjedd en endring i hvordan KI blir brukt i krig de siste årene.

Det forteller Elke Schwarz, som er professor i politisk teori ved Queen Mary Universitetet i London og har skrevet bok om etikken rundt kunstig intelligens i krigføring. NRK møtte Schwarz da hun var i Oslo forrige uke.

Før ble KI i militæret kun brukt til oversettelse, hjelpe med logistikk og vedlikeholde fly, biler og våpen, forteller hun.

Nå kan soldater bruke KI for å rådføre seg om beslutningene de tar i en krigssituasjon. KI kan også brukes for å gjøre våpen autonome.

– Ved å bruke KI på denne måten kan man øke tempoet og oppskalere krigføringen.

Disse systemene er fremdeles spekulative og er ikke utbredt enda, men vi ser en økning i bruken, understreker professoren.

«Hvor er pappa?»

I starten av krigen i Gaza gikk noen etterretningsoffiserer fra det israelske militæret ut og fortalte at Israel brukte KI-systemet «Lavender» i sin krigføring på Gazastripen.

«Lavender» hjalp israelerne med å identifisere (og potensielt feilidentifisere) titalls tusen Hamaskrigere. Systemet analyserte alt fra folks sosiale medier, helsedata til bevegelsesdata.

Systemet kunne foreslå tusenvis av potensielle militære mål hver dag. Noen ganger har operatøren bare sekunder til å bestemme seg for å angripe eller ikke, forteller Schwarz.

– Det blir et kvasi-autonomt system der mennesket som fyrer av våpenet har veldig lite tid til å bestemme seg.

Dette er den første konflikten der vi vet med sikkerhet at KI har blitt brukt for å ta valg om angrep, sier Schwarz.

Ifølge tall fra menneskerettighetsorganisasjonen Oxfam, ble 250 mennesker drept daglig i begynnelsen av krigen.

Dette tallet er høyere enn noen annen større konflikt de siste årene.

«Wheres Daddy?» eller «Hvor er pappa?» var et KI-system Israel brukte for å følge etter Hamas-soldater når de gikk hjem til husene deres, for så å ta livet deres av dem i familiens nærvær, forteller Schwarz.

– Bruken av KI har sannsynligvis gjort at flere mennesker ble drept i de første øyeblikkene av krigen i Gaza, sier professoren.

1000 mål truffet på 24 timer

– Antall mål USA har truffet i Iran er mye større enn i tidligere kriger.
Det sier Paul Muzor, global teknologikorrespondent for The New York Times, til NRK.

Han forteller NRK at kunstig intelligens er i hjertet av USAs krigføring i Iran. Admiral Brad Cooper, som leder USAs sentralkommando, har sagt at KI har vært til stor hjelp i krigen i Iran.

Over 1000 militære mål i Iran ble truffet i løpet av de første 24 timene av USA og Israels «epic fury» operasjon.

40 lederskikkelser i Iran ble drept på krigens første dag, ifølge IDF. Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei var blant disse.

Schwarz mener at hastigheten av angrepene peker på at KI er involvert, men at det er vanskelig å si hva som var KI og ikke.

Droner som kan ta egne valg

Som vi har sett i Palestina og Iran, kan KI brukes til å øke tempoet i krigen ved å gi råd til soldatene.

Men med autonome våpen kan soldater nå bruke KI til å utføre deler av angrepene for seg.

Bildet viser autonome testdroner under en demonstrasjon av dronemottiltak av den sveitsiske hæren i Hinterrhein, Sveits, 17. desember 2025

Foto: Ennio Leanza / AFP / NTB

Teknologien er ikke utbredt, sier Schwarz. Men den har blitt brukt på slagmarken i Ukraina.

For å unngå at russerne forstyrrer signalet mellom dronen og soldaten som styrer, kan ukrainerne bruke delvis autonome droner.

De kan gi dronen et militært mål, så klarer den å kjøre dit og angripe på egen hånd, skriver The New York Times.

– Autonome droner og KI i krigføring åpner spørsmål om ansvar, sier Schwarz.

Vi har alltid hatt et menneske som vi kan holde ansvarlig på om noe går galt i krig. Hvis den posisjonen blir borte, er det vanskelig å peke på den ansvarlige, mener professoren.

En barneskole som ligger i den lille byen Minab sør i Iran, ble angrepet om morgenen lørdag 28. februar. Ingen har enda tatt på seg ansvaret for angrepet.

Foto: NTB / AFP / REUTERS

Schwarz frykter at det blir mer sannsynlig at fæle ting skjer om ingen holdes ansvarlig.

Til retten om etikk og autonome våpen

Denne uken åpnet det en rettssak i USA om nettopp autonome våpen.

KI-selskapet Anthropic har tatt det amerikanske forsvarsdepartementet til retten. De vil ikke la det amerikanske militæret bruke deres systemer til å utvikle autonome våpen, eller til å overvåke amerikanske borgere.

USA skal ha fortsatt å bruke Anthropic til å analysere etterretning i krigen i Iran, har kilder fra det amerikanske forsvaret sagt til The New York Times.

Kommet for å bli

Fra den ukrainske slagmarken kan de nå rapportere at de første væpnede, delvis selvstyrte militærrobotene (UGVer) har vært sendt ut i strid.

Robotene er delvis autonome: De beveger seg på egen hånd med en Kalasjnikov på ryggen. De kan observere og merke en fiende, men kan ikke skyte selv.

Disse robotene skal ha klart å ta russiske soldater til krigsfanger og kjempet mot russiske krigsroboter, ifølge BBC.

Robotene kan nå områder en soldat hadde vært for redd til å gå selv, fortalte den ukrainske soldaten Oleksandr Afanasiev BBC.

KI i krigføringen har kommet for å bli, mener Schwarz. Og ser vi mot Silicon Valley i USA vil ikke utviklingen av nye KI-systemer og autonome våpen ta gå ned med det første.

Paul Muzor forteller at investeringen i KI-systemer og autonome våpen, i selskaper som Palantir, har økt i Silicon Valley.

Ifølge Defence News ble det investert mer penger i ny forsvarsteknologi enn noen gang i 2025.

Vil ikke krige mot mennesker

Med Stanley Kubricks film i bakhodet, kan det virke skremmende at det kjører ekte KI-assisterte roboter med kalasjnikover på ryggen i Ukraina.

Men Schwarz mener at vi ikke trenger å bekymre oss for at KI vil gå til krig mot oss mennesker en dag.

Hun frykter at KI i krig kan bidra til å øke tempoet og omfanget på krigføring, og gjøre det vanskeligere å stille folk til ansvar for krigshandlinger.

– Det vi skal være redde for er mennesker som bruker teknologi for å gjøre krigføring enklere og mer utbredt. og at mennesker kan gjemme seg bak roboter for å unngå å ta ansvar for krig.

Interessert i mer utenriksstoff?