Hva skjer når vi slutter å møte uenighet med nysgjerrighet?

Den siste uka har vi sett en rekke reaksjoner på uttalelsen fra Rød Ungdom sin leder, Alexandra Fredwall, og hennes påstander om abort i et intervju med Nettavisen. Flere store og små innholdsskapere har uttalt seg om saken, og det er tydelig at diskusjonen har vekket sterke følelser på begge sider.

Retten til å reagere og ytre seg er selvfølgelig essensielt og helt nødvendig i et reelt demokrati. Likevel er det viktig å merke seg at debatten mer eller mindre har eskalert, og i økende grad utviklet seg til flere former for personangrep – ikke bare mot Fredwall alene, men også blant de ulike innholdsskaperne som har valgt å uttale seg om saken.

Som ung samfunnsdebattant må jeg si jeg er bekymret for utviklingen av debattklima når jeg ser på disse videoene. Det er spesielt urovekkende å åpne kommentarfeltet og se hvor langt personer velger å gå – ikke bare unge, men også godt voksne mennesker som ofte gjemmer seg bak anonyme brukere.

Når fokuset i en debatt begynner å handle mer om hvem som er flinkest til å latterliggjøre motparten, så er det på høy tide å våkne opp. Dette er en skummel utvikling som krever handling. Ikke fra politikerne eller myndighetene alene, men fra samfunnet generelt.

Vi lever i en verden som allerede står overfor uro og polarisering. Det siste vi trenger er enda flere splittelser. Til tross for at Norge fremdeles stiller sterkt på demokratiindeksen, er det viktig å merke seg at en topprangering ikke alltid betyr at vi har knekt koden og løst alle problemene. Statistikk viser at 40 % av unge ikke tør å ytre meningene sine. Dette er et urovekkende tall som jeg frykter kan bli enda mørkere hvis debattkulturen på sosiale medier ikke endrer seg.

Hva vil skje med demokratiet i framtida når frykten for å ytre seg blir sterkere enn viljen til å delta? Uansett hvor frustrerende motpartens holdninger kan være, så er det en prinsippsak å både følge og respektere de ulike spillereglene som legger til rette for et sunt debattklima.

Å respektere motpartens rett til å ytre seg er bærebjelken i et reelt demokrati. Istedenfor å provosere – vis nysgjerrighet og still spørsmål. Å prøve å forstå motparten er ikke en svakhet, men en lærdom som først og fremst vil gagne en selv på mange måter. Og la oss være ærlige, et usunt debattklima er noe vi ser på begge sider – noe som er enormt viktig å anerkjenne.

Det er aldri for seint å snu, men likevel er det på tide å gjøre et opprør mot en ukultur som jeg frykter kan koste oss ytringsfriheten. Vi kan fortsatt velge en bedre debattkultur, men da må vi begynne med oss selv og ta ansvar for hvordan vi møter hverandre – også når vi er uenige.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.